);

Har du et pengekrav?

Et pengekrav hos en som ikke betaler kan inndrives etter tvangsfullbyrdelseslovens regler. Utlegg er et ledd i tvangsinndrivelse av pengekrav, og er et helt grunnleggende verktøy i tvangsinndrivelsen.

Utlegg eller utleggspant innebærer at den som har penger til gode, får sikkerhet i skyldnerens eiendeler eller oppgjør via trekk i utestående krav skyldneren har. Utlegget stiftes ved myndighetenes hjelp. Får en pantesikkerhet, kan de pantesikrede eiendelene senere bli solgt av namsmyndighetene slik at den som har penger til gode får oppgjør ved hjelp av de pengene salget innbringer.


Hvordan får du et utlegg

Det er den som har et krav på penger mot en annen som kan få utlegg. Kravet må være forfalt og være misligholdt. Før en kan få utlegg, må det videre foreligge et såkalt tvangskraftig tvangsgrunnlag. Dette innebærer at det må være konstatert på en sikker måte at det foreligger et krav. En påstand er ikke nok. Kravet må være sannsynliggjort med mer enn 50% sannsynlighetsovervekt.

De i praksis viktigste tvangsgrunnlagene for utlegg er dom fra norsk domstol, (herunder Forliksrådet), voldgiftsdom, rettsforlik for norsk domstol, eller gjeldsbrev som lyder på en bestemt pengesum og som inneholder vedtakelse om at gjelden kan inndrives uten søksmål (såkalte eksigible gjeldsbrev). Det er strenge formkrav knyttet til opprettelsen av et slikt gjeldsbrev. Skyldnerens underskrift må bl.a. være bekreftet av to myndige vitner. (Se tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2)


Et tvangskraftig tvangsgrunnlag

Tvangsgrunnlaget må også være tvangskraftig. For dommer innebærer det at de må være rettskraftige, slik at de ikke lenger kan ankes. Dette vil være tilfelle når ankefristen er ute uten at det er gitt inn anke eller når saken er avgjort av den øverste rettsinstansen (Høyesterett). Også voldgiftsdommer og rettsforlik er først tvangskraftige når de er rettskraftige (ikke lenger kan ankes). En eventuell oppfyllelsesfrist som er satt i dommen eller forliket må dessuten være inntrådt.

For dommer er det et viktig unntak i tvangsfullbyrdelsesloven § 4-12, annet ledd. Når oppfyllelsesfristen i dommen har gått ut, kan det begjæres utlegg selv om dommen ikke er rettskraftig. Utlegg kan avverges ved at skyldneren stiller sikkerhet. Regelen innebærer at den som har penger til gode og har vunnet frem i domstolene kan få sikkerhet selv om skyldneren velger å anke dommen.


Når kan det tas utlegg

For eksigible gjeldsbrev kan det begjæres utlegg når to uker er gått etter at saksøkeren har sendt skriftlig varsel til saksøkte.

Det kan tas utlegg i alle skyldnerens eiendeler i den utstrekning lov om fordringshaveres dekningsrett kapitel 2 hjemler adgang til beslag, som for eksempel i fast eiendom. Loven gir skyldneren et visst vern mot beslag i personlige eiendeler som klær og nødvendig innbo, og han og hans familie skal sikres tak over hodet. Vernet er likevel ikke til hinder for utlegg i fast eiendom som kan omsettes til dekning av skyldnerens gjeld. Skyldneren vil da måtte nøye seg med et rimeligere boalternativ, som en leid leilighet.

Begjæring om utlegg fremsettes normalt for namsmannen der saksøkte bor, og gjøres på eget skjema. Hvis namsmannen finner at begjæringen om utlegg kan tas til følge, forelegges begjæringen skyldneren med en frist på to uker til å uttale seg. Namsmannen avgjør deretter om det skal holdes utleggsforretning. Avgjørelser kan påklages til tingretten.

Beslutter namsmannen å holde utleggsforretning, holdes denne normalt der skyldneren bor eller der skyldneren driver sin virksomhet. Utleggsforretningen innledes med at namsmannen oppfordrer skyldneren til å betale saksøkerens krav med saksomkostninger. Namsmannen har plikt til å ta imot betaling eller avdrag på saksøkerens vegne når det tilbys. Skyldneren skal gis anledning til å uttale seg om hva det skal tas utlegg i. Utleggsforretningen avsluttes ved at namsmannen treffer en beslutning om hva det skal tas utlegg i, og dette føres inn i en protokoll før namsmannen verdsetter de gjenstandene det tas utlegg i. Er det ikke noe det kan tas utlegg i, blir beslutningen som føres inn i protokollen ”Intet til utlegg”. Partene kan klage til tingretten over namsmannens avgjørelse under utleggsforretningen.


Utlegg i fast eiendom

Gis det utlegg i fast eiendom i form av utleggspant sørger Namsmannen for at dette registreres i grunnboken hos Kartverket. Pant innebærer at den som har fått utleggspant får en fortrinnsrett i forhold til andre kreditorer i eiendommen. Skyldneren beholder foreløpig besittelsen av eiendommen, men saksøker som har oppnådd registrert utleggspant, kan begjære tvangsdekning etter tvangsfullbyrdelsesloven. Det må da først gå to uker etter at underretning om utlegget ble sendt saksøkte. Tvangsgrunnlaget må videre være tvangskraftig. Var tvangsgrunnlaget en dom, må denne være rettskraftig før det kan begjæres tvangsdekning.

Tingretten avgjør på grunnlag av hva som antas å gi størst utbytte om et tvangssalg skal gjennomføres med bistand av en medhjelper som for eksempel en eiendomsmegler, eller om det skal gjennomføres ved en auksjon holdt av namsmyndigheten. På bakgrunn av oppnådd kjøpesum fordeles denne etter panthavernes prioritet i henhold til grunnboken.

Det kan være en vanskelig og lang prosess å nå frem med et pengekrav. Spør oss gjerne om råd. Vi har kompetanse og lang erfaring med å bistå på alle trinnene av inndrivelse av pengekrav.

Vår kompetanse er verdi for deg – ta kontakt med en av våre advokater for å høre om hvordan vi kan hjelpe deg i din situasjon.

Advokatfirmaet Frøysaa & Bjørkgård AS – Alltid tett !

 

Ta kontakt med oss

Hos oss er vi tett på klienten, kompetansen og regionen. Vi hjelper deg med alt fra små og store problemer. Ta kontakt med oss for en uformell prat.