Skilsmisseprosess – Fra seperasjon til skilsmisse

En skilsmisseprosess kan være både vond og inngripende. Ofte er det barn involvert, og svært ofte står begge parter overfor en helt ny økonomisk virkelighet. I denne «skilsmisseguiden» skal vi se nærmere på selve skilsmisseprosessen; hvordan man går frem, tidsperspektivet og hvilke rettigheter og plikter som oppstår.

SKILSMISSE TRINN FOR TRINN

Det følger av ekteskapsloven § 19 at et ekteskap kan oppløses på fire måter:

  • Etter forutgående separasjon
  • Uten separasjon etter minst 2 års avbrutt samliv
  • På grunnlag av vold eller tvangsekteskap
  • Fordi ekteskapet ikke lovlig kunne vært inngått.

Vi skal gjennomgå disse alternativene etter tur.

Skilsmisse etter separasjon – ekteskapsloven § 20

Dersom den ene eller begge ektefellene ikke lenger ønsker å bo sammen, kan de i fellesskap eller hver for seg søke fylkesmannen om separasjon. Dette er den vanligste og normalt den raskeste veien til å oppnå skilsmisse.

Søknaden skal sendes til fylkesmannen i det fylket der partene sist bodde sammen, eller der den ene parten nå bor.  Separasjon kan altså søkes av ektefellene i fellesskap, men det er tilstrekkelig at bare en av partene søker det. Fylkesmannen vil da utstede en bevilling, altså en tillatelse, til separasjon.

Separasjonen gjelder fra bevillingens dato. Ektefellene kan da endre sivilstatus til «separert», noe som eksempelvis kan få betydning for skattlegging og fradrag.

Etter minst 1 års gyldig separasjon kan hver av partene kreve skilsmisse – dette betyr at partene ikke trenger å være enige om å gå fra hverandre, med andre ord er det slik at ekteskapet kan bli oppløst mot den ene ektefellens vilje.

Hva ligger i kravet om atskillelse?

I separasjonskravet ligger at det må kunne underbygges at partene faktisk ikke lenger bor sammen, altså at de økonomisk og praktisk har innrettet seg i henhold til separasjonen. Det kan likevel være en flytende overgang. En såkalt «avviklingsperiode» på ca. 2 måneder, for eksempel for å ordne med salg av felles bolig, ordne med nytt arbeidssted eller lignende, aksepteres.

En praktisk og enkel måte å føre bevis for samlivsbrudd på, er å vise til at adresseendring er innmeldt til folkeregisteret. Avtalt samvær med barn og lignende kan også tjene til bevis, men ingen av disse vil i seg selv nødvendigvis være avgjørende.

Vær oppmerksom på at om ektefellene bor fra hverandre av naturlige årsaker på grunn av arbeid, studier eller lignende, så innebærer ikke det i seg selv at kravet til avbrutt samliv er oppfylt.

I praksis, særlig dersom ektefellene har inngitt felles separasjonsbegjæring og er enige om separasjonen, så vil nok ikke det kravet by på så store utfordringer.

Det er imidlertid viktig å merke seg at dersom partene gjenopptar samlivet, så avbrytes også separasjonen. Det gjøres likevel unntak for at man i en kortere periode forsøker å bo sammen igjen. En lengre periode enn 2 måneder må normalt begrunnes konkret – aktuelle momenter kan være sykdom, tvang eller lignende.

De rettsvirkningene som inntrer ved separasjon (se nærmere om dette nedenfor), opphører ved gjenopptatt samliv, og man må da «begynne på nytt» med ny separasjonssøknad eller ny dokumentasjon for samlivsbrudd.

Tvungen mekling, ekteskapsloven § 26

Ektefeller med felles barn under 16 år er forpliktet til å møte til mekling før saken bringes inn til retten eller fylkesmannen. Mekling er altså nødvendig før bevilling om separasjon eller skilsmisse gis. Formålet med meglingen er å prøve å få partene til å bli enige om foreldreansvar, samværsrett, fast bostedsadresse osv. Det er barnets beste som står sentralt. 

Ektefellene plikter å møte personlig, og det skal bevitnes at mekling er forsøkt.

Mekling kreves derimot ikke dersom saken allerede er brakt inn for retten med påstand om skilsmisse etter § 23 eller oppløsning etter § 24, se nedenfor om disse bestemmelsene.

Separasjonssøknadens inngivelse

Rent praktisk kan separasjon kreves ved at et søknadsskjema fylles ut digitalt på fylkesmannens hjemmesider, se https://www.fylkesmannen.no/Folk-og-samfunn/Separasjon-og-skilsmisse/ – det er altså ikke lenger nødvendig å fylle ut og sende inn søknadsskjema på papir. Det er heller ikke nødvendig å oppgi noen årsak til separasjonsønsket, men vigselsattest og eventuell meglingsattest må vedlegges.

Dersom søknaden ikke er signert av begge ektefellene, vil fylkesmannen kontakte den som ikke har signert søknadsskjemaet og be om underskrift. Hvis denne ektefellen fremdeles ikke ønsker å skrive under, vil separasjon eller skilsmisse allikevel bli forkynt for ham eller henne. Saken vil da bli sendt til forkynning gjennom namsmannen, noe som medfører at det tar lengre tid før endelig bevilgning kan gis.

