Økonomisk oppgjør ved skilsmisse

Ved separasjon eller skilsmisse skal ektefellenes samlede formue deles mellom dem, eller skiftes som det også heter. Skiftet kan foretas privat eller offentlig, men i begge tilfeller vil ekteskapsloven (el.) legge grunnlaget for hvordan det verdimessige oppgjøret kan foretas. Det er imidlertid viktig å merke seg at ektefellene står fritt til å avtale et oppgjør seg imellom, men ved konflikt eller uenighet vil loven og hvordan denne er utviklet i praksis danne grunnlag for fordelingen. Hovedhensynet bak bestemmelsene i ekteskapsloven ligger i å sikre en lik fordeling mellom ektefellene, og loven inneholder en rekke sikkerhetsventiler og unntak, etablert for å sikre et rettferdig oppgjør. 

Ofte vil et brudd på ekteskapet inneholde elementer av konflikt, og kanskje særlig ved det verdimessige oppgjøret. Vi vil derfor i denne artikkelen redegjøre for lovens utgangspunkter, og samtidig forklare sentrale begreper om hvordan selve oppgjøret kan foretas. Her vil du få vite mer om hele prosessen rundt det økonomiske oppgjør ved skilsmisse.

Likedeling – lovens utgangspunkt

Ekteskapsloven legger opp til en likedeling av den ekteskapelige formue. Fra denne hovedregelen om likedeling oppstiller loven en rekke unntak. 

Lovens normale formuesordning er felleseie. I felleseie inngår de eiendeler ektefellene eier når de gifter seg og de eiendeler de blir eier av mens de er gift. Hver ektefelle råder over sitt – i realiteten som eneeier, men ved skifte får eierforholdet betydning. 

Ved særeie vil hver ektefelle ta med seg sitt, og særeiemidler er ikke gjenstand for deling.

Motstykket til felleseie er formuesordningen særeie. Særeie omfatter eiendeler som ikke deles ved separasjon eller skilsmisse. Ved særeie vil hver ektefelle ta med seg sitt, og særeiemidler er ikke gjenstand for deling. Særeie er ikke lovens normalordning, men kan enten avtales i ektepakt mellom ektefeller (el. § 42) eller bestemmes av giver eller arvelater (el. § 48).

Foruten særeie, så sier ikke formuesordningen felleseie noe om hvem som faktisk eier tingen. En ting vil kunne være eid i fellesskap, som sameiere, eller i eneeie. Sameie oppstår der to eller flere eier en ting sammen, og hvis ikke eierbrøken går klart frem, f.eks. ved sameiernes innskudd, så er det en presumsjon for at eierforholdet er en halvpart på hver, se sameigelova § 2. Motstykket til sameie er eneeie, typisk en ting eller gjenstand, boligeiendom, som er anskaffet av den ene for dennes lønnsinntekt. Hvem som opptrer som eier eller disponerer tingen vil ikke nødvendigvis være avgjørende. 

Skjæringstidspunktet

Det er det såkalte “skjæringstidspunktet” som markerer skillet mellom ektefellenes felles og separate økonomi, se el. § 60. Det er det ektefellene eide og den gjeld som forelå på skjæringstidspunktet som er gjenstand for deling. 

Om ektefellene levde sammen helt frem til de ble separert, så er det tidspunktet da begjæring om separasjon kom inn til fylkesmannen som er avgjørende. Dersom samlivet ble brutt tidligere, så er dette tidspunktet som skal legges til grunn. 

Det er den formuen og gjelden ektefellene har på skjæringstidspunktet som danner utgangspunktet for delingen, verdsettelsen av formuen og størrelsen på formuesmassen.

Det en skaffer seg etter skjæringstidspunktet beholder den selv. Det samme gjelder hvis en pådrar seg gjeld og andre utgifter. Unntaket vil være hvis ektefellene avtaler noe annet, eller det gjelder kostnader på felles bolig.

