Utlegg i ideell andel av bolig – LB-2020-16074

Spørsmålet om kreditor har rett til å ta utlegg i en ektefelles ideelle andel av felles bolig, er stadig aktuelt.

Lagmannsretten behandlet nylig en sak om utlegg i ideell andel av boligeiendom og ideell andel av salgssum for en utskilt eiendom.

B hadde pådratt seg gjeld, og hovedspørsmålet for retten var om det var grunnlag for å ta beslag i Bs ideelle andel av felles bolig.

Eierforholdet mellom ektefellene D og B måtte derfor avklares. Partene hadde forut for ekteskapet en samboerkontrakt som behandlet formuesforholdet mellom dem ved kjøp av felles bolig. D lånte B penger til egenkapital, og avtalen redegjorde for hvordan det skulle forholde seg mellom dem dersom B ikke betalte lånet tilbake. Boligen var gjort til Ds særeie ved ektepakt og det var notert at bestemmelsene i samboerkontrakten gjaldt selv om ekteskap var inngått.

Lagmannsretten kom til at boligen var i sameie mellom partene i 2012, men fordi B ikke tilbakebetalte lånet, ble hele boligen overskjøtet på D i 2015 i henhold til samboerkontrakten.

Lagmannsretten måtte derfor ta stilling til om overføringen sto seg overfor Bs kreditorer og om den særlige rettsvernsregel for gaver mellom ektefeller i ekteskapsloven § 55, jf. § 50 kom til anvendelse.

Ekteskapsloven § 50 sier at «gaver mellom ektefeller må skje ved ektepakt for å være gyldige». Etter § 55 må ektepakten tinglyses for å få rettsvern mot ektefellenes kreditorer. Bakgrunnen for disse reglene er av hensyn til kreditorene og faren for kreditorsvik ved å overføre eiendom til ektefellen for å unngå at det tas utlegg. Overdragelsen mellom D og B var ikke gjort ved ektepakt. Spørsmålet for lagmannsretten var derfor om overføringen egentlig var en gave mellom ektefellene slik at kreditorene kunne ta utlegg i eiendommen.

Etter juridisk teori og rettspraksis defineres «gave» som en formuesforskyvning. Etter en vurdering av Bs økonomiske situasjon og andre forhold, kom lagmannsretten til at samboeravtalen mellom B og D var en «forretningsmessig avtale» og at overføringen derfor ikke var en gave mellom ektefeller. Bakgrunnen for dette er at både B og D hadde behov for en rettslig regulering av situasjonen før de giftet seg ettersom de begge hadde særkullsbarn. Dette gjorde seg spesielt gjeldende når det kun var en av partene som hadde tilgjengelig kapital til å oppfylle egenkapitalkravet ved kjøp av felles bolig.

Heller ikke det forhold at prisstigning ikke var tatt hensyn til ved tilbakeføring eller at B ble stående som låntaker, ga grunnlag for å si at overføringen hadde gavehensikt.

Subsidiært behandlet lagmannsretten spørsmålet om B hadde opparbeidet seg en eierandel ved å være solidarisk ansvarlig for boliglånet. Dette ble besvart avkreftende.

Konklusjonen ble dermed at kreditor ikke kunne ta beslag i Bs ideelle andel av felles bolig.

Dommen belyser viktigheten av å ha samboerkontrakt og at det i noen tilfeller kan være en svært god sikkerhet å ha klare avtaler om økonomiske forhold slik som lån mellom partene.

Økonomi er ikke det mest romantiske temaet for samboere og ektefeller, men det er viktig å bli enige om eierforhold og andre økonomiske forhold når man fremdeles er venner.

Kanskje det er på tide å ta den vanskelige, men viktige samtalen?

Advokatfirmaet Frøysaa & Bjørkgård har nylig opprettet flere pakkeløsninger, og bistår gjerne med å finne den løsningen som passer deres situasjon.

Ta kontakt for en uforpliktende prat!

Kontakt oss i dag på vår digitale møtebooker