Lovfesting av gjennomskjæringsnormen

Den ulovfestede gjennomskjæringsnormen, også omtalt som omgåelsesnormen, ble lovfestet i 2019, og trådte i kraft 1. januar i år. Bestemmelsen finnes i skatteloven § 13-2 og gjelder for formues- og inntektsskatt, grunnrenteskatt, naturressursskatt, tonnasjeskatt, trygdeavgift, arbeidsgiveravgift, finansskatt og merverdiavgift.

Den ulovfestede gjennomskjæringsnormen gikk ut på at en skattefordel kunne bli nektet dersom hovedformålet med disposisjonen var å oppnå en skattefordel og skattefordelen ikke skulle innrømmes etter en totalvurdering. Dersom regelen kom til anvendelse, ville den skattepliktige miste skattefordelen. Formålet med regelen var å forhindre disposisjoner som stred mot skattelovgivningens formål samt trekke grensen mellom akseptabel skatteplanlegging og uakseptabel skatteomgåelse. Et eksempel på anvendelse av gjennomskjæringsnormen er hvis en skattepliktig kjøper et selskap med underskudd kun for å benytte seg av underskuddet ved å føre dette mot overskudd i selskapet og på denne måten redusere skatten. Da vil hovedformålet være skattemotivert.

Den lovfestede normen viderefører de to kriteriene. Følgende fremgår av bestemmelsen;

«En omgåelse foreligger når det er foretatt en disposisjon eller flere sammenhengende disposisjoner som

a) tilsier at hovedformålet var å oppnå en skattefordel, og

b) etter en totalvurdering ikke kan legges til grunn for beskatningen».

Den lovfestede regelen innebærer imidlertid noen endringer. Det skal for det første legges til grunn en objektiv vurdering for skattemotivasjonen. Den skattepliktiges subjektive motiv skal derfor ikke lenger være avgjørende og man vil med dette forhindre at det oppkonstrueres andre motiv for å omgå normen. Det skal i stedet tas utgangspunkt i hva en tenkt rasjonell aktør typisk ville ha hatt som formål ved en slik disposisjon på transaksjonstidspunktet. Formålsvurderingen er derfor skjerpet.

For det andre skal skattebesparelser i utlandet som hovedregel ikke anses som forretningsmessig motiv, og for det tredje skal det forhold at en omgåelsesmulighet er omtalt i lovforarbeidene uten at dette er fulgt opp med spesielle omgåelsesregler, ikke komme den skattepliktige til gode.

I ConocoPhillips III-dommen (Rt. 2014 s. 227) var spørsmålet om gjennomskjæringsnormen kunne benyttes som følge av at selskapet hadde utfisjonert en eiendom før de solgte aksjene i selskapet etter fritaksmetoden. Høyesterett konkluderte med at det ikke var grunnlag for gjennomskjæring og viste bl.a. til at muligheten for omgåelse var nevnt i forarbeidene uten at dette var fulgt opp med en særregel for motvirkning. Det er uttalt i forarbeidene til § 13-2 at den rettstilstand som ble avklart i ConocoPhillips III-dommen ikke skal endres. Fisjon med etterfølgende aksjesalg skal derfor fortsatt være mulig uten gjennomskjæring.

Hvilken vekt skatteformålet skal tillegges i totalvurderingen fremgår av § 13-2 (3), men denne er ikke uttømmende og vil bero på det konkrete tilfelle;

«a) forretningsmessig egenverdi og andre virkninger av disposisjonen enn skattefordeler i Norge eller i utlandet,

b) skattefordelens størrelse og graden av skatteformål,

c) om disposisjonen er en uhensiktsmessig vei frem til det økonomiske formål med disposisjonen,

d) om samme resultat kunne vært oppnådd på en måte som ikke rammes av denne paragraf,

e) de aktuelle skattereglenes rettstekniske utforming, herunder om en regel er skarpt avgrenset tidsmessig, kvantitativt eller på annen måte,

f) om skatteregler er utnyttet i strid med sitt formål eller grunnleggende skatterettslige hensyn.»

Det kan tenkes at lovfestingen av omgåelsesnormen senker terskelen for skattemyndighetene til å gjennomskjære og det kan derfor være lurt å be om en bindende forhåndsuttalelse i forkant av en tenkt disposisjon for å sikre at den ikke rammes av regelen.

Kontakt oss i dag på vår digitale møtebooker