Selskapsstrukturering og skatteoptimalisering

  1. Innledning

Det er mange forhold å tenke på når man skal drive virksomhet og når man skal finne ut hvilken struktur som passer en virksomhet eller et konsern. Den vanligste og mest anerkjente selskapsformen i Norge er aksjeselskap og i denne artikkelen ser vi på typiske forhold ved strukturering av virksomhet for eiere av aksjeselskap særlig rettet mot skatteoptimalisering.

Et vanlig eksempel på strukturendring er der man ønsker å eie aksjer i et driftsselskap gjennom et holdingselskap eller dersom man ønsker å sette opp et konsern for å kunne yte konsernbidrag. Det kan også være behov for omstrukturering ved endring av eierskap i forbindelse med et generasjonsskifte eller ved salg av hele eller deler av virksomheten.

Som utgangspunkt utløser alle transaksjoner skatt med mindre det foreligger unntak. I Norge har vi gunstige regler for omorganisering av virksomhet og i skatteloven er det gjort unntak for de aller fleste fusjons- og fisjonsformer som gjennomføres etter aksjelovens regler samt skattefrie omdannelser. Videre medfører fritaksmetoden at selskapsaksjonærer kan selge aksjer uten gevinstbeskatning og ta ut utbytte uten utbytteskatt. 

Trenger du hjelp til strukturering av din virksomhet eller har du skatterettslige spørsmål, er vi tilgjengelige for en uforpliktende prat.

  1. Holdingstruktur

2.1 Innledning

Etter skattereformen i 2005, da skatt på utbytte ble innført, har det vært populært å opprette holdingselskaper. Samtidig ble fritaksmetoden innført som til gjengjeld medfører at selskapsaksjonærer som hovedregel er fritatt for gevinstbeskatning ved aksjesalg og skatt på utbytte. Det er først når den personlige aksjonæren tar ut utbytte fra holdingselskapet at det vil utløse skatt. Fordelen med å kunne utsette skattebelastningen på denne måten er at aksjonæren kan forvalte midlene i holdingselskapet og reinvestere dem uten å måtte betale skatt, herunder realisere gevinster fra investeringer i aksjer, aksjefond og andre produkter som er omfattet av fritaksmetoden. Formålet med strukturen er å hindre kjedebeskatning av overskudd og legge til rette for mer fleksibilitet med hensyn til hvordan utbytte fra driftsselskapet kan benyttes.

2.2 Hva er et holdingselskap og en holdingstruktur?

En holdingstruktur er en struktur hvor en personlig aksjonær eier et aksjeselskap via et holdingselskap. Se figur under. Et holdingselskap er et vanlig aksjeselskap og holdingselskapets funksjon er i de fleste tilfeller kun å eie andre selskaper og foreta investeringer. Dvs. at det ikke er noen drift i selskapet som f.eks. konsulentvirksomhet, klessalg eller håndverkertjenester. Driften ligger i aksjeselskapet som holdingselskapet eier og omtales derfor som et driftsselskap.

Har holdingselskapet bestemmende innflytelse over et annet selskap, enten som majoritetsaksjonær eller gjennom annen avtale, kalles det et morselskap og driftsselskapet blir da kalt datterselskap. Dersom formålet med holdingselskapet er å foreta investeringer i andre selskaper omtales det som et investeringsselskap. Når holdingstrukturen består av et morselskap og et eller flere datterselskaper utgjør det et konsern.

  • Hvilke fordeler gir et holdingselskap?

Nedenfor gjennomgås flere fordeler med å opprette et holdingselskap.

  • Fritak for gevinst ved salg av virksomheten

Dersom en aksjonær ønsker å selge aksjene sine er holdingselskap en gunstig løsning. Selger aksjonæren aksjene sine som privatperson vil det utløse gevinstbeskatning på aksjonærens hånd med det samme. Dette kan utgjøre en stor sum som man helst vil unngå. Dersom holdingselskapet selger aksjene derimot, vil salget omfattes av fritaksmetoden og kunne gjennomføres uten gevinstbeskatning på selgers hånd. Tilsvarende gis det ikke fradrag for et eventuelt tap. Aksjonæren kan deretter ta ut lønn eller utbytte i ønsket størrelse fra holdingselskapet og utsette beskatningen frem til det. I mellomtiden kan midlene i holdingselskapet forvaltes skattefritt.

  • Fakturere driftsselskapet fra holdingselskapet

I stedet for å ta ut lønn fra driftsselskapet, kan holdingselskapet fakturere driftsselskapet. Dette er et gunstig alternativ ved utleie av egen arbeidskraft til driftsselskapet. Det reduserer også selskapets overskudd som igjen reduserer selskapsskatten i driftsselskapet. Som vi har sett kan utbytte fra driftsselskapet reinvesteres i holdingselskapet skattefritt.

