Utlegg i falt arv

Kan kreditor ta beslag i arv?

En skyldners kreditor har som utgangspunktet anledning til å ta utlegg og dermed beslag i arv som skyldneren har mottatt (falt arv). Dette følger av dekningsloven § 2-2 om kreditors beslagsrett i skyldnerens eiendeler, der bestemmelsen tolkes slik at det også kan tas utlegg i falt arv. Dette gjelder både ved en kreditors forfølgning og ved konkurs (fellesforfølgning). 

En enkeltforfølgende kreditor kan imidlertid ikke etablere utlegg i ventende arv (før arvefallet, som er sammenfallende med dødsfallstidspunktet). En kommende arving kan heller ikke selge eller pantsette ventende arv, jf. arveloven § 44. Før arvefallet har arvingen ingen sikkerhet for at det vil bli noe å arve eller hvor mye man eventuelt arver, og det oppstår ikke noe krav på arv på arvingens (skyldnerens) hånd som namsmannen kan etablere utlegg i til fordel for en kreditor.  

Avslag på arv

Etter dødsfallet, men før avdødes bo er skiftet, så kan det ved enkeltforfølgning kun tas utlegg i den andel arvingen har rett til i boet. Mot dette har en arving anledning til å gi avslag på falt arv og arveloven § 74 har egne bestemmelser om dette. Dersom arvingen avslår hele eller deler av arven etter arvelaters død, så strykes arvingen fra arvetavlen. Arven skal da fordeles tilsvarende som om arvingen var død før arven falt. Dette innebærer at dersom vedkommende som avslår arv har egne barn (livsarvinger), så vil den avslåtte arven fordeles likt mellom vedkommende sine barn. Om den som avslår arv ikke har livsarvinger, så har vedkommende større anledning til å selv bestemme hvem som skal motta den avslåtte arven, for eksempel til fordel for en annen medarving (bror eller søster). Et slikt avslag på arv må respekteres av namsmannen og kreditorene.

Arv under pågående konkursbehandling

Ved pågående konkurs vil den arv som tilfaller skyldneren gå inn i boet, jf. dekningsloven 

§ 2-12. Bestemmelsens annet ledd har imidlertid en særregel om at skyldneren kan avslå arv også i den tid konkursbehandlingen pågår. På denne måten vil midlene kunne unntas fra kreditorenes dekning. 

Avkall på arv

Etter arveloven § 45 kan en arving kan også gi avkall på arv, noe som innebærer at vedkommende selv bestemmer at denne, enten helt eller delvis, ikke senere skal motta sin ellers kommende og rettmessige arv fra arvelater. Det å gi avkall på arv er et forhold som gjøres mens arvelater er i live, mens avslag på arv skjer etter at dødsfallet har funnet sted. 

Når må et avslag på arv gjøres gjeldende?

Både ved avkall på ventende arv og avslag på arv, så vil ikke kreditor kunne ta beslag i de arvede midler, men hvor lang tid etter dødsfallet har en kreditor for å ta stilling til et eventuelt avslag på arv? Dette spørsmålet ble nylig problematisert i Agder lagmannsrett i sak LA-2020-87118.

Saken reiste spørsmål om skyldnerens avslag på falt arv kunne gjøres gjeldende i forhold til kreditorer som allerede hadde fått utlegg i arvelodden. Lagmannsretten kom til at avslaget slik forholdene var, ikke kunne gjøres gjeldende mot kreditorene. 

Lagmannsretten vurderte skyldnerens rett til å gi avslag på falt arv konkret, og kom til at denne adgangen ikke kunne gjelde ubegrenset. Lagmannsretten viste til at lovverket ikke oppstilte en konkret tidsfrist for en skyldner til å beslutte å gi avslag på falt arv, men dersom han hadde tiltrådt arven, så kunne han etter lagmannsrettens oppfatning heller ikke lenger gi avslag på den med virkning for kreditorene. Lagmannsretten viste blant annet til det tidligere lovutvalget som i relasjon til konkurstilfellene hadde uttalt at:

«Adgangen til å gi avkall bør imidlertid bare stå åpen en kort tid, tilstrekkelig til at skyldneren kan få anledning til å overveie sitt standpunkt. Man har foreslått fire uker fra arvelaterens død eller fra det tidspunkt da skyldneren fikk kjennskap til sin arverett, jfr. tilsvarende frist etter DU § 5-3 om omstøtelse av avkall på arv. Det må følge av materielle regler at hvor arvingen har tiltrådt arven, kan han ikke lenger gi avkall på den. Fire ukers fristen vil derfor bare gjelde fullt ut hvor skyldneren ikke har tiltrådt arven, f. eks. ved å avgi gjeldsovertagelseserklæring, noe skyldneren vil kunne gjøre også under konkurs.»

Er arven tiltrådt? 

Ved den konkrete vurderingen av om vedkommende hadde tiltrådt arven, så la retten vekt på at avslaget først ble foretatt cirka to år etter arvefallet og ett år etter det siste utlegget ble tatt. Skyldneren hadde tatt aktiv del i bobehandlingen. Vedkommende hadde begjært offentlig skifte og deltatt i skiftetvister. I saken la lagmannsretten særlig vekt på at skyldneren hadde brukt arveloddet i forhandlinger med en av kreditorene ved å true med å gi avslag på arv hvis kreditoren ikke godtok et mindre beløp som endelig oppgjør for kravet. Han måtte derved anses å ha tiltrådt arven, og kreditorenes beslag stod seg. 

Kunne arvelater likevel ha forhindret at arven skulle gå til dekning til arvingens kreditorer? Reglene om private beslagsforbud i dekningsloven kap. 3 åpner for at arv på nærmere vilkår kan unndras kreditors beslagsrett. 

Advokatfirmaet Frøysaa & Bjørkgård AS er tett på kompetansen. Har du spørsmål knyttet til arv, kreditors beslagsrett eller eventuelle private beslagsforbud, så ta kontakt med oss for en uforpliktende samtale. Advokatfirmaet Frøysaa & Bjørkgård AS – alltid tett på!  

Kontakt oss i dag på vår digitale møtebooker