Økonomisk fordeling ved skilsmisse

Økonomisk-fordeling-ved-skilsmisse

Når ektefeller går fra hverandre må det foretas et økonomisk oppgjør. Ektefellene må da ta stilling til hva som skal skje med partenes formue og gjeld, og de må finne ut hvordan eiendelene skal fordeles. Partene står fritt til å avtale det oppgjøret de ønsker, men før de gjør det er det lurt å sette seg inn i reglene som gjelder for økonomisk fordeling ved skilsmisse.

Felleseie

Hovedregelen og utgangspunktet for oppgjør ved skilsmisse er at verdiene er i felleseie, jfr. ekteskapsloven § 58. Felleseie inntrer automatisk når man gifter seg og innebærer i praksis at alt partene har av formue summeres og likedeles ved samlivsbrudd. Det er nettoen av det partene eier som skal deles. Det må derfor gjøres fradrag for all gjeld.

Felleseie medfører ingen praktiske begrensninger i en ektefelles rett til å råde over egne eiendeler under ekteskapet. Det er først når ekteskapet opphører ved samlivsbrudd eller dødsfall at begrepet “felleseie” får reell betydning for ektefellene.

Det finnes flere unntak fra reglene om felleseie. Deriblant kan verdier som er i særeie og verdier som kan skjevdeles holdes utenfor likedeling. Det samme gjelder for verdier som utelukkende tjener til en av ektefellenes personlige bruk. Utfordringen blir da å finne ut hvilke verdier som er omfattet av de ulike formuesordningene.

Særeie

Et av unntakene fra felleseie er særeie. Særeie innebærer at ektefellene kan holde hele eller deler av formuesmassen utenfor likedelingen. For å etablere særeie må ektefellene ha avtalt dette i ektepakt eller en gavegiver og/eller arvelater sette det som vilkår ved formuesoverføringen. En ektepakt er en avtale mellom ektefellene som regulerer det økonomiske forholdet dem imellom. De kan avtale helt eller delvis særeie. Helt særeie er at alle eiendeler man har med inn i ekteskapet, alt man får i arv eller gave, alt man skaffer seg, samt alle inntekter man får underveis i ekteskapet er særeie. Forenklet sagt – «Mitt er mitt og ditt er ditt». Delvis særeie er når særeie kun omfatter bestemte verdier. Særeie har ofte liten betydning så lenge ektefellene lever sammen. Derimot kan særeie har store konsekvenser ved skilsmisse eller død.

For at ektepakt skal være gyldig må noen formelle og prosessuelle vilkår være oppfylt. De viktigste er at partene er myndige, ektepakten må være skriftlig og signert av partene, og det må være vitner til stede. Det er også viktig at ektepakten tinglyses for å få rettsvern.

Skjevdeling

Et annet unntak fra felleseie er skjevdeling. Skjevdelingsmidler er verdier som klart kan føres tilbake til midler ektefellene hadde da ekteskapet ble inngått eller senere ervervet ved arv eller gave, jfr. ekteskapsloven § 59. Disse verdiene kan holdes utenfor likedeling. Det er nettoverdiene av det hver av partene hadde med seg inn i ekteskapet som kan skjevdeles. Det betyr at det må gjøres fradrag for gjeld som er knyttet til skjevdelingsmidlene.

På den annen side kan også avkastning av skjevdelingsmidler kreves skjevdelt. Det er viktig å merke seg at dersom verdien av et formuesgode, som i utgangspunktet kan skjevdeles, har steget i verdi fordi ektefellene sammen har gjort investeringer i formuesgodet, eller de i fellesskap har nedbetalt gjelden knyttet til formuesgodet, så skal verdiene delvis skjevdeles og delvis likedeles. Det samme kan gjelde dersom verdiene er ombyttet og reinvestert i andre verdier. I disse tilfellene kan det være veldig komplisert å identifisere hvilke verdier som oppfyller vilkårene for skjevdeling og hvilke verdier som er likedelingsmidler. Det er den som krever midlene skjevdelt som må fremsette krav om skjevdeling, og som har bevisbyrden for at vilkårene er oppfylt. Uten dokumentasjon som for eksempel skjøte, kjøpekontrakt, kontoutskrift, selvangivelser, testament eller gavebrev kan det til tider være
vanskelig å bevise hva som kan kreves skjevdelt. Ektefellene bør derfor så tidlig som mulig i ekteskapet identifisere skjevdelingsmidlene.