Deling ved separasjon og skilsmisse

Det som er gjenstand for deling er ektefellenes samlede formue på skjæringstidspunktet. Først må det avklares hvilke verdier har hver av ektefellene krav på, og deretter kommer spørsmålet om hvem skal ha hva og hvordan eiendelene skal fordeles. 

Det første spørsmålet gjelder det verdimessige oppgjøret, og hvilke eiendeler som inngår i ektefellenes såkalte «rådighetsdel». Det andre spørsmålet gjelder selve gjenstandsoppgjøret. I det verdimessige oppgjøret er lovens utgangspunkt at det skal skje en likedeling, men med unntak i form av forloddskrav og skjevdelingskrav.  

En ektefellens brutto rådighetsdel inneholder all formue som ikke er særeie. Fra ektefellens brutto rådighetsdel kan det gjøres fradrag for forloddskrav (el. § 61) og skjevdelingsmidler (el. § 59). Man sitter da igjen med delingsgrunnlaget. Fra delingsgrunnlaget skal det foretas gjeldsfradrag (el. § 58), som deretter etablerer ektefellens netto rådighetsdel. Her må det avklares om ektefellene her gjeld, herunder felles gjeld eller gjeld knyttet til særeie eller skjevdelingsposter, og hvilken formuesverdi gjelden kan kanaliseres til. Etter fradrag for gjeld, har man beregnet den såkalte netto rådighetsdel. Hver ektefelles netto rådighetsdel deles på 2, der hver ektefelle beholder sin egen halvpart og mottar halvparten av den andres netto rådighetsdel.

Forloddskrav

Forloddskrav er en fellesbetegnelse for eiendeler eller rettigheter som kan holdes utenom delingen i medhold av el. § 61. Dette gjelder rent personlige eiendeler som f.eks. smykker og sportsutstyr, familiebilder eller familie-papirer som kommer fra slekt. Rettigheter i pensjons- og forsikringsordninger som ikke har gjenkjøpsverdi eller andre eiendeler og rettigheter som f.eks. føderåd og kår, opphavsrettigheter mv. Den «beholdne verdi» av erstatningsoppgjør ved personskade og utbetaling fra arbeidsgiver kan også holdes utenfor, men dersom erstatningen er oppbrukt, så er forloddsretten tapt. 

Dersom en ektefelles bruk av forloddsretten fører til at den andre ektefellen blir urimelig dårlig stilt, så kan han eller hun tilkjennes et beløp for å hindre dette. Ved vurderingen av om det skal tilkjennes slik kompensasjon, skal det blant annet legges vekt på om ekteskapet har vært langvarig. Det kan også bestemmes at beløpet skal betales i avdrag.

Skjevdeling av felleseiemidler

Ektefellens samlede formuer skal i utgangspunktet deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld, jf. ekteskapsloven § 58. Det er likevel slik at «verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen», jf. el. § 59 første ledd.  

Loven oppstiller to hovedvilkår for rett til skjevdeling. Det første vilkåret knytter seg til at ektefellen må ha hatt midlene ved inngåelsen av ekteskapet eller senere ha mottatt midlene ved arv eller ved gave fra andre enn ektefellen. Videre må det finnes verdier som «klart kan føres tilbake til» slike midler. 

Skjevdeling er en verdiregel. Det er verdien/pengebeløpet man kan kreve unntatt fra deling og ikke selve gjenstanden. For å avklare rett til skjevdeling blir det derfor avgjørende å klargjøre hva man eide før ekteskapet ble inngått, og hvilken nettoverdi som reelt ble brakt inn i ekteskapet. Verdien må klart kunne føres tilbake gjennom f.eks. ulike transaksjoner eller disposisjoner, f.eks. et arvet beløp blir benyttet til å kjøpe en hytte som igjen selges for å kjøpe ny bolig. Det er ikke tilstrekkelig å bare konstatere at formuen ville ha vært mindre dersom ektefellen ikke hadde mottatt arv. 