En forutsetning for å kunne fakturere driftsselskapet er at aksjonæren i holdingselskapet må være ansatt i holdingselskapet og arbeidsforholdet må være reelt. Videre må tjenestene som ytes fastsettes til markedspris (armlengdeprinsippet). Dersom holdingselskapet omsetter for mer enn 50 000 kroner i løpet av en tolvmånedersperiode må selskapet registreres i Merverdiavgiftsregisteret med mindre tjenestene som ytes er fritatt eller unntatt fra merverdiavgift. 

  • Fleksibelt og skattefritt utbytte

Som nevnt over er utbytte fra driftsselskapet fritatt fra skatt etter fritaksmetoden med unntak av 3 % som skal inntektsføres. Treprosentregelen gjelder imidlertid ikke for utbytte som mottas av selskap som tilhører samme konsern som det utdelende selskapet dersom vilkårene for konsernbidrag i skatteloven § 10-4 første ledd er oppfylt. Dvs. at det mottakende selskapet må eie mer enn 90 % av det utdelende selskapet for å unngå treprosentregelen.

Videre muliggjør et holdingselskap fleksibilitet for aksjonærene når det skal tas ut utbytte. Dersom det er flere eiere av et selskap og den ene ikke ønsker å ta ut utbytte fordi han ikke trenger det, mens den andre har behov for det for å eksempelvis betale ned gjeld, må begge aksjonærene betale utbytteskatt. Dette kan skape konflikt om selskapets utbyttepolitikk. For den som ikke ønsker å ta ut utbytte vil utbytte bety at han taper penger på grunn av skattebelastningen, mens aksjonæren som ønsker å ta ut utbytte får anvendt pengene til å betale ned gjelden.

Hvis begge aksjonærene derimot har hvert sitt holdingselskap vil utbytte tilfalle holdingselskapene. Aksjonærene vil da kunne disponere midlene som de ønsker. Aksjonæren som trenger å ta ut utbytte kan ta ut utbytte fra holdingselskapet på privat hånd og nedbetale gjeld, og aksjonæren som ikke vil ta ut utbytte kan la utbyttet ligge i holdingselskapet eller reinvestere midlene uten skatteplikt.

  • Utjevning av skattebelastningen ved bruk av konsernbidrag

Fordelen med et konsern er at selskapene i konsernet kan yte og motta konsernbidrag og på denne måten utjevne den totale skattebelastningen i konsernet. Reglene om konsernbidrag gjelder kun for norske selskaper og morselskapet må eie mer enn 90 % av datterselskapet(ene) samt ha en tilsvarende del av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen. Dette er i motsetning til utbytte som bare kan gis til aksjonærene i et selskap. Kravene må være oppfylt ved utgangen av inntektsåret.

Det kan ytes konsernbidrag mellom selskaper hjemmehørende i Norge selv om morselskapet er hjemmehørende i en annen stat, dersom selskapene ellers tilfredsstiller kravene.

Et konsernbidrag er en vederlagsfri overføring fra et selskap til et annet innad i konsernet. Konsernbidraget ytes ved at et selskap i konsernet som beskattes for overskudd overfører dette til et annet selskap i konsernet som har underskudd. På denne måten kan konsernets totale skattebelastning reduseres. Giver av konsernbidraget kan da kreve fradrag for dette og dermed redusere det skattepliktige overskuddet. Mottakeren av konsernbidraget vil få en tilsvarende økning i sin inntekt slik at underskuddet blir redusert.

Eks. Hvis selskap A har et underskudd på 500 000 kroner og selskap B har et overskudd på 500 000 kroner, vil et konsernbidrag fra selskap B til A på 500 000 kroner fjerne hele selskap Bs overskudd og skattebelastning. Selskap B sparer da 110 000 kroner i skatt som tilsvarer selskapsskatten på 22 %.

  • Spredning av risiko

Det er alltid knyttet risiko ved drift av virksomhet og man kan aldri vite hva fremtiden vil bringe. Selskapet kan ha et sterkt resultat enkelte år og gå dårligere andre år. Som nevnt vil man i holdingselskapet kunne motta utbytte skattefritt og man kan da velge å overføre verdiene fra driftsselskapet til holdingselskapet og på denne måten sikre verdiene sine. Dersom driftsselskapet skulle gå dårlig kan man avvikle selskapet og allikevel beholde verdiskapningen i holdingselskapet.

