Skilsmisse og separasjon

Prosessen ved søknad om skilsmisse og separasjon

En ektefelle som ikke ønsker å fortsette samlivet kan kreve separasjon/skilsmisse. En søknad om separasjon/skilsmisse sendes til statsforvalteren, enten digitalt eller på papir. Alle over 18 år kan være vitne. Vitnene må kunne bekrefte at det er ektefellene som har signert søknaden etter at ektefellen har signert. I en søknad om skilsmisse må vitnene også gi en erklæring om at ektefellene har bodd fra hverandre. Statsforvalteren gir deretter en separasjonsbevilling eller en skilsmissebevilling.

En separasjon blir uten rettsvirkning dersom ektefellene fortsetter eller gjenopptar samlivet. Hver av ektefellene kan kreve skilsmisse når de har vært separert med bevilling i minst ett år. Hvis samlivet har vært brutt i minst to år kan hver av ektefellene kreve skilsmisse, selv om de ikke har fått separasjonsbevilling.

Ektefeller med felles barn

Ektefeller med felles barn under 16 år, skal møte til mekling på familievernkontoret før separasjonssøknaden sendes til statsforvalteren. Formålet med meklingen er å komme fram til en avtale om foreldreansvar, hvor barnet eller barna skal bo fast og samværsrett. Det skal legges vekt på hva som vil være den beste ordningen for barnet/barna.

Begge ektefellene kan kreve separasjon og skilsmisse, og en ektefelle som ikke å ønsker å separeres/skilles kan ikke motsette seg dette.

Hva er en separasjon?

En separasjonsperiode skal være en prøveperiode hvor man får anledning til å tenke grundig gjennom om man ønsker å skilles. En separasjon kan reverseres, ved at samlivet gjenopptas. I separasjonsperioden er man fremdeles formelt sett gift, og kan f.eks ikke gifte seg igjen. En skilsmisse er derimot endelig og kan ikke reverseres. Når ektefellene er skilt kan de inngå nytt ekteskap.

Skifteoppgjør etter en skilsmisse

Skifteoppgjør vil si fordeling av verdier og gjeld etter en seperasjon eller skilsmisse.

De verdiene og den gjelden som ektefellene har på det såkalte «skjæringstidspunktet» må deles mellom ektefellene. Skjæringstidspunktet er som hovedregelen da begjæring om separasjon eller skilsmisse kom inn til statsforvalteren eller da samlivet ble brutt, dersom dette skjedde først. Etter skjæringstidspunktet har ikke lengre ektefellene felles økonomi og gjensidig plikt til å forsørge hverandre. Hver ektefelle beholder egne lønnsinntekter.

Felleseie eller særeie

Verdier som ektefellene hadde før de giftet seg, eller verdier de har mottatt i arv eller gave under ekteskapet, kan imidlertid kreves holdt utenfor likedelingen. Dette kalles «skjevdeling», og likner mye på særeie. Verdiene må imidlertid være i behold. Hvis en av ektefellen f.eks eide en bil før man giftet seg, og bilen senere er kondemnert, kan man ikke kreve skjevdeling av noen verdier, fordi bilen ikke eksisterer.

Ektefellene kan imidlertid ha særeie, enten fordi de har bestemt dette i ektepakt eller fordi de har mottatt gaver/arv og det er satt som betingelse for gaven/arven at den skal være mottakerens særeie. En ektefelle som har særeie beholder særeiegjenstandene uavkortet etter et samlivsbrudd. Man kan ha helt eller delvis særeie. Ved delvis særeie er noen gjenstander særeie, og resten av verdiene er felleseie.

Gjeld

Ektefellene har ansvaret for betaling av egen gjeld under ekteskapet, og fortsetter å hefte for denne etter samlivsbruddet.

Noen ganger har ektefellene tatt opp lån sammen (som f.eks boliglån), eller er av andre grunner ansvarlig for gjeld sammen. De fortsetter å være ansvarlig for denne gjelden overfor kreditor( f.eks banken), også etter separasjonen, frem til lånet er innfridd. Et boliglån blir innfridd når boligen blir solgt, eller hvis en av ektefellene overtar boligen, og boliggjelden. I praksis overtar ikke ektefellen det gamle boliglånet, men ektefellen må ta opp et nytt lån, som brukes til å innfri det gamle boliglånet som begge er ansvarlige for å betjene.

Felles bolig

I skifteoppgjøret må det avklares om felles bolig eies av den ene eller begge i fellesskap, og i så fall hvor stor eierandel hver av ektefellene har. Da får det betydning om ektefellene har felleseie eller særeie, og om en av ektefellene har betalt kjøpesummen med verdier som kan kreves skjevdelt.

I ekteskapsloven § 67 er det regler for ektefellenes rett til å overta felles bolig og innbo. Når særlige grunner taler for det, kan en ektefelle uten hensyn til tidligere eierforhold kreve å overta fast eiendom eller andel av fast eiendom som utelukkende eller hovedsakelig har tjent til felles bolig, hvis ikke den andre har odelsrett eller den er ervervet fra hans eller hennes slekt ved arv eller gave.

Er du i en separasjon og trenger profesjonell? Kontakt oss for en innledende samtale.