Unntak fra skjevdelingsretten er oppstilt som sikkerhetsventil i el. § 59 annet ledd. Unntak kan gjøres dersom skjevdeling vil føre til et «åpenbart urimelig resultat» mellom ektefellene. Ved vurderingen skal det sees hen til ekteskapets varighet og ektefellenes innsats under samlivet, herunder eventuelt stell/pass av barn, oppussing/vedlikehold av felles bolig eller eventuelle økonomisk bidrag gjennom samlivet. Høyesterett har i Rt. 1999 s. 177 uttalt at dette er en snever unntaksregel, og den er den som påberoper unntaket som har bevisbyrden for det urimelige resultatet. 

Gjeldsavleggelse (gjeldsfradrag)

Før man kan beregne hva som skal gå til deling fra hver enkelt ektefelle, så skal det foretas et gjeldsfradrag. Hensynet bak bestemmelsen er at det ikke skal gå noe til deling før all gjeld er dekket opp, det vil si at en ektefelle ikke skal bli insuffisient etter deling. Kort forklart, dersom en ektefelle har mer gjeld enn eiendeler, så vil det ikke gå noe formue til likedeling fra denne ektefellen. 

Gjeldsavleggelse (gjeldsfradrag) etter el. § 58 gir hver ektefelle anledning til å holde tilbake felleseiemidler som ellers ville gått til likedeling. Bestemmelsen gjelder all gjeld, både forfalt og uforfalt gjeld, men kun gjeld som er pådratt før skjæringstidspunktet. 

Bestemmelsen oppstiller to hovedprinsipper, dekningsprinsippet: der ikke en krone går til likedeling før all gjeld er dekket opp, og kanaliseringsprinsippet: der gjeld skal føres til fradrag i den hovedtypen av midler som gjelden er benyttet til å finansiere. 

Gjeldsavleggelse må alltid skje i el. § 58 andre ledd eller tredje ledd. Disse to leddene er gjensidig utelukkende, men den ene ektefellen i et ekteskap kan falle inn under annet ledd, mens den andre ektefellen faller inn under tredje ledd.

Etter el. § 58 annet ledd vil en ektefelle som kun har felleseiemidler og som ikke skjevdeles, kunne få fullt fradrag for all gjeld i felleseiemidlene som skal gå til deling. 

En ektefelle som har særeiemidler eller midler som kan holdes utenfor deling (skjevdeles), må foreta gjeldsfradraget etter § 58 tredje ledd i tråd med kanaliseringsprinsippet. Dersom gjelden er benyttet til erverv eller påkostninger av verdier som skal likedeles, så kan gjelden gå til fradrag i felleseiemidlene etter bokstav a. 

Knytter gjelden seg til erverv eller påkostninger av eiendeler som er særeie eller verdier som skjevdeles, så kan det bare kreves fradrag i felleseiemidlene når den totale verdien av særeie og skjevdelingsmidlene ikke er stor nok til å dekke gjelden. Tilsvarende gjelder gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler tas ut forlodds eller ved utilbørlig atferd i forhold til den andre ektefellen.

For annen gjeld, det vil si gjeld som ikke faller innunder bokstav a eller b, så kan det etter bokstav c kreves fradrag i felleseiemidlene med en forholdsmessig del. I et slikt tilfelle må man beregne forholdstallet mellom felleseiemidlene og ektefellens samlede formue, hvorav dette forholdet vil være styrende for hvor stor andel annen gjeld som kan komme til fradrag. 

Vederlagskrav

Ved det økonomiske oppgjøret mellom ektefeller, så vil det kunne oppstå urimelige resultater. I visse tilfeller vil man da kunne kreve et vederlag fra den andre ektefellen. Et vederlag er en økonomisk tilskyndelse som skal kompensere for en skjevhet i det økonomiske oppgjøret mellom ektefellene. I hvilke tilfeller man kan kreve vederlag reguleres av el. § 63 og § 73.

Etter el. § 63 kan man kreve vederlag der en ektefelle har brukt felleseiemidler til å øke verdien av midler som er særeie, eller til å erverve eiendeler eller rettigheter som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav c. Vederlag kan også kreves når en ektefelle på en utilbørlig måte vesentlig har svekket delingsgrunnlaget.