Videre er det lurt å spre risikoen hvis man skal drive flere type virksomheter. Samler man alle virksomhetene i ett selskap vil de virksomhetene som eventuelt skulle gå dårlig påvirke de som går bra. Det kan derfor være lurt å skille ut hver virksomhet i hvert sitt driftsselskap og ha holdingselskapet som en paraply over driftsselskapene. Da kan man bl.a. ta ut utbytte fra selskapene som går bra og reinvestere midlene skattefritt.

  • Generasjonsskifte

Ved et generasjonsskifte av en virksomhet kan man opprette A- og B-aksjer i holdingselskapet med ulike rettigheter, som ulik stemmerett og utbytterett. På denne måten kan senior overføre verdier til neste generasjon mens han er i live og eventuelt unngå arveavgift på verdiene som overføres dersom denne skulle bli gjeninnført. Dersom barna senere vil selge aksjene i holdingselskapet vil dette kunne gjøres uten skatt etter fritaksmetoden som nevnt over.

  • Nærmere om fritaksmetoden og aksjonærmodellen

4.1 Aksjonærmodellen

Personlige aksjonærer må som vi har sett betale skatt på utbytte etter aksjonærmodellen. Utbytte oppjusteres med en faktor som for 2020 utgjør 1,44. Dvs. at et utbytte på eksempelvis kr 10 000 oppjusteres til kr 14 400 (10 000* 1,44) som deretter skattlegges med 22 % i 2020. Den reelle skattesatsen for utbytte er derfor 31,68 % (22 * 1,44). I dette eksempelet er det ikke inntatt fradrag for skjerming, men utbyttet skal reduseres med et skattefritt beløp, skjermingsfradraget, før det multipliseres med 1,44.

4.2 Fritaksmetoden

Fritaksmetoden innebærer at det ikke skal betales skatt på utbytte med unntak av treprosentregelen i enkelte tilfeller. Det bemerkes imidlertid at det er flere unntak fra fritaksmetoden som fremgår av skatteloven § 2-38. Noen av de viktigste er inntekt eller tap på eierandel i selskap som er hjemmehørende i lavskatteland utenfor EØS, inntekt på eierandel i selskap som er hjemmehørende i lavskatteland innenfor EØS, og gevinst på eierandel i selskap hjemmehørende i land utenfor EØS dersom skattyteren ikke sammenhengende de to siste årene frem til innvinningstidspunktet har eid minst 10 prosent av kapitalen og hatt minst 10 prosent av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen i selskapet.

  • Fisjon og fusjon

Fusjon er når et selskap overdrar alle sine eiendeler, rettigheter og forpliktelser til et annet selskap slik at de blir ett selskap. Det overtagende selskapet vil fortsette sin drift mens det overdragende selskapet vil slettes. For dette ytes et fusjonsvederlag som er aksjer i det overtagende selskapet. Det kan også ytes tilleggsvederlag på bestemte vilkår. Fusjon benyttes typisk når aksjonærene i to ulike selskaper kommer til at det er mer hensiktsmessig å drive forretningsidéen sammen i ett selskap enn hver for seg.

Fisjon er når et selskap deles i to eller flere selskaper. Aksjeeierne i det fisjonerte selskapet, dvs. det overdragende selskapet, vil få et fisjonsvederlag i form av aksjer i det overtakende selskapet. Det kan også her gis tilleggsvederlag ved siden av aksjene. Ved fisjon er det en forutsetning for skattefritak at nominell og innbetalt aksjekapital fordeles mellom selskapene i samme forhold som de reelle nettoverdiene fordeles mellom selskapene. Fisjon kan typisk benyttes som mellomledd for å komme i posisjon til å selge virksomheten som fisjoneres ut skattefritt ved å selge aksjene i det overtagende selskapet.

Utgangspunktet er at fusjoner og fisjoner kan gjennomføres skattefritt så lenge de gjennomføres med skattemessig kontinuitet. Kontinuitetsprinsippet innebærer at de skattemessige verdiene, herunder selskaps inngangsverdier, ervervstidspunkter, avskrivningsgrunnlag og øvrige skatteposisjoner som overføres ved fisjonen eller fusjonen videreføres til det overtagende selskapet. Skattefritaket er også basert på kontinuitet for aksjonærene i selskapene som fisjoneres eller fusjoneres med hensyn til inngangsverdier, skjermingsfradrag og øvrige skatteposisjoner på de aksjene som mottas som fusjons- eller fisjonsvederlag. Dette skal da omfordeles på disse aksjene. En forutsetning for kontinuitet for aksjeselskaper er at aksjelovens regler om gjennomføring av fusjoner og fisjoner gjennomføres.

