Foreldretvist

Foreldretvist?

Noen ganger tar samliv slutt, og man velger å flytte fra hverandre, separeres eller søke skilsmisse. For par med ett eller flere felles barn, er det mange beslutninger som må tas for å gjøre den nye hverdagen så bra som mulig for barnet. Særlig må man ta stilling til følgende tre spørsmål:

1. Hvor skal barn bo fast?
2. Hvilket samvær skal barna ha med den andre forelderen?
3. Skal foreldrene ha felles foreldreansvar?

Dessverre er det ikke alltid slik at foreldrene kommer til enighet. Når saken bringes til domstolen, har vi en foreldretvist (tidligere kalt barnefordelingssak).

Advokatfirmaet Frøy sine familierettsadvokater har spesialisert seg på barneloven og har lang erfaring med bistand i foreldretvistsaker. Hos oss kan du få en innledende samtale med en av våre erfarne advokater.

Hos oss kan du få en innledende samtale med en av våre erfarne advokater.

Plikter ved samlivsbrudd

Ved samlivsbrudd har foreldrene plikt til å møte en time på familievernkontoret for å drøfte spørsmål om fast bosted, samvær og foreldreansvar. Dersom de ikke bringer saken inn for domstolen, har foreldrene avtalefrihet. Man kan ta utgangspunkt i en standard foreldresamarbeidsavtale (også kalt samværsavtale), som Foreldresamarbeidsavtalen på bufdir.no.

Dette kan du lese mer om på hjemmesiden til familievernkontoret i Asker og Bærum eller Oslo.

Barnefordeling

Barnefordeling skal alltid være sentrert rundt hva som er i barnets beste interesse. Det handler om å opprettholde en sunn og stabil tilværelse for barnet, både emosjonelt og praktisk. Les mer om barnefordeling ved skilsmisse.

Hvor skal barnet ha fast bosted?

Ved samlivsbrudd må det bestemmes hvor barnet skal ha fast bosted. Skal barnet bo fast hos en av foreldrene, er det denne som velger barnets folkeregistrerte adresse, barnehage, SFO og fritidsaktiviteter.

Foreldrene kan også avtale delt fast bosted, der begge foreldre tar avgjørelser i fellesskap. Da kan ikke endringer skje før begge samtykker. Delt fast bosted påvirker også hvordan barnebidrag beregnes. Det er viktig å nevne at barnet kun kan ha én folkeregistrert adresse, selv når delt fast bosted avtales.

Bestemmes det at barnet skal ha ett fast bosted, skal den andre forelderen likevel som regel ha samvær med barnet.

Den europeiske menneskerettskonvensjon sier nemlig at barn og forelder har rett til kontakt dersom dette er til barnets beste. Samværsforelderen kan under samværet bestemme barnets mat, påkledning, leggetid, venner, lekser, tilsyn og stell.

Foreldreansvar

Lovens utgangspunktet er at begge foreldre har foreldreansvar. Dersom dette ikke er til barnets beste kan foreldrene avtale, eller retten kan beslutte, at en av foreldrene skal ha foreldreansvaret alene. Foreldre med foreldreansvar har rett til å bestemme blant annet barnets navn, søknad og utstedelse av pass, planlagt medisinsk behandling, flytting utenlands og medlemskap i trossamfunn.

Månedlig barnebidrag fra forelderen

Barnet har rett på månedlig barnebidrag fra forelderen det ikke bor fast hos. Hvor stort barnebidraget skal være, kan foreldrene selv bestemme. NAV kan også fastsette bidraget dersom en av foreldrene ber om det. Da beregnet bidraget på bakgrunn av blant annet inntekt og avtalt antall dager overnattingssamvær. Bidragskalkulatoren gir en foreløpig beregning.

Samvær – hvilke faktorer bør vurderes?

I dag er det svært vanlig at barn bor like mye hos begge foreldrene – en «50/50-fordeling». Det er riktignok ikke alltid en slik ordning er det beste for barnet. Både foreldre og domstol skal ta hensyn til flere faktorer i avgjørelser om samvær.