Etter el. § 73 kan en ektefelle bli tilkjent vederlag dersom en ektefelle gjennom bidrag til familiens underhold, ved arbeid eller på annen måte i vesentlig grad har medvirket til å øke midler som er den andre ektefelles særeie.

Gjenstandsoppgjøret

Gjenstandsoppgjøret knytter seg til hvem som skal ha hva og hvordan eiendelene skal fordeles. Utgangspunktet er at den ektefellen som eier tingen også skal overta tingen. 

Dersom overtakelse av eiendelen verdimessig overstiger denne ektefellens rett – så oppstiller loven en adgang for at ektefellen kan kjøpe ut den andre, se el. § 70. 

Ved sameie mellom ektefellene har begge ektefeller som utgangspunkt lik rett til å overta tingen. Ved uenighet, og om tingen ikke kan deles uten skade, så må gjenstanden selges, enten frivillig eller etter reglene om tvangssalg, el. § 71. I slike tilfeller har ektefellene lik forkjøpsrett, el. § 71.  

Videre oppstiller loven adgang for at den ektefelle som ikke er eier ved «særlige grunner» likevel kan ha rett til å overta en eiendel mot betaling, f.eks. av hensyn til omsorg for felles barn, el. § 67. 

Skifteavtale

Det følger av ekteskapsloven § 65 at ektefellene har full avtalefrihet om skilsmisseoppgjøret, både det verdimessige og selve gjenstandsfordelingen. Ved en skifteavtale oppstilles ingen formkrav, i motsetning til det som gjelder for forhåndsavtaler, som kreves ektepakts form. Årsaken er at de fleste av oss avtaler fordelingen under skilsmisseoppgjør og samlivsbrudd formløst og muntlig, altså uten at den inngåtte avtalen nedfelles skriftlig. 

Skifteavtalen er imidlertid bindende, og har ektefellene først inngått en skifteavtale, så vil avtalen være juridisk bindende for partene. Den vil da erstatte de rettighetene en ektefelle har under skilsmisseoppgjøret. Partene vil kunne kreve oppgjør i samsvar med avtalen, og de kan om nødvendig få dom for å avtalen oppfylt. Av den grunn er det svært viktig at ektefellene er klar over hvordan verdiene skal fordeles etter ekteskapsloven, slik at det ikke oppstår stor ulikhet mellom det som ektefellene avtaler og det som ellers følger av loven. 

Det er finnes imidlertid en snever adgang til å sette urimelige skifteavtaler til side. Etter ekteskapsloven § 65 første ledd annet punktum kan en avtale helt eller delvis kan settes ut av kraft hvis den vil virke urimelig overfor en av partene. Den som krever tilsidesettelse må imidlertid innen 3 år anlegge et søksmål for å få skifteavtalen tilsidesatt. Dette gjør at slike prosesser gjerne krever juridisk bistand samtidig som ethvert søksmål jo medfører en viss prosessrisiko for å måtte dekke motpartens saksomkostninger. 

Avslutning

Mange tror at ekteskapsinngåelsen gjør at økonomien er sikret- «Vi har jo felleseie»- i den tro at sameie og felleseie er likt, men som det jo absolutt ikke er. Fra hovedregelen om likedeling er det som det fremkommer ovenfor flere unntak, og under ekteskapet kan det ha skjedd ulike disposisjoner som endrer på det man trodde var en lik fordeling av verdiene.  

Advokatfirmaet Frøysaa & Bjørkgård AS er alltid tett på! Ta derfor kontakt med oss for en samtale om hva vi kan bistå med og hvordan vi best kan gå frem for å dempe eventuell konflikt og sikre at de økonomiske verdiene fordeles best mulig mellom partene. 

Liten oppsummering

Hva menes med det økonomiske oppgjør ved skilsmisse?

Når vi sier økonomisk oppgjør ved skilsmisse, så mener vi rett og slett alt knyttet til økonomi i forbindelse med en skilsmisse. Hvem skal ha hva, hva er et gjeldsfradag, har jeg rett på et vederlag, og mange andre temaer. I denne artikkelen får du en grundig gjennomgang som vil gi deg mer informasjon i en utfordrende tid.

