Familierett

familierett lov

Hva er familierett?

Familieretten behandler tradisjonelt rettsreglene om ekteskapet og forholdet mellom barn og foreldre (herunder adoptivbarn). Familiemønsteret er i stadig utvikling, og familieretten omfatter nå også samboerforhold. Familieretten har dessuten fått en ny dimensjon ved at personer av samme kjønn fra 1. januar 2009 kan inngå ekteskap.

Ulike lover som regulerer familielivet

Familielivet er regulert av diverse lover, og nedenfor følger en oversikt over de mest sentrale lovene:

Ektefeller – ekteskapsloven:

I ekteskapsloven er det regler om inngåelse og oppløsning av ekteskap og bidrag og pensjon etter separasjon og skilsmisse. Den omhandler videre reglene om ektefellenes formuesforhold i ekteskapet, herunder ektefellenes gjensidige underholdsplikt, inngåelse av ektepakter og hvordan formuen skal deles ved ekteskapets oppløsning. Se ekteskapsloven (LOV-1991-07-04-47).

Ekteskapsloven regulerer det økonomiske forholdet mellom ektefellene under ekteskapet, og reglene for deling av formuen ved separasjon og skilsmisse. Ektefeller har en gjensidig underholdsplikt overfor hverandre mens de er gift, i motsetning til samboere som ikke har en slik plikt.

Hvis ektefeller skal gjøre avtaler seg imellom, må disse avtalen gjøres i ektepakts form for at de skal være gyldige, jf ekteskapsloven § 42. Hovedreglen er at ektefeller har felleseie, dvs at verdier som er skapt under ekteskapet deles likt mellom ektefellene ved et separasjon. Hvis ektefeller ønsker en annen løsning, må de avtale helt eller delvis særeie i en ektepakt.

familierett familie

Ekteskapsloven kapittel 15 omhandler oppgjøret ved den ene ektefellens død, herunder forholdet mellom den gjenlevende ektefellen og avdødes arvinger. Arveloven har også regler om formuesdelingen ved den ene ektefelles død. I arveloven står reglene for ektefeller som sitter i uskiftet bo og hvilke rettigheter ektefeller har til å arve etter hverandre.

Samboere

Det finnes ikke en egen lov for samboere, som tilsvarer ekteskapsloven for ektefeller. Samboere må derfor i større grad ta ansvaret for å avtale rimelige og rettferdige løsninger selv, ved f.eks et samlivsbrudd. Samboere oppfordres til å lage samboeravtaler som regulerer fordeling av verdiene ved et samlivsbrudd. Det er ikke noe formkrav for samboeravtalene, i motsetning til ektefeller som må gjøre avtaler i ektepakts form.

For samboere er hovedreglen at hver av samboerne beholder de verdiene de hadde med seg inn i samboerforholdet, og verdiene de har skapt under samboerforholdet, ved et samlivsbrudd. Verdiene må være i behold ved samlivsbruddet. Hver samboer beholder egen gjeld. Hvis en av samboerne har brukt inntektene på de daglige utgiftene, og den andre f.eks har spart lønnsinntekter og kjøpt en bil, er hovedregelen at samboeren som har kjøpt bilen beholder den, mens den samboeren som har dekket løpende utgifter ikke får noen kompensasjon. Det kan gjøres unntak fra disse hovedreglene. Det økonomiske oppgjøret for samboere har klare likehetstrekk med det som foretas når ektefellene har fullstendig særeie.

Vi har en egen lov for samboere som regulerer et begrenset rettsområde for samboerne. Det er lov om rett til felles bolig og innbo når husstandsfelleskap opphører (husstandsfellesskapsloven). Se LOV-2019-06-14-21 for mer informasjon.

§ 3 er den mest sentrale bestemmelsen i loven. Der står det om når en av partene kan overta rettigheter til deres felles hjem etter en samlivsbrudd.

Samboere eier ofte gjenstander sammen, og den generelle sameieloven gjelder også for dem. Se sameieloven LOV-2015-09-04-91

Barneloven

Barneloven regulerer forholdet mellom barn og foreldre, jf LOV-1981-04-08-7.

barnerett barn barnas rettigheter

I barneloven er det bl.a regler om farskapssaker, fødselsmeldinger og foreldres oppfostningsplikt for barna. De viktigste reglene i loven er imidlertid reglene om hvor barna skal bo fast etter et samlivsbrudd og reglene om foreldreansvar.

Hovedregelen er at foreldre har felles foreldreansvar for barna etter et samlivsbrudd. Foreldrene kan avtale at barnet skal bo fast hos begge eller hos en av dem. Den som barnet ikke bor fast hos har som hovedregel rett til samvær. I barneloven § 43 står det hva såkalt «vanlig samvær» innebærer. Det gir samværsforeldren rett til å være sammen med barnet en ettermiddag i uken med overnatting, annenhver helg, til sammen tre uker i sommerferien, og annenhver høst-, jule-, vinter- og påskeferie.

Det er en gjennomgående prinsipp i barneloven, at foreldrene og retten, ved avgjørelser skal legge hovedvekt på hva som er barnets beste.

Barnefordeling

Barnefordeling skal alltid være sentrert rundt hva som er i barnets beste interesse. Det handler om å opprettholde en sunn og stabil tilværelse for barnet, både emosjonelt og praktisk. Les mer om barnefordeling ved skilsmisse.

Når bør man kontakte advokat?

Ved et samlivsbrudd skal man ofte fordele betydelige verdier mellom ektefeller/samboere, og det kan være hensiktsmessig å kontakte advokat for å vite hvordan verdiene vil bli fordelt i henhold til gjeldende lover og regler. Uansett fordeles alle verdiene som ektefellene/samboerne har, enten de er store eller små, og fordelingen er derfor viktig for den enkelte. For å unngå konflikter ønsker mange ektefeller/samboere å følge gjelde regler for deling, og det trenger mange hjelp til. Det blir mindre konflikter hvis man prinsipielt følger de regler som lovgiver /rettspraksis har lagt til grunn.

Oppgjør etter samboere, som ikke har samboeravtaler, er normalt komplisert. Da må deling ofte skje etter ulovfestede prinsipper, og det kan samboerne trenge hjelp til.

Ektefeller bør også kontakte advokat hvis det er aktuelt å utarbeide en ektepakt. I ektepakten skal det krysses av for ulike alternativer for formuesordningen, og det er ikke så lett for personer uten juridisk kunnskap å forstå hvilke alternativer man kan velge mellom. Avkrysningen får stor betydning for ektefellene.

Mange samboere trenger hjelp når de skal lage samboeravtaler. Det er ikke alltid samboere klarer å forutse hvilke problemstillinger som vil komme ved et samlivsbrudd. Som eksempel nevnes hvem som har rett til å overta de ulike gjenstandene ved et brudd, og fastsettelse av eierbrøk. Hvis samboerne har ulik egenkapital ved f.eks kjøp av felles bolig, og de skal være felles ansvarlig for betaling på boliglån under samlivet, kan det være vanskelig å fastsette eierbrøken.

Trenger du profesjonell bistand? Kontakt oss gjerne for en innledende samtale.

Kontakt oss i dag for en innledende samtale

"*" obligatorisk felt

Elisabeth Lein

Hurtigkontakt

Ønsker du at vi skal kontakte deg? Fyll ut navn og nummer under, så kontakter vi deg.

"*" obligatorisk felt