For barn under skolealder må det vurderes hvem barnet er nærest. Spesielt barn under tre år er sårbare ved langt fravær fra forelderen de er tettest knyttet til. Psykologforeningen har kommet med noen anbefalinger for samværsordninger for barn under tre år.

En grundig vurdering av samvær

Dersom en av foreldrene har utfordringer med rus, manglende omsorgsevne eller utsetter barnet for fysisk eller psykisk vold, trengs det en grundig vurdering av samvær. Her har foreldrene ofte ulike meninger. Behandles saken av retten, oppnevnes det en psykolog som bistår i disse spørsmålene.

I noen tilfeller er det ikke til barnets beste å ha samvær med en forelder alene. Da kan domstolen beslutte at barn og forelder skal ha samvær med tilsyn.

Har foreldrene flere barn, oppstår spørsmålet om hvorvidt søsknene skal bo sammen. Rettspraksis vises at søskenkontakt vektlegges av domstolen; søskenflokker splittes i utgangspunktet ikke. Dette fordi det gir god sosial trening å tilbringe tid med søsken. Søskenrelasjonen er dessuten ofte en stabil og trygg base for utforskning av sosiale strategier.

Foreldretvist

Når par med felles barn flytter fra hverandre, ønsker de fleste å finne løsninger som er til barnets beste. For mange er det likevel vanskelig å enes om de viktige spørsmålene om bosted, samvær og foreldreansvar. En foreldretvist kan tas til domstolen for bistand i tilfeller der man ikke klarer å komme til enighet.

Blir ikke foreldrene enige på familievernkontoret, er det vanlig at de først oppsøker hver sin advokat. Advokaten kan avgjøre om det er grunnlag for ytterligere forhandlinger mellom partene, eller om forhold tilsier at saken bør sendes til domstolen. Er det usikkerhet om en forelders omsorgsevne, er det ofte til barnets beste at saken sendes til domstolen raskt.

En gyldig meklingsattest

For at man skal kunne bringe en sak inn for domstolen, må man ha en gyldig meklingsattest. Man får en meklingsattest som er gyldig i seks måneder etter timen på familievernkontoret.

Domstolen har ulike måter å håndtere en foreldretvist på, men skal alltid påse at avgjørelsene er til barnets beste. En foreldretvist løses gjerne etter konflikt- og forsoningsmodellen, der målet er å hjelpe foreldrene med å komme til enighet. Det arrangeres opptil tre rettsmøter. Ulike løsninger testes, før en langsiktig avtale fremforhandles. Dette fungerer ofte godt fordi domstolen har myndighet til å oppnevne en sakkyndig psykolog, betalt av det offentlige. Psykologen observerer samspill og gjennomfører samtaler med foreldre og barn hjemme.

I noen tilfeller er det best egnet med vanlig hovedforhandling der det avsies en dom. Forsoningsmodellen skal blant annet ikke benyttes i saker der det er fare for at barnet blir utsatt for psykisk eller fysisk vold – her oppnevnes en sakkyndig som skal utrede dette grundig.

Barnets rett til å bli hørt i en foreldretvist

Den europeiske menneskerettskonvensjon sier at barnet har rett til å si sin mening og bli hørt. Dersom en foreldretvist skal avgjøres av domstolen, har barn over syv år en ubetinget rett til å bli hørt. Etter at barnet er fylt 12 år, skal dets mening tillegges stor vekt. I spørsmål der barnet er i stand til å gjøre seg opp en mening, skal barnet også høres før det er fylt syv år.

I en foreldretvist observerer man ofte at barnet forsøker å være lojal mot begge foreldrene. Barnet har også rett til å velge å ikke uttale seg i saken.

Hva kan våre advokater bistå med?

Spesialisering og erfaring er nødvendig for å sikre god håndtering av en foreldretvist. Frøy har dyktige familierettsadvokater som har spesialisert seg på barneloven. Vi har lang erfaring med bistand i foreldretvistsaker, og hjelper deg gjerne med din foreldretvist.

Samlivsbrudd medfører ofte at en eller begge foreldrene opplever en krise. Våre advokater passer alltid på å ivareta alle involverte på en god måte.

Kontakt oss gjerne for en uformell prat.