Hva er likedeling?

Ekteskapsloven legger opp til en likedeling av den ekteskapelige formue. Fra denne hovedregelen om likedeling oppstiller loven en rekke unntak. 

Hva er forskjellen på felleseie og særeie?

I felleseie inngår de eiendeler ektefellene eier når de gifter seg og de eiendeler de blir eier av mens de er gift. Hver ektefelle råder over sitt – i realiteten som eneeier, men ved skifte får eierforholdet betydning. Særeie omfatter eiendeler som ikke deles ved separasjon eller skilsmisse. Ved særeie vil hver ektefelle ta med seg sitt, og særeiemidler er ikke gjenstand for deling. Særeie er ikke lovens normalordning, men kan enten avtales i ektepakt mellom ektefeller (el. § 42) eller bestemmes av giver eller arvelater (el. § 48).

Hva menes med skjæringstidspunktet?

Det er det såkalte “skjæringstidspunktet” som markerer skillet mellom ektefellenes felles og separate økonomi, se el. § 60. Det er det ektefellene eide og den gjeld som forelå på skjæringstidspunktet som er gjenstand for deling. Om ektefellene levde sammen helt frem til de ble separert, så er det tidspunktet da begjæring om separasjon kom inn til fylkesmannen som er avgjørende. Dersom samlivet ble brutt tidligere, så er dette tidspunktet som skal legges til grunn. 

Hva menes med forloddskrav?

Forloddskrav er en fellesbetegnelse for eiendeler eller rettigheter som kan holdes utenom delingen i medhold av el. § 61. Dette gjelder rent personlige eiendeler som f.eks. smykker og sportsutstyr, familiebilder eller familie-papirer som kommer fra slekt. Rettigheter i pensjons- og forsikringsordninger som ikke har gjenkjøpsverdi eller andre eiendeler og rettigheter som f.eks. føderåd og kår, opphavsrettigheter mv.

Når kan det bli aktuelt med skjevdeling av felleseiemidler?

Skjevdeling er en verdiregel. Det er verdien/pengebeløpet man kan kreve unntatt fra deling og ikke selve gjenstanden. For å avklare rett til skjevdeling blir det derfor avgjørende å klargjøre hva man eide før ekteskapet ble inngått, og hvilken nettoverdi som reelt ble brakt inn i ekteskapet. Verdien må klart kunne føres tilbake gjennom f.eks. ulike transaksjoner eller disposisjoner, f.eks. et arvet beløp blir benyttet til å kjøpe en hytte som igjen selges for å kjøpe ny bolig.

Når vil det være aktuelt med et gjeldsfradag?

Kort forklart, dersom en ektefelle har mer gjeld enn eiendeler, så vil det ikke gå noe formue til likedeling fra denne ektefellen. 

Når kan man kreve et vederlag fra den andre ektefellen?

Et vederlag er en økonomisk tilskyndelse som skal kompensere for en skjevhet i det økonomiske oppgjøret mellom ektefellene. Etter ekteskapslovens § 63 kan man kreve vederlag der en ektefelle har brukt felleseiemidler til å øke verdien av midler som er særeie, eller til å erverve eiendeler eller rettigheter som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav c. Vederlag kan også kreves når en ektefelle på en utilbørlig måte vesentlig har svekket delingsgrunnlaget. Etter ekteskapslovens § 73 kan en ektefelle bli tilkjent vederlag dersom en ektefelle gjennom bidrag til familiens underhold, ved arbeid eller på annen måte i vesentlig grad har medvirket til å øke midler som er den andre ektefelles særeie.

Hva er en skifteavtale?

Ved en skifteavtale oppstilles ingen formkrav, i motsetning til det som gjelder for forhåndsavtaler, som kreves ektepakts form. Årsaken er at de fleste av oss avtaler fordelingen under skilsmisseoppgjør og samlivsbrudd formløst og muntlig, altså uten at den inngåtte avtalen nedfelles skriftlig. 

Kontakt oss i dag på vår digitale møtebooker