Samboeres rettsstilling

Samboers-rettsstilling

De siste tiårene har stadig flere valgt å være samboere fremfor å gifte seg. Det mange ikke er klar over, er at det økonomiske oppgjøret mellom samboere ikke er lovregulert. Mange har ikke opprettet samboeravtale, og da oppstår det gjerne flere spørsmål om det økonomiske oppgjøret, samtidig som klimaet for å finne en god løsning kan være anstrengt.

Hva er en samboer?

Ofte defineres «samboere» som to som lever sammen i et økonomisk fellesskap uten å være gift. Det er imidlertid ingen felles definisjon av begrepet «samboer» i dagens lovverk, og man kan være samboer i en lov, men ikke i en annen. Beskrivelsene kan være mange, men det som går igjen er at paret som må være over 18 år bor sammen, lever i ekteskapslignende forhold, at paret har/har hatt/ eller venter felles barn og at paret har bodd sammen over tid.

Forskjeller mellom samboere og ektefeller

Selv om rettighetene for samboende har blitt bedret gjennom årene, så er det mange som ikke tenker på er at det likevel finnes store forskjeller mellom samboere og gifte.

Ektefeller har blant annet et felles ansvar for å dekke de utgifter og utføre det arbeidet som kreves for det daglige hushold. Samboere har ingen forsørgerplikt ovenfor hverandre. I tillegg til forsørgerplikten, har ektefeller også opplysningsplikt. Det betyr at de er pliktig til å gi hverandre opplysninger som er nødvendige for å vurdere den økonomiske stillingen.

Samboere derimot, har ingen opplysningsplikt, og kan ikke kreve opplysninger om den andre. Dermed vil det i praksis kunne oppstå tilfeller der den ene samboerens gjeld fører til tvangssalg av samboerens ideelle andel av felles bolig.

Dersom det ikke er avtalt særeie gjennom en ektepakt, har de som er gift felleseie. Dette medfører blant annet at en ektefelle gjennom arbeid kan opparbeide seg eierrettigheter i boligen fra den dagen man gifter seg. Felleseie gir en praktisk oversikt over de eiendelene som skal deles dersom ekteskapet ryker, men det er ingen automatikk for noen slik fordeling for samboere.

Samboere må i all hovedsak selv sørge for formell regulering av forholdet ved å inngå en samboeravtale og sette opp et testamente. Hvis ikke kan det økonomiske oppgjøret etter et samboerforhold føre til konflikter med vanskelig bevisførsel hvem som eier hva og hvordan gjenstandene og gjelden skal fordeles ved et brudd.

Utgangspunktet for samboere

Samboere kan ha eneeie, det vil si at den andre ikke har bidratt til kjøpet eller tingen som ble kjøpt før samboerforholdet ble inngått. Om begge har bidratt til kjøpet, så kan det ha oppstått et sameie. Sameieforholdet fordeles da tilsvarende hver part sitt innskudd i tingen, f.eks. med eierforhold 70/30. Dersom sameieforholdet ikke går klart frem, antas det at i alminnelighet at eierforholdet er fordelt 50/50. Noe annet krever dokumentasjon eller nærmere avtale.

Samboere kan som utgangspunkt ikke stifte gjeld for hverandre. Ved felles lån vil imidlertid ofte samboerne være solidarisk ansvarlig overfor banken. Ved mislighold kan banken da forholde seg til den enkelte samboer for hele kravet. Dette gjelder også der den konkrete sameierbrøken mellom samboerne avviker fra en 50/50 fordeling. Ved betaling fra en samboer vil det da kunne oppstå et regresskrav mot den andre samboeren. Mellom seg kan
samboerne ha et pro rata-ansvar for sin del av gjelden, i samsvar med det reelle eierforholdet i tingen. I et slikt tilfelle vil en avtale rundt gjeldsforholdet skape trygghet rundt et økonomisk etteroppgjør mellom partene.

Stillingen som samboer har også skattemessige sider, der utgangspunktet er at samboernes skatt fastsettes hver for seg. Opplysningene skal da samsvare med de faktiske eierforhold, og det er ikke anledning til å fordele inntekter, formue, kostnader som kan komme til fradrag eller gjeld mellom samboerne. Dette kan medføre en skattemessig ulempe, f.eks der den ene samboeren har formue som medføre formuesbeskatning, mens den andre har gjeld. Der hvor den ene samboeren mottar pensjon, vil imidlertid paret på flere områder likestilles med
ektefeller.

