Ulike arvesituasjoner når en av foreldrene dør

Det er mange ulike spørsmål som dukker opp når en av foreldrene faller fra. Livsarvingenes (arvelaters barn) rett til arv og størrelsen på arv, avhenger av om mor eller far hadde andre arvinger, for eksempel ektefelle eller livsarvinger fra andre forhold. Det er med andre ord mors eller fars familieforhold ved dødsfallet som avgjør livsarvingenes arverettslige stilling. Nedenfor følger en kort gjennomgang av ulike arvesituasjoner under punkt 2, men først noen begreper som benyttes i arveretten under punkt 1.

  1. Begreper
  1. Felleseie, særeie og dødsbo

Felleseie og særeie er betegnelsen på formuesordningen mellom ektefellene. Denne sondringen får betydning når en gift person dør. Felleseiet skal deles med en halvpart til dødsboet og en halvpart til den gjenlevende ektefellen. Med dødsboet menes alt det som den avdøde etterlater seg av formuesverdier fratrukket gjeld. Hadde avdøde særeie, tilhører det fullt og helt dødsboet og skal deles mellom avdødes arvinger på lik linje med avdødes andel av felleseiet.

  1. Livsarvinger

Avdødes nærmeste slektsarvinger er arvelaterens barn og kalles i arveloven for avdødes livsarvinger.

  1. Pliktdelsarv for livsarvinger

Livsarvingenes arverett er gitt et særlig vern overfor arvelaters- mor eller fars- testamentariske disposisjoner, såkalt pliktdelsarv. Pliktdelsarven utgjør til sammen 2/3 av hver av foreldrenes etterlatte formue, men kan i et testament begrenses til et minstebeløp på 1 million kroner fra hver av dem til hvert barn eller barns linje. I den nye arveloven som trer i kraft fra nyttår (01.01.2021) er dette minstebeløpet endret til 15G (grunnbeløp). Den resterende 1/3 eller det som er fastsatt utover minstebeløp i et testament, kan mor eller far testamentere til hvem de vil.

  1. Arv til avdødes gjenlevende ektefelle

Det er bestemt i arveloven at avdødes ektefelle har arverett til en fjerdepart av arveformuen når det er livsarvinger etter arvelateren. Ektefellearven skal likevel alltid arve minst 4 ganger folketrygdens grunnbeløp (4G) på dødsfallstiden når avdøde har livsarvinger. Denne “minstearven” fører til at avdødes gjenlevende ektefelle blir enearving hvis dødsboets nettoformue er på 4G eller mindre. Denne minstearven kan ikke begrenses ved testament. Dette kan i noen situasjoner hvor dødsboet er lite, føre til at livsarvingene ikke mottar noe arv fra sin mor eller far overhodet.

  • Arvesituasjoner

2.1 Kjernefamilie – mor og far var gift og hadde felles barn

Hvis mor og far var gift med hverandre og hadde felleseie ved den enes død, har gjenlevende rett til å beholde hele avdødes dødsbo i såkalt “uskifte”. Det betyr at livsarvingene i utgangspunktet først har rett til å kreve sin farsarv når uskiftet opphører, senest ved gjenlevendes død. Retten til uskifte opphører likevel hvis gjenlevende gifter seg på nytt.  I så tilfelle skal gjenlevende ha sin en halvpart av boet som eierandel i tillegg til ektefellearven etter avdøde.

Gjenlevende kan disponere over uskifteboet som en eier uten noen særlige begrensinger. Gjenlevende trenger bare samtykke fra livsarvingene dersom vedkommende vil gi bort fast eiendom eller gi uforholdsmessig store gaver fra boet.

Hadde avdøde særeie, er hovedregelen at gjenlevende bare kan beholde særeiet i uskifte dersom livsarvingene samtykker. Samtykke er ikke nødvendig dersom mor og far har bestemt i ektepakt at den gjenlevende kan sitte i uskiftet bo med særeie. Det er på den annen side ikke noe til hinder for at særeiet blir skiftet etter førstavdødes død, mens gjenlevende beholder felleseiet i uskifte.

2.2 Avdøde hadde livsarvinger fra et tidligere forhold

Hadde avdøde livsarvinger fra et tidligere forhold, såkalte særkullsbarn, må disse barna samtykke i at gjenlevende ektefelle sitter i uskiftet bo. Hvis de ikke gjør det, må gjenlevende skifte med særkullsbarna. Gjenlevende kan beholde resten av boet uskiftet med barna vedkommende hadde felles med avdøde. 

2.3 Mor eller far var gift på nytt 

Var far eller mor gift med en annen person da vedkommende døde, har denne ektefellen arverett som gjenlevende ektefelle. Ønsker gjenlevende og sitte i uskiftet bo med avdødes livsarvinger (særkullsbarn), må de samtykke. I de fleste situasjoner er et slikt samtykke ikke å anbefale. Det bør skiftes relativt raskt for å unngå kompliserte skifteoppgjør på et senere tidspunkt og kanskje mange år etter at førstavdøde gikk bort. Vær oppmerksom på at gjenlevende ektefelle kan bli enearving på bekostning av avdødes livsarvinger dersom dødsboet bare kan dekke ektefelles lovbestemte minstearv som ektefelle.

2.4 Mor eller far var gjenlevende ektefelle

Hvis avdøde satt i uskiftet bo etter tidligere avdød ektefelle, blir vanligvis halvparten av vedkommendes dødsbo å anse som arv fra den først avdøde ektefellen til hennes eller hans arvinger, og den andre halvparten arv fra sist avdøde til hennes eller hans arvinger. I så tilfelle beregnes ikke arv fra førstavdøde til sistavdødes dødsbo før arven skal fordeles. Boet må skiftes like etter sist avdødes død.

2.5 Mor eller far satt i et skiftet bo

Hvis mor eller far hadde skiftet boet etter sin tidligere avdøde ektefelle

skal alt hun eller han etterlater seg, gå som arv til hennes eller hans livsarvinger (barn) og eventuelle testamentsarvinger. Boet må skiftes straks etter mor eller fars død. 

Minstearven til mor eller fars gjenlevende ektefelle har nemlig sterkere vern enn pliktdelsarven til livsarvingene.

                                    ********************

Arveoppgjør kan være relativt enkle, men de kan også være kompliserte og gjenstand for mange spørsmål. Særlig kan de arveoppgjørene hvor ikke mor eller far var gift med den samme ektefellen gjennom hele livet eller hadde barn fra andre forhold være vanskelige.

Vår kompetanse er verdi for deg – ta kontakt med en av våre advokater for å høre om hvordan vi kan hjelpe deg i din situasjon.

Advokatfirmaet Frøysaa & Bjørkgård AS – Alltid tett på!

Kontakt oss i dag på vår digitale møtebooker