fbpx

Konkurs er noe de fleste bedriftsledere og -styrer ønsker å unngå for enhver pris. Noen ganger er konkurs likevel en uunngåelig konsekvens av blant annet endrede konkurransevilkår eller markedssituasjon, eller tidligere økonomiske beslutninger og satsinger.

Å være i en situasjon der konkurs er en reell mulighet kan virke både skremmende og overveldende. Vi har lang erfaring med håndtering av og rådgivning i forbindelse med konkurser innenfor ulike bransjer i både små og store virksomheter.

Nedenfor har vi samlet opp det du trenger å vite om konkurs – hvilke vurderinger du bør gjøre i forkant av en eventuell konkursbegjæring, den juridiske prosessen underveis og ikke minst hvilken hensyn du må ta til kreditorene når konkursen er et faktum. 

Trenger du en sparringspartner eller konkurshjelp er vi alltid tilgjengelig for en uforpliktende samtale. Vi er nemlig svært opptatt av å finne best mulig løsninger for ditt selskap i den krevende situasjonen dere står i.

Hva er en konkurs?
Konkurs kan ha noe ulike betydninger i dagligtalen, men det er også et tydelig definert juridisk begrep. Å gå, begjære seg eller bli begjært konkurs er en rettslig prosess der alle selskapets eller skyldnerens eiendeler blir beslaglagt og solgt for å dekke fordringene til kreditorene.

Eiendeler i dette tilfellet defineres bredt – kontanter og midler på konto i banken, fast eiendom, inventar og immaterielle verdier som registrert varemerker og patenter. Når det åpnes en konkurs mister også selskapet tilgang til disse eiendelene.

Denne prosessen reguleres gjennom konkursloven. Tingretten er ansvarlig for å åpne en konkurs og for å oppnevne en bostyrer som gjennomfører en konkursbehandling. 

Insolvens som konkursårsak
Insolvens er et begrep du vil møte på i forbindelse med en konkursbegjæring. For at retten skal åpne en konkurs forutsetter det at skyldneren er insolvent. Det vil si at man er ute av stand til å betale sine forpliktelser ved forfall (illikvid) og at verdien av eiendelene ikke er tilstrekkelig for å dekke gjelden (insuffisient).

Driver du eller sitter i styret i et aksjeselskap er det greit å vite at du har faktisk et økt ansvar ved insolvens og sviktende økonomi i virksomheten. Dette reguleres i aksjeloven kapittel 3-4. Her slås det blant annet fast at  «selskapet skal til enhver tid ha en egenkapital og en likviditet som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet» 

Er egenkapitalen lavere enn forsvarlig er styret dermed pålagt å kalle inn til generalforsamling og informere om situasjonen. Finnes det ingen tiltak som kan avhjelpe skal også styret foreslå å oppløse selskapet. Dette forutsetter dog at selskapet faktisk har en reell positiv egenkapital, og at gjelden og forpliktelsene fortsatt ikke er høyere enn at disse kan dekkes av selskapets likviditet og eiendeler.

Insolvens innebærer at den økonomiske situasjonen i virksomheten er enda mer kritisk, og handlingsrommet tilsvarende snevrere. I mange tilfeller er det riktig å begjære konkurs gjennom oppbud. 

I disse situasjonene beveger man seg på en knivsegg opp mot lovverk og personlig erstatningsansvar. Vi vil derfor på det sterkeste anbefale å gjøre en nøye vurdering av situasjonen, handlingsrommet og alternativer sammen med en erfaren rådgiver. Vi har den nødvendige erfaringen og kompetansen som skal til for å foreta riktige vurderinger og handlinger i disse situasjonene.

Kan insolvens være straffbart?
Insolvens i et aksjeselskap innebærer at virksomhetens styret skal først og fremst ivareta hensynet til kreditorene. På denne måten sørger man for at de, som har fordringer til selskapet, skal få dekket så mye mulig av sine krav og ikke blir skadelidende som følge av konkursen.

Er det en reell mulighet for at insolvens kan inntreffe må styret også ta grep. Å la være å gjøre noe med situasjonen med viten og vilje kan føre til en straffereaksjon. Dette stadfestes blant annet i straffeloven paragraf 407:

«Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes en insolvent skyldner som forsettlig eller grovt uaktsomt unnlater å begjære åpning av gjeldsforhandling etter konkursloven eller konkurs, dersom

  1. a) unnlatelsen medfører at en disposisjon eller et utlegg ikke kan omstøtes, og dette forringer fordringshavernes dekningsutsikt betydelig, eller
  2. b) skyldnerens næringsvirksomhet klart går med tap, og skyldneren må innse at han ikke vil kunne gi fordringshaverne oppgjør innen rimelig tid.

Unnlatelse av å begjære gjeldsforhandling eller konkurs er likevel straffri dersom skyldneren har opptrådt i forståelse med fordringshavere som representerer en vesentlig del av fordringsmassen med hensyn til beløp og antall.» 

Hvis du unnlater å melde oppbud og velger også å prioritere betaling til visse kreditorer, kan handlingene i tillegg rammes av straffeloven paragraf 402:

«Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes en skyldner som forsettlig eller grovt uaktsomt

gir en fordringshaver oppgjør eller sikkerhet, når skyldneren er eller blir eller står i påtakelig fare for å bli insolvent og av den grunn forringer fordringshavernes dekningsutsikt i betydelig grad.» 

Selv om situasjonen kan virke nærmest uløselig finnes det likevel et handlingsrom også her, avhengig av omstendighetene i det konkrete tilfellet. Som rådgivere i mange slike prosesser, erfarer vi at det ofte er mulig å ivareta både verdier og interesser på en langt bedre måte enn man først har et inntrykk av. 

Forberedelse til konkurs

Har dere konkludert med at oppbud er det rette for dere er det en rekke ting dere bør ha klart:

  • Fullstendige og oppdaterte regnskaper
  • Fullstