Styreansvar

Det har ikke manglet på fokus på styremedlemmenes personlige erstatningsansvar i aksjeselskaper de senere årene. Vi har også publisert flere artikler om dette. Vi erfarer likevel at det blant mange aktører, også advokater, er en oppfatning om at personlig styreansvar er noe som inntrer automatisk, typisk hvis en kreditor taper penger når et aksjeselskap går konkurs. Dette bygger nok på en misforståelse, og det er heldigvis ikke slik, og det skal det heller ikke være. Dessverre opplever vi likevel at misforståelsen skaper unødvendige tvister og gale resultater. Mange styremedlemmer blir også dessverre så engstelige for ansvar at de ikke tør å gjøre den jobben de er satt til skikkelig. Det kan gjøre at selskapene og samfunnet går glipp av verdiskapning.

Det er helt grunnleggende for virksomhet drevet gjennom et aksjeselskap at den alminnelige ansvarsbegrensningen i aksjeloven § 1-2 gjelder. Denne ansvarsbegrensningen innebærer at alle som innretter seg med aksjeselskap aksepterer risikoen det medfører og at man ikke kan skjære igjennom begrensningen ved å holde personene bak selskapet ansvarlig for dets forpliktelser. Risikoen innebærer at aktører av og til lider tap. Selv om dette kan ramme hardt i enkelttilfeller, er dette helt grunnleggende i forretningslivet og for verdiskapningen vi trenger i samfunnet. 

Utover visse særlige unntak foreligger det ikke generell hjemmel for å holde styremedlemmer solidarisk med aksjeselskapet. Skal det likevel være grunnlag for personlig ansvar for de som opptrer i egenskap av verv for selskapet, må det derfor et særskilt rettsgrunnlag til.  

For at et styremedlem skal kunne ilegges ansvar forutsetter det at alle de tre hovedvilkårene for personlig erstatningsansvar må være oppfylt. 

  • Styremedlemmet må ha opptrådt uaktsomt gjennom brudd på sine plikter
  • Det må ha oppstått et økonomisk tap 
  • Det må være adekvat årsakssammenheng mellom uaktsomheten og tapet. 

I tillegg vil et erstatningsansvar og eventuelt omfang også forutsettes av og påvirkes av forhold som f.eks:

  • Skadelidtes egen skyld og opptreden
  • Skadelidtes aksept av risiko
  • Skadelidtes medvirkning 
  • Skadelidtes tapsbegrensningsplikt 

Det er i det hele tatt en forholdsvis vid og grundig helhetsvurdering som skal gjøres, og det er langt unna en slik automatikk i dette som mange synes å tro. 

Dette kommer også særlig opp som tematikk der et selskap over tid har hatt sviktende økonomi, og i en periode har drevet virksomhet etter at insolvens har inntrådt, og selskapet teknisk sett er konkurs. Selskap har da en plikt til å opplyse sine kreditorer og forbindelser om de økonomiske vanslighetene. Det vil imidlertid for de fleste medføre kroken på døren, og av gode grunner er det mange som vurderer det slik at selskapet ikke skal gi opplysninger om sviktende økonomi i de tilfellene der man har konkret grunn til å tro at man kan redde bedriften og arbeidsplassene fra konkurs. Det er ingen tvil om at selskapet da pådrar seg et erstatningsansvar, men gjør også personene i styret det? Nei, ikke nødvendigvis. Fordi det nettopp heller ikke i slike situasjoner er et én til én forhold mellom selskapets ansvar og styremedlemmenes personlige ansvar for selskapets forpliktelser. 

Rettsutviklingen om styreansvar har nok vært preget at det har vært litt «på moten», og man kan av og til få følelsen av at også domstolene litt lett har landet på personlig ansvar uten å gjennomgå vilkårene konkret i alle sakene. Heldigvis kan det se ut som det store antallet styreansvarssaker dette har resultert i gjør at vi også får flere og flere eksempler på at domstolene faktisk trekker opp disse veldig sentrale og viktige grensene på en god og riktig måte. 

En dom av 23. mars 2021 fra Agder lagmannsrett er et illustrerende eksempel på nettopp dette på en god måte, og bekrefter at det ikke er tvil om de rettslige forutsetningene som gjelder. Lagmannsretten frifant personen som hadde vært styreleder for et krav fra det aktuelle aksjeselskapets kontraktspart. Lagmannsrettens omgjorde tingrettens dom, som hadde landet på det motsatte resultatet og dømt personen til å betale erstatning med over kr 2,5 mill. Dette viser at det er en uheldig rettslig risiko for styremedlemmer for at domstolene ikke alltid lander på det riktige resultatet i disse sakene. 

Vi jobber med styreansvar på daglig basis, og følger rettsutviklingen nøye. Vi holder jevnlig kundeseminarer om styreansvar, og vi er også engasjert som kursholder for å oppdatere andre advokater innen emnet. Har du innspill til oss om eksempler vi bør vite om eller du ønsker å diskutere en sak, setter vi pris på å bli kontaktet.