fbpx

Avhendingsloven § 3-7 tar for seg tilbakeholdte opplysninger. Med dette menes at selger visste om opplysningen, uten å nevne den.

Avhendingsloven § 3-7 tar for seg tilbakeholdte opplysninger. Med dette menes at selger visste om opplysningen, uten å nevne den. Dette skiller § 3-7 fra naboparagrafen § 3-8 om uriktige opplysninger. Ofte er det en kombinasjon av disse to som er det rettslige temaet i retten, men vi skal holde oss til § 3-7 i dette innlegget.

De siste årene har det vært en økning av omsatte boliger – hvilket naturligvis har medført flere boligkjøpere.

Etter overtakelse av bolig, det være seg sin første leilighet eller første enebolig med nystiftet familie, kan man oppdage forhold som ikke er nevnt i salgsprospektet, og kan derfor være en mangel ved boligen.

I noen av disse tilfellene kan det vise seg at selger visste mer om boligens tilstand enn de gir uttrykk for gjennom nevnte salgsprospekt (og egenerklæring), annonser og annen dokumentasjon gitt i forbindelse med salget.

Det er lenge siden jeg har sett en boligannonse som ikke inneholder at boligen selges “som den er”. Dette er et rettslig forbehold etter avhendingsloven § 3-9. Det følger likevel av bestemmelsens første punktum at eiendommen har en mangel i følgende tilfeller:

«§ 3-9.Eigedom selt «som han er» e.l.

Endå om eigedomen er selt «som han er» eller med liknande allment atterhald, har eigedomen likevel mangel der dette følgjer av §§ 3-7 eller 3-8. Eigedomen har også mangel dersom han er i vesentleg ringare stand enn kjøparen hadde grunn til å rekne med ut frå kjøpesummen og tilhøva elles.»

Som nevnt tar § 3-7 for seg de tilfeller hvor det er holdt tilbake opplysninger om eiendommen.

Ǥ 3-7.Manglande opplysning om eigedomen

Eigedomen har mangel dersom kjøparen ikkje har fått opplysning om omstende ved eigedomen som seljaren kjente eller måtte kjenne til, og som kjøparen hadde grunn til å rekne med å få. Dette gjeld likevel berre dersom ein kan gå ut i frå at det har verka inn på avtala at opplysning ikkje vart gitt.»

Som en ser oppstiller bestemmelsen noen vilkår for at bestemmelsen kommer til anvendelse. Vilkårene er at det er tilbakeholdt opplysninger om «omstendigheter ved eiendommen» som selgeren «kjente eller måtte kjenne til».

For det første; med «omstendigheter ved eiendommen» siktes det eiendommens egenskaper, bruksmåte, vedlikehold eller andre forhold som påvirker eiendommen.

For det andre må forholdene ved eiendommen være noe «selgeren kjente eller måtte kjenne til». Det er her tilstrekkelig at selger «måtte kjenne til» omstendighetene ved eiendommen som kjøperen hadde grunn til å regne med å få.

For det tredje må kjøperen ha «grunn til å rekne med å få» opplysningene som ble holdt tilbake for at det skal være mangel. Denne formuleringen tar sikte på hvilke opplysninger kjøper, objektivt sett, kan forvente å få om eiendommen. En side til dette er kjøpers undersøkelsesplikt, jf. § 3-10.

Avslutningsvis må opplysningssvikten ha virket inn på avtalen. Dette kan være seg at hvis kjøper hadde visst om omstendigheten ville han/hun aldri kjøpt boligen – eller tilbudt en lavere pris.

Dersom det er slik at det er tilbakeholdt opplysninger etter lovens forstand, så foreligger det en mangel ved eiendommen. I de tilfeller kan man blant annet kreve prisavslag av selger. Det er avgjørende å reklamere i tide.