LOVVALG VED SKILSMISSE FOR UTLENDINGER SOM SKILLER SEG I NORGE

Ny-arvelov-trer-i-kraft-fra-nyttår-

Ringerike, Asker og Bærum tingrett har den 26.08.2022 avsagt en interessant dom om lovvalg ved skilsmisser i internasjonale ekteskap. Mannen hadde begjært offentlig skifte, og Ringerike, Asker og Bærum tingrett skulle behandle skifteoppgjøret. Retten kom til at den norske domstolen skulle behandle skifteoppgjøret etter indisk rett, til tross for at ekteparet hadde bodd ca 36 år i Norge da de ble separert. Det var indiske regler for delingen mellom ektefellene som gjaldt, og den norske domstolen må nå fordele verdiene mellom parten i henhold til indisk rett.

 

Det er etter norsk internasjonal privatrett avgjørende hvor ekteparet hadde sitt første felles «domisil» etter at de giftet seg.  Med domisil menes, i følge dommen, at ektefellene både har bodd i landet og at de har hatt en vilje eller intensjon om å forbli der. Det har ikke betydning hvor selve vielsen holdes.

Det følger av «uforandelighetsprinsippet» at lovvalget ikke endres selv om ektefellene bor lenge i et land. Selv om ektefellene bor veldig lenge i Norge, er det ikke de norske regler som gjelder i skifteoppgjøret.

 

Mer om den konkrete saken:

I den aktuelle saken var begge ektefellene født og oppvokst i India, og de giftet seg i India i 1977. Mannen reiste fra India til Tyskland for å jobbe i 1979, og i 1980 fikk han hyre på et skip som gikk internasjonal fart. Kona og sønnen ble igjen i India. I 1983 reiste mannen tilbake til India, og bodde der sammen med familien i ca 6 måneder. Mannen dro til Norge i 1983 og kona og sønnen reiste til Norge i 1984. Ekteparet hadde m.a.o bodd ca 7 år i India etter at de giftet seg. I løpet av disse 7 årene hadde mannen bodd i utlandet i ca 4 år, mens kona og sønnen hadde bodd i India hele perioden. Etter dette bodde de ca 36 år i Norge før de ble separert. Begge ble etter hvert norske statsborgere. Retten la til grunn at deres første felles «domisil» etter at de giftet seg var i India, og at indiske regler derfor gjelder. I mangel av andre konkrete holdepunkter mente retten de to årene med felles botid talte for at partene, i alle fall noe tid etter ekteskapsinngåelsen, hadde en intensjon om å bli værende i India. (Ankefristen er pr i dag ikke ute, og dommen er derfor ikke rettskraftig.)

 

Enhetsprinsippet:

I den aktuelle saken hadde ekteparet eiendom og konti i India og i Norge. Enhetsprinsippet i norsk rett innebærer at alle verdiene blir behandlet samlet. Norsk rett skal derfor ta stilling til fordeling av alle verdiene, både verdiene i Norge og i India.

 

Utlendinger som bor i Norge må derfor være klar over dette slik at de ikke får en overraskelse ved en skilsmisse.

 

Borgere fra Norden og EU land:

Norge har inngått avtaler om lovvalg ved skifteoppgjør med de nordiske landene og EU, slik at det er andre regler som gjelder i disse tilfellene. For borgere fra EU land gjelder imidlertid mange av de samme prinsippene.