Opphavsrett, markedsføringslovens etterligningsvern, forretningshemmeligheter og håndhevelse av rettigheter – Hvordan sikre virksomhetens immaterielle verdier – Del V

Under dette punktet skal vi behandle enkelte av de uregistrerbare immaterielle rettighetene, nærmere bestemt opphavsrett, markedsføringslovens etterligningsvern og markedsføringslovens vern av forretningshemmeligheter. Den norske markedsføringsloven er et smidig og anvendelig verktøy som gjerne anvendes i kombinasjon med patent-, varemerke-, design- og opphavsretten.

Markedsføringsloven er ikke egentlig en del av immaterialretten. Istedenfor å gi innehaver en enerettsposisjon, regulerer den uønsket atferd i forretningslivet. Det praktiske verneområdet kan i mange tilfeller ofte bli det samme, men til forskjell fra de registrerte rettighetene kreves her en etablert markedsposisjon for at vern skal oppnås. Før vi ser på markedsføringslovens bestemmelser, skal vi kort si noe om opphavsretten. 

Opphavsrett

Opphavsrett oppstår formløst ved et litterært eller kunstnerisk verks tilblivelse, og vernetiden løper til 70 år etter opphaverens død. I motsetning til f.eks. i USA, er det i Norge ikke adgang til å registrere opphavsrett. For å oppnå vern som åndsverk stilles det et krav om verkshøyde. Dette innebærer at verket må være «uttrykk for original og individuell skapende åndsinnsats». 

Terskelen for å oppnå verkshøyde er tradisjonelt forholdsvis lav, selv et skoleportrettfotografi kan etter rettspraksis ha vern. 

Opphavsretten gir enerett til kommersielle utnyttelse av verket, typisk ved å fremstille eksemplarer av det og å gjøre det tilgjengelig for allmennheten. 

For bedrifter får opphavsretten normalt betydning for skriftlig materiale som brosjyrer og prosjektbeskrivelser, i tillegg til bilder, tegninger, illustrasjoner også videre. Arkitekttegninger kan være vernet, det samme kan programvarers kildekode (men her kan det fort bli vanskelig å føre bevis for inngrep). Også logoer kan etter forholdene nyte opphavsrettslig vern, og opphavsretten har dermed en side også til varemerkeretten. Endelig kan designbeskyttede produkter nyte opphavsrettslig vern som brukskunst. Det skal prinsipielt ikke stilles strengere krav til verkshøyde for brukskunst enn for andre frembringelser, men i praksis vil nok listen fort bli lagt noe høyere for brukskunst. Den kjente Tripp-trapp-stolen ble av Høyesterett anerkjent som et åndsverk. 

Markedsføringslovens etterligningsvern

Markedsføringsloven setter forbud mot næringsvirksomhet å etterligne kjennetegn, produkter, kataloger, reklamemidler eller andre frembringelser på slik måte og under slike omstendigheter at det må anses som en urimelig utnyttelse av en annens innsats eller resultater og fører med seg fare for forveksling. 

I dette ligger først et krav om at kopisten må være næringsdrivende. Den krenkede (originalinnehaveren) kan imidlertid også være en privatperson. Kravet om at det må foreligge en etterligning, innebærer at det må føres bevis for at det tidligere produktet har vært forbilde for kopien, selv om man gjerne snakker om en presumpsjon for kjennskap til originalproduktet ved påfallende likhet. Dette altså en viktig forskjell fra registrerte varemerker og designer.  

Det neste vurderingstemaet er hvorvidt det foreligger en urimelig utnyttelse, noe som innebærer et krav om at det må foreligge illojal atferd. Dette må avgjøres etter en konkret helhetsvurdering av kopistens atferd, herunder hans subjektivt klanderverdige forhold. Systematiske etterligning av en produktserie vil for eksempel lettere kunne rammes enn enkeltkopier. Et nøkkelelement er om kopisten har utnyttet de variasjonsmulighetene som finnes for utforming av det aktuelle produktet eller kjennetegnet. 

Viktige momenter i vurderingen er også hvor store ressurser som er lagt ned i utvikling av originalproduktet, og på den annen side hvor store ressurser som er lagt ned i utvikling av kopien. Det har normalt også betydning hvor særpreget originalproduktet er og hvor innarbeidet det er i markedet. Originalproduktets markedsposisjon vil vanligvis ha størst betydning for om det foreligger en utnyttelse av originalprodusentens resultater, uten at det har noen større praktisk betydning.  

Det må endelig foreligge en fare for forveksling, altså at en risiko for at kundene kan kjøpe kopien i den tro at det er originalen. Også dette vil bero på en konkret helhetsvurdering, der likheten mellom de to helhetsinntrykkene er det viktigste momentet. 

Vi har bred erfaring i å vurdere etterligningsspørsmål, og med å representere klienter både i Konkurranseutvalget og i rettssystemet.

Markedsføringslovens vern av bedriftshemmeligheter

Bedrifts- eller forretningshemmeligheter er den største og mest mangeartede gruppen av immaterielle rettigheter. Den omfatter alt fra knowhow, forretningsmetoder, prosedyrer, manualer, markedsanalyser, kundedata og teknologi som ikke kan patenteres. Selv teknologi som trolig kan patenteres, er det i mange tilfeller være gode grunner til ikke å søke patent på. 

