Sammensatt skifte

Når den ene ektefellen går bort, skal det foretas en fordeling av det avdøde etterlater seg mellom avdødes arvinger. Denne fordelingen kalles et «sammensatt skifte». Gjenlevende ektefelle har som utgangspunkt rett til å utsette denne fordelingen. Det er dette som kalles «uskifte».

1. Fordeling av arv - lovens løsning

Reglene om arv finner vi i første rekke i lov om arv og dødsboskifte av 14.06.2019 nr. 21 (heretter arveloven). Den nye arveloven avløste arveloven fra 1972. Den nye loven inneholder ingen radikale endringer. Reglene om slektens arverett, den gjenlevende ektefellens og samboeres arverett, og reglene om livsarvingenes rett til pliktdelsarv videreføres med noen endringer. Les mer om ny arvelov i vår artikkel; Ny arvelov trer i kraft fra nyttår 2021

Den nye arvelovens kapittel 2 omhandler arv på grunn av slektskap og hvor det fremgår av lovens § 4 at arvelaters (avdøde) nærmeste arvinger er hans/ hennes livsarvinger (barna).  Ektefellens lovbestemte arv fremgår av arvelovens kapittel 3, og størrelsen på ektefellearven avhenger av hvilke andre arvinger som finnes og boets størrelse, se nærmere §§ 8 og 9. Mer om dette i vår artikkel; Ulike arvesituasjoner når en av foreldrene dør

2. Ektefellens arverett

Det må for det første tas stilling til hvor mye som tilhører gjenlevendes andel av det felles bo. Utgangspunktet her er at gjenlevende ektefelle skal ha halvparten som ved skilsmisse, men dette kan bli veldig annerledes på grunn av eventuelt særeie og reglene om skjevdeling. Det kan du lese mer om i vår artikkel; Økonomisk oppgjør ved skilsmisse.  

Se vårt webinar om økonomisk oppgjør ved ektefelleskifte. 

Med skjevdeling forstås at det man hadde med inn i ekteskapet eller senere ervervet i form av arv og gave skal man etter en nærmere vurdering ta med ut. Særeie og skjevdeling vil ikke bli belyst i denne artikkelen. Se nærmere om dette i ekteskapsloven §§ 58 og 59. 

Det er verdien av aktiva (bolig, bil, bankinnskudd mv.) minus passiva (gjeld) som legges til grunn ved arveoppgjøret og er gjenstand for fordeling.

Hvor stor del av avdødes del av fellesboet gjenlevende har rett på avhenger av hvilke slektsarvinger arvelater har. Jo, fjernere slektninger, jo større arvelodd til ektefellen. 

Ektefelle med livsarvinger

Dersom avdøde hadde livsarvinger har ektefellen rett på ¼ del av avdødes formue, men minimum 4 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) (4 x G pr. 010621 à kroner 106 399 = kroner 425 596). Hvis boet er svært lite kan det tenkes at barna ikke arver noe.  Grunnbeløpet justeres hvert år med virkning fra 1.mai. og er ment å gjenspeile den generelle kostnadsutviklingen i samfunnet for øvrig.

Ektefelle uten livsarvinger

Hvis avdøde ikke etterlater seg livsarvinger, men kun ektefelle vil de nærmeste slektsarvingene til arvelater være foreldre eller søsken m.v. Ektefellen vil i så tilfelle arve halvparten av avdødes formue (del av felleseiet, skjevdelingsmidler og særeie), men minimum 6 G i henhold til al. § 9. Resten tilfaller foreldre eller søsken. Hvis man ikke ønsker eller det ikke er naturlig at søsken eller foreldre arver, bør det opprettes et testament som for eksempel tilgodeser ektefellen. Dersom avdøde ikke har livsarvinger eller foreldre i live, arver ektefellen alt.

Ektefellens minstearv på 4 eller 6 G kan ikke begrenses, jf. al. §. Det overskytende kan dog begrenses ved testament som den andre ektefellen må ha fått kunnskap om før arvelaters død, jf. al. § 10. Minstearven til ektefellen har prioritet foran barnas pliktdelsarv.

Vær oppmerksom på at reglene om ektefellens arverett er de samme uansett om midlene under ekteskapet har vært særeie eller felleseie. Se følgende eksempel: 

Avdødes andel av det felles bo er kroner 1 million i tillegg hadde avdøde særeie med kroner 300 000. Avdøde hadde en ektefelle og to livsarvinger. Til fordeling mellom arvingene er da 1,3 millioner kroner. En fjerdedel, som er ektefellens arv, tilsvarer kroner 325 000. Ektefellen kan dog ikke arve mindre enn 4 G som etter 1.mai 2021 tilsvarer425 596. Ektefellens arv «spiser» dermed av barnas arv. I dette tilfellet vil barna arve en lik del av det resterende på kroner 874 404,-. Det vil si kroner 437 202,- til hver.