Opphør av samlivet

Det gjelder egne og til dels kompliserte regler for samboeres formuesforhold, særlig dersom samboerforholdet skulle ta slutt. Midt i et samlivsbrudd kan det kan være vanskelig å gjøre fornuftige valg og beslutninger på egen hånd. Et oppgjør omfatter alt du eier, og de avgjørelsene du tar får derfor enorm betydning.

Ved et samlivsbrudd, skal alle eiendeler fordeles. Hvis det ikke er opprettet noen avtale om fordeling, er utgangspunktet at hver tar sitt. Ved deling må man skille mellom hva som er eneeie og hva som er sameie. Ved ulikhet mellom partene kan det også oppstå spørsmål om vederlagskrav mellom partene, som kort fortalt er krav på et pengebeløp for å utjevne ulikhet. Slikt krav kan oppstå der det har vært direkte eller indirekte bidrag som har medført en betydelig økonomisk fordel for den andre part, og det anses rimelig i det konkrete tilfellet.

Er samboerne sameiere, har hver sameier rett til å kreve sameiet oppløst. Sameietingen skal da deles mellom partene etter eierforholdet. Om tingen ikke kan deles uten skade, så kan den selges gjennom namsmyndighetene, der sameierne vil ha forkjøpsrett.

Ved felles bolig kan den ene parten ha rett til overta bolig til fortrengsel fra den annen part. Dette gjelder både ved en samboers død, men kan også gjelde ved samlivsbrudd. Det er også regler som etter nærmere vilkår kan gi den ene part rett til å tre inn i husleieavtale som den andre har inngått, både ved samlivsbrudd og død.

Om samboerne har felles barn og den ene parten dør, så kan gjenlevende samboer ha en viss arverett etter avdøde. Gjenlevende kan også etter nærmere vilkår ha rett til å sitte i uskifte etter førstavdøde. Etter nærmere vilkår vil også gjenlevende sine rettigheter fra det offentlige være sammenfallende som for ektefeller, herunder rett til gjenlevendepensjon, rettigheter i egen pensjon og ektefelletillegg.

For samboere kan det være særlig aktuelt å sikre hverandre ved livsforsikring. Avtaler om livsforsikring kan i stor grad tilpasses ved individuelle behov. En forsikringstaker som har tegnet forsikring på eget liv, bestemmer hvem som skal være begunstiget etter avtalen. En gjensidig livsforsikring vil være svært viktig dersom man eier bolig sammen, og spesielt hvis det er barn involvert. En livsforsikring sikrer den gjenlevende parten i samboerskapet
ved et eventuelt dødsfall, og dersom dette unnlates så løper man en risiko for å måtte flytte og selge boligen dersom den andre parten dør.

Regulering av samboerskapet

Så hva bør man gjøre for å sikre seg selv, hverandre, og eventuelle barn ved opphør av samboerskapet? En samboerkontrakt vil på mange måter fullt ut kunne regulere hva som skal skje ved samlivsbrudd. Utover alminnelige avtalerettslige regler, er det ingen formkrav til samboerkontrakten. Kontrakten må derfor tilpasses de enkeltes forhold, med en konkret fordeling av eierskapet til eiendeler, og hva som skjer ved endringer, og en fordeling av utgifter og gjeld.

For å sikre hverandre ved død vil det være avgjørende at samboerne tilgodeser hverandre ved testament. Ved testament gjelder strenge formkrav, og dette gjelder særlig der én samboer f.eks. har barn med en annen enn samboeren.

Ønsker du å vite mer om samboeres rettsstilling, så sjekk vårt webinar om dette temaet.
Advokatfirmaet Frøysaa & Bjørkgård er tett på samboernes behov, og kan bistå til å opprette samboerkontrakt og testament. Vi kan bistå til å utarbeide grunnlaget for at oppgjøret etter et eventuelt samlivsbrudd kan skje på en ryddig måte, og for at livet skal kunne fortsette selv om en samboer skulle falle fra.


Kontakt oss gjerne for en uforpliktende henvendelse.