Det kan være berettiget tvil om teknologien i det hele tatt lar seg beskytte ved patent, og det kan være at den valgte tekniske løsningen i praksis vil være litt for enkel å «oppfinne rundt». Det vil si at det vernet som det meddelte patentet til slutt kan forventes å gi, ikke hindrer konkurrentene i å lansere gode alternative produkter. Konkurrenten vil da ofte ha lavere utviklingskostnader som følge av de løsningene som er skissert i patentsøknaden. Det er viktig å huske at patentsøknader blir publisert 18 måneder etter inngivelse, og med søknaden følger en mer eller mindre detaljert beskrivelse både av teknikkens stand på området og av den oppfinneriske løsningen. (En forutsetning for meddelelse av patent er at oppfinnelsen er beskrevet så klart at en fagmann på området kan utøve den på grunnlag av patentkravene i lys av beskrivelsen.)

I slike tilfeller kan rigid hemmelighold være det beste alternativet for å beholde virksomhetens konkurransefortrinn. Markedsføringsloven som tar sikte på å verne slik teknologisk knowhow. 

Det sentrale i bestemmelsen er at den som har fått kunnskap om slike bedriftshemmeligheter i forbindelse med et ansettelsesforhold eller annet forretningsforhold, ikke kan utnytte disse hemmelighetene i næringsvirksomhet. Det er bare den rettsstridige utnyttelsen som omfattes av forbudet, men loven rammer også informasjon fra tredjemann som har brutt en taushetsplikt eller ellers har handlet rettsstridig. 

Det er tre hovedkrav som må oppfylles for at bestemmelsen skal komme til anvendelse. Det første er at informasjonen er bedriftsspesifikk (den er ikke allmenn), det andre er at den må være av verdi for bedriftens konkurranseevne, og det tredje er at bedriften må ha truffet visse tiltak for å beskytte informasjonen. 

Det er altså viktig å merke seg at ikke bare teknisk, men også kommersiell knowhow faller inn under bestemmelsens virkeområde. Tekniske tegninger, beskrivelser, oppskrifter, modeller og lignende er gitt et tilsvarende vern gjennom en egen bestemmelse. Det vil si at all driftssensitiv informasjon i prinsippet er vernet.

Det er nå vedtatt en ny lov om forretningshemmeligheter, som vil tre i kraft snart, men uten at det er satt noen ny dato. Loven innebærer ingen inngripende endringer, men vi vil komme tilbake til denne loven i en senere artikkel.

Vi kan tilby våre klienter rådgiving knyttet til etablering av rutiner for hemmelighold, herunder bruk av taushetserklæringer og rutiner for oppbevaring og deling av kunnskap.

Håndhevelse av immaterielle rettigheter

Immaterialrettslovene har alle likelydende bestemmelser både om straff og sivilrettslige sanksjoner mot inngrep. Både uaktsomt og forsettlig inngrep omfattes, og det er viktig å merke seg at det er rettighetshavers valg om han vil forfølge en produsent, en importør eller en detaljist. Relevante reaksjonsformer er opphør av bruk, tilbakekall av produkter fra markedet, destruksjon av varer osv., i tillegg til økonomisk kompensasjon. Innehaveren er gitt alternative beregningsmåter for vederlagsgrunnlaget.

Også den tilsvarende bestemmelsen i markedsføringsloven gir anledning til å kreve vederlag og erstatning for krenkelse av produktetterlignings- og bedriftshemmelighetsvernet. Forskjellen er at registrerte rettigheter normalt er enklere å håndheve. Rettighetens eksistens er etablert i kraft av registreringsbeviset, og ytterligere bevisførsel omkring dette spørsmålet er ikke nødvendig. Det er i disse tilfellene inngriper som må eventuelt må føre bevis for at den aktuelle rettigheten ikke er gyldig, noe som kan være både komplisert og ressurskrevende. 

Og mens spørsmålet om hvorvidt det foreligger inngrep i en registrert rettigheter er en rent objektiv vurdering, kan også subjektive forhold tas i betraktning ved vurderingen av etterligningsvernet og vernet av forretningshemmeligheter i markedsføringsloven. 

Vi ser likevel at markedsføringsloven går hånd i hånd med immaterialrettslovgivningen, og samlet gir lovverket en god beskyttelse for den enkelte bedrift som har et bevisst forhold til virksomhetens IP.  

Oppsummering

Det er ingen tvil om at virksomheters IP, deres immaterielle kapital, kan være av helt avgjørende betydning for deres eksistens. Men også «vanlige» bedrifter sitter på ulike former for IP som det er viktig å beskytte for å oppnå størst mulig konkurransekraft. 

I tråd med den utviklingen som ble omtalt i artikkelseriens første del, om at bedriftenes aktiva i stadig større grad består av immaterielle (intangible) verdier, har lovgiver de senere år foretatt en bevisst innskjerping av vernet. Dette skal gi den enkelte bedrift bedre forutsetninger for å nyte fruktene av sitt eget utviklingsarbeid. 

Dersom din bedrift skal kunne dra full nytte av de mulighetene som immaterialrettslovgivningen tilbyr, så krever det at hele virksomheten har et bevisst forhold til IP, og at en klar strategi utvikles som kan gå hånd i hånd med forretningsplanen. 

Vi i Frøysaa & Bjørkgård står klar til å bistå våre klienter både med strategisk rådgiving, etablering av registrerbare rettigheter, og ikke minst med å håndheve disse essensielle verdiene. Vi har også bred erfaring med å forsvare våre klienter mot inngrepspåstander der det er nødvendig.  

Del 1 – Immaterielle rettigheter

Del 2 – Patentbeskyttelse

Del 3 – Varemerkerettigheter

Del 4 – Designrettigheter

Kontakt oss i dag på vår digitale møtebooker