3. Barnas arverett

Etter arveloven § 50 er to tredjedeler av avdødes formue pliktdelsarv for livsarvingene. Bakgrunnen for pliktdelsarven er å verne om livsarvingene. Livsarvingene har pliktdelsarv hos både mor og far, men de kan fritt gi avkall på denne etter nærmere regler. Etter arveloven kan pliktdelsarven begrenses til 15 grunnbeløp til hver livsarving, hvilket pr. i dag tilsvarer kroner 1 595 985. Se følgende eksempler:

Avdødes halvdel utgjør kroner 10 millioner. Avdøde etterlot seg to barn og en ektefelle. Pliktdelsarven på to tredjedeler av avdødes formue utgjør omtrent 6,7 millioner, og avdødes to barn arver 3,35 millioner hver. Ektefellens rett på en fjerdedel tilsvarer 2,5 millioner. Når både ektefellen og livsarvingene har mottatt sin del, gjenstår det fremdeles en tolvtedel av arven. Denne delen går til livsarvingene med mindre avdøde har bestemt noe annet i testament. 

Dersom avdøde begrenser barnas pliktdelsarv til 15 grunnbeløp til hvert barn, vil fordelingen se slik ut. Avdødes halvdel utgjør kroner 10 millioner, og avdøde etterlot seg to barn og en ektefelle. Ektefellens rett på en fjerdedel tilsvarer 2,5 millioner. Livsarvingene arver 15 grunnbeløp hver. Det vil si til sammen kroner 3 191 970, Det gjenstår da 4 308 030 millioner som avdøde fritt kan råde over i testament. Hvis det ikke er opprettet testament arver ektefellen 6 808 030 millioner. 

4. Hvor stor del har avdøde rådighet over i testament?

Etter at ektefellen har fått en fjerdedel og livsarvingene to tredjedeler, gjenstår det en tolvtedel av arven, slik eksempelet over viser. Denne delen kan man fritt råde over i testament.

Hvis ikke annet er bestemt i testament tilfaller den resterende delen barna. Det kan derfor være hensiktsmessig å tilgodese ektefellen i testament for denne delen.

I tilfeller hvor man ikke har livsarvinger, har man større frihet til å fordele verdiene etter et testament. Begrensningen ligger i at gjenlevende ektefelles arv ikke kan være mindre enn 6 G. 

5. Konsekvenser ved uskiftet bo

En av rettighetene gjenlevende ektefelle har, er muligheten til å sitte i uskiftet bo. Det følger av arvelovens § 14 at gjenlevende ektefelle har rett til å overta felleseiet i uskifte med førstavdødes arvinger og med avdødes særeie hvis det er fastsatt i ektepakt. Den viktigste virkningen av at gjenlevende ektefelle får sitte i uskiftet bo er at den i hovedsak får en eiers rådighet over alt som hører boet til, jf. arvelovens § 22. Gjenlevende ektefelle kan i utgangspunktet fritt disponere over boets eiendeler og kan uten tanke på livsarvingenes fremtidige forventede arv forbruke aktiva. Det er dog visse begrensinger som er nedfelt i arveloven. § og 28, annet ledd Det følger av arvelovens §§ 23 og 24 at det ikke er anledning til å gi bort gaver, uavhengig av om gaven er en gjenstand eller fast eiendom, som står i misforhold til formuen i boet. Dette gjelder også gavesalg. Arvingene kan også kreve skifte dersom lengstlevende ektefelle rår over uskifteformuen «på en så klanderverdig måte at den blir vesentlig redusert eller står i fare for å bli det», jf. § 28, annet ledd.

Hvorvidt det er hensiktsmessig å sitte i uskiftet bo beror på flere forhold. I hovedsak beror det på gjenlevende ektefelles økonomiske situasjon og hvor langt man selv er kommet i livet. Det kan være lurt å skifte med barna hvis man blir alene i ung alder. Det er nemlig verdien av aktiva minus passiva på skiftetidspunktet som legges til grunn ved arveoppgjøret. Alt som gjenlevende erverver under uskifte vil gå inn i uskifteboet med de begrensinger som gjelder særeie, jf. arvelovens § 21. Et dødsfall utløser i noen tilfeller utbetaling av en forsikringssum som går til ektefellen hvis ikke annet er bestemt, jf. forsikringsavtaleloven § 15-1. Hvis det skiftes, holdes forsikringssummen utenfor, hvis gjenlevende velger å sitte i uskiftet bo vil forsikringssummen gå inn i boet, jf. arvelovens §21, annet ledd. Boets verdi øker tilsvarende og det blir dyrere å «kjøpe» ut barna på et senere tidspunkt.

Hva med uskifte og særkullsbarn?

Retten til å sitte i uskifte omfatter alle avdødes arvinger etter loven, men i de tilfellene hvor avdøde hadde særkullsbarn (barn fra tidligere forhold) bestemmer imidlertid arvelovens § 15 at gjenlevende ikke har anledning til å sitte i uskiftet bo uten samtykke fra avdødes livsarvinger. Retten til å sitte i uskiftet bo gjelder ikke ovenfor testamentsarvinger. 

6. Arveplanlegging

Arv kan være et vanskelig tema i mange familier. Det er derfor svært viktig å planlegge godt dersom man ønsker en annen løsning enn den loven oppstiller eller man ønsker å tilgodese ny ektefelle og samtidig begrense særkullsbarnas pliktdelsarv. Les også gjerne vår artikkel om arv

Se vårt webinar om arveretten i et nøtteskall.

Kanskje det er på tide å ta den vanskelige, men viktige samtalen?

Advokatfirmaet Frøysaa & Bjørkgård AS er tett på kompetansen. Har du spørsmål knyttet til arv og sammensattskifte, ta kontakt med oss for en uforpliktende samtale. Advokatfirmaet Frøysaa & Bjørkgård AS – alltid tett på!  

Ta kontakt for en uforpliktende prat!