I ConocoPhillips III-dommen (Rt. 2014 s. 227) var spørsmålet om gjennomskjæringsnormen kunne benyttes som følge av at selskapet hadde utfisjonert en eiendom før de solgte aksjene i selskapet etter fritaksmetoden. Høyesterett konkluderte med at det ikke var grunnlag for gjennomskjæring og viste bl.a. til at muligheten for omgåelse var nevnt i forarbeidene uten at dette var fulgt opp med en særregel for motvirkning. Fisjon med etterfølgende aksjesalg er derfor mulig uten gjennomskjæring.

Det finnes en rekke type fisjoner og fusjoner, men disse gjennomgås ikke nærmere her.

  • 6.     Lønn eller utbytte?

Som aksjonær har man to måter å ta ut penger til seg selv på – enten ved lønn eller utbytte. Hvorvidt man bør ta ut lønn eller utbytte beror på flere faktorer, blant annet selskapets overskudd og den samlede skatteposisjonen til aksjonæren. Som tommelfingerregel vil det lønne seg å ta ut lønn dersom inntekten er lav.

Det bemerkes at det er knyttet vilkår for å kunne ta ut utbytte i et selskap, herunder er det kun selskapets frie egenkapital som kan deles ut og selskapet må ha en forsvarlig egenkapital og likviditet etter fordelingen ut fra den risikoen som virksomheten har. Et selskap vil derfor ikke nødvendigvis ha nok midler til å dele ut utbytte hvert år. Lønn kan derfor være en god måte å sikre inntekt på. Under gjennomgås de skattemessige konsekvensene ved å ta ut lønn og utbytte.

Når man tar ut lønn må selskapet betale arbeidsgiveravgift som er 14, 1%. Denne kommer i tillegg til lønnen. Selskapet får imidlertid fradrag for lønnskostnaden og arbeidsgiveravgiften som vil redusere det skattepliktige overskuddet og dermed den totale skattekostnaden. Skatt på alminnelig inntekt er 22 % for 2020. I tillegg beregnes trinnskatt på brutto inntekt, som blir høyere når inntekten stiger.  Trinnskatten består av fire trinn. For de første 180 800 kroner av personinntekten din skal du ikke betale trinnskatt.

 Inntekten mellom 0 – 180 800 kronerIngen trinnskatt
Trinn 1Inntekten mellom 180 800 – 254 500 kroner1,9 % trinnskatt
Trinn 2Inntekten mellom 254 500 – 639 750 kroner4,2 %  trinnskatt
Trinn 3Inntekten mellom 639 750 – 999 550 kroner13,2 % trinnskatt *
Trinn 4Inntekten over  999 550 kroner16,2 % trinnskatt

Her er et eksempel på skatteberegning dersom aksjonæren ønsker å ta ut 325 000 kroner i lønn av holdingselskapet;

Så ser vi på hva den totale skattebelastningen dersom aksjonæren tar ut det samme beløpet som utbytte. Skatten beregnes for det året utbytteutdelingen vedtas. Skattegrunnlaget beskattes med 22 % for inntektsåret 2020. Skatten innbetales av overskuddet året etter opptjeningsåret. I eksempelet legges det til grunn at aksjekapitalen er 100 000 kroner, oppjusteringsfaktoren er 1,44, skjermingsrenten er 0,7 % og alminnelig inntekt i selskapet er kr 416 666;

Siden selskapet betaler 22 % selskapsskatt vil denne skatten komme i tillegg, dvs. kr 416 666 *22 % = kr 91 666. Den totale skatten for selskapet og aksjonæren blir da (kr 102 738 + 91 666) kr 194 404.

Man ser her at det klart lønner seg å ta ut lønn for aksjonæren. I eksempelet sitter aksjonæren igjen med 34 492 kroner mer ved å ta ut lønn enn utbytte. Tar man derimot ut en høy lønn hvor den høyeste trinnskatten slår inn kan det stille seg annerledes.

  • Skattemessig gjennomskjæring

Det er viktig å være klar over at alle transaksjoner kan være gjenstand for gjennomskjæring. Gjennomskjæring innebærer at en skattefordel kan bli nektet dersom hovedformålet med disposisjonen er oppnå en skattefordel og skattefordelen ikke kan innrømmes etter en totalvurdering. Dersom regelen kommer til anvendelse, vil den skattepliktige miste skattefordelen. Formålet med regelen er å forhindre disposisjoner som strider mot skattelovgivningens formål samt trekke grensen mellom akseptabel skatteplanlegging og uakseptabel skatteomgåelse. Ved mer kompliserte strukturendringer og transaksjoner kan det derfor være lurt å kontakte en profesjonell rådgiver for å vurdere lovligheten av transaksjonen og/eller be Skatteetaten om å gi en bindende forhåndsuttalelse.

Kontakt oss i dag på vår digitale møtebooker