Særskilte unntak fra delingen

Et tredje unntaket fra likedelingsreglene gjelder for verdier som utelukkende tjener til en av ektefellenes personlige bruk, jfr. ekteskapsloven § 61. Bestemmelsen har et snevert anvendelsesområde og må tolkes innskrenkende. Den gir ektefelle adgang til å holde for eksempel klær, smykker og lignende utenfor deling. Dette gjelder ikke dersom dette gir et åpenbart urimelig resultat. Også andre eiendeler og rettigheter som ikke kan overdras eller som er av personlig karakter kan holdes utenfor deling. Dette gjelder blant annet for avtaler om føderåd, kår eller ytelser av særlig art.

Ektefellene kan også holde offentlige eller private pensjonsordninger, krav etter livrente eller livsforsikring som ikke har gjenkjøpsverdi utenfor deling. Det samme gjelder for verdien av erstatning, trygd eller forsikring.

Fordeling og verdsettelse av eiendeler

Reglene om felleseie, særeie, og skjevdeling er verdiregler, men ektefellene må også bli enig om hvem som skal ha de ulike eiendelene utlagt til seg. Hovedregelen er at en ektefelle kan beholde de eiendeler som han eller hun eier fullt ut. Dersom ektefellene eier eiendeler sammen og en av ektefellene har en særlig grunn, kan vedkommende kreve eiendelene utlagt til deg. For øvrige eiendeler må ektefellene enten bli enige, beholde eiendelene i sameie, kreve eiendelene solgt eller trekke lodd om hvem som skal ha dem.

Når det er bestemt hvem som skal beholde eiendelene må formuesgodene verdsettes. Partene kan fritt avtale både fremgangsmåte og prinsipp for verdsettelsen av eiendeler. Blir de ikke enige er det er gjenstandens «omsetningsverdi» på verdsettelsestidspunktet som er avgjørende. Ved privat skifte er dette når det blir bestemt hvem som skal ha verdiene. Ved verdsettelsen skal det ikke gjøres fradrag for potensielle utgifter eller besparelser, som for eksempel sparte meglerhonorar og kostnader til det offentlige. Dersom det er «latente
kostnader» så vil det eventuelt påvirke markeds- og omsetningsverdien.

Dersom partene ikke blir enige om verdiene kan de begjære skiftetakst. Ved skiftetakst vil tingretten administrere verdsettelsen. Man anvender da de samme prinsippene som skissert over. Dersom partene fortsatt ikke blir enige kan hver av ektefellene kreve eiendelene solgt. Dersom en ektefelle overtar eiendeler som samlet eller hver for seg overstiger det beløpet han eller hun har krav på i kroner og øre, må ektefellen «kjøpe ut» den andre ektefellen med det forskjellen utgjør.

Avslutning

Det er avtalefrihet ved skilsmisseoppgjør. Ektefellene står fritt til å avtale innholdet og gjennomføringen av skilsmisseoppgjøret slik de ønsker. Det er heller ingen tidsfrist for når skilsmisseoppgjøret må være ferdig, men dersom det går for lang tid og deling ikke er gjennomført, blir eiendelene i alminnelig sameie mellom partene. Da kommer sameiereglene inn å regulerer forholdet.

Advokatfirmaet Frøysaa & Bjørkgård bistår ofte i saker om økonomisk fordeling ved skilsmisse. Vår erfaring er at skilsmisse kan gå knirkefritt hvis begge parter har et ønske om å avslutte samlivet på en ryddig måte. Dessverre ser vi ofte at det skal lite til før et skilsmisseoppgjør blir mer komplisert. Det kan derfor være lurt å la seg bistå av profesjonell som er kjent med reglene og prosessen i et skilsmisseoppgjør.

Kontakt oss gjerne for en uforpliktende henvendelse.