Rettsvirkningene av separasjon

De sentrale rettsvirkningene av separasjon er som allerede nevnt at det gir adgang til skilsmisse etter ett år.

Separasjon gir også rett til å kreve deling av boet, og eventuelle avtaler om rådighetsinnskrenkninger i særeie faller bort.  For eksempel gjelder dette forbud mot salg av felles bolig jf. ekteskapsloven § 32 og av vanlig innbo jf. § 33, men altså bare i den grad det er særeie.

En annen praktisk virkning er også at retten til å sitte i uskifte etter arveloven bortfaller. På samme måte bortfaller rett til forsikringsutbetaling etter forsikringsavtaleloven.

Forbudet mot gjengifte etter ekteskapsloven § 4 består likevel helt frem til skilsmissen, og opphevelse av dette forbudet er også den viktigste rettsvirkning av selve skilsmissen i de tilfellene der den innvilges etter forutgående separasjon.

Det er likevel verdt å merke seg at en tinglyst ektepakt ikke kan slettes før ekteskapet er opphørt ved skilsmisse – den kan altså ikke slettes ved separasjon.

Skilsmisse uten separasjon ved 2 års samlivsbrudd, ekteskapsloven § 22

Dersom partene ikke ønsker eller ikke har behov for å gå veien om separasjon, kan hver av ektefellene likevel kreve skilsmisse hvis samlivsbruddet har vart i minst 2 år.

I disse tilfellene kan man ikke legge separasjonsbevillingen til grunn for en skilsmissebevilling, og fylkesmannen vil derfor kreve klarhet for at minst én av ektefellene anser samlivet for å være brutt. Også i disse tilfellene gis det dispensasjon for kortere forsøk på å gjenoppta samlivet – toårsfristen avbrytes med andre ord ikke ved slike forsøk på å «redde ekteskapet».

Bortsett fra de rettsvirkningene som følger av separasjonen og som det er vist til ovenfor, er det normalt ikke så store praktiske forskjeller på skilsmisse etter separasjon og etter samlivsbrudd. Dersom ektefellene ganske enkelt blir enige om å gå hvert til sitt og dele det som deles skal, så kan det være like enkelt å ordne med skilsmissebevillingen en gang etter at minstetiden for samlivsbrudd er oppnådd.

Merk at det ikke er noe krav om at man er enig om fordeling av formue, barnebidrag og lignende for at skilsmissebevilling kan bli gitt.  

Også søknad om skilsmisse ved samlivsbrudd kan inngis digitalt. Det er likevel slik at søker eller søkernes underskrift(er) må bekreftes av to vitner over 18 år. Denne løsningen er foreløpig ikke digital, slik at signert vitnebekreftelsen på lastes opp. Selve erklæringen finnes imidlertid på fylkesmannen.no.

Det er som nevnt fylkesmannen som normalt gir separasjon og skilsmisse. Avgjørelsen skal likevel treffes av domstolene i enkelte tilfeller, så som oppløsning av ekteskap etter § 23 og § 24 (se nedenfor) eller når partene er uenige om at vilkårene for skilsmisse etter samlivsbrudd er oppfylt.

Merk at virkningene av separasjon eller skilsmisse ikke inntrer før klageadgangen er uttømt eller dommen er rettskraftig. 

Umiddelbar skilsmisse ved dom på grunn av vold eller tvangsekteskap, ekteskapsloven § 23

I henhold til ekteskapsloven § 23 kan en ektefelle kreve skilsmisse dersom den andre ektefellen med hensikt har forsøkt å drepe ham eller henne eller barna eller forsettlig har utsatt dem for alvorlig mishandling. Det samme gjelder dersom ektefellen har opptrådt på en måte som er egnet til å fremkalle alvorlig frykt for slik atferd.

Uttrykket «alvorlig mishandling» rommer en rekke straffebud, og det må avgjøres konkret om handlingen kan anses som «alvorlig» – eksempelvis kan gjentatt mishandling i sum bli ansett som «alvorlig» selv om de enkelte hendelsene ikke er det.

Krav om skilsmisse etter denne bestemmelsen må reises innen 6 måneder etter at ektefellen fikk kjennskap til handlingen (typisk mishandling av barna), og senest to år etter at den fant sted.

Paragrafens tredje ledd gir også en ektefelle adgang til å kreve skilsmisse ved dom hvis han eller hun er blitt tvunget til å inngå ekteskap ved rettsstridig atferd. Denne «tvangsekteskapsparagrafen» gir ektefellen en adgang til å oppløse ekteskapet ved skilsmisse istedenfor å få det erklært ugyldig. En viktig forskjell mellom disse to alternativene er at i det første tilfellet skal felleseiet deles, mens i det siste beholder hver av partene sitt.

Umiddelbar skilsmisse ved fordi ekteskapet ikke lovlig kunne inngås, ekteskapsloven § 24

I henhold til ekteskapsloven § 24 kan en ektefelle også kreve ekteskapet oppløst dersom det er inngått i strid med kravet til 18 års alder, hvis det er inngått mellom nære slektninger (også adoptivslekt), og dersom noen av ektefellene er gift fra før (bigamitilfellene).

Advokatene i Frøysaa & Bjørkgård har bred erfaring med å håndtere alle slags ekteskapsrettslige problemstillinger. Ta gjerne kontakt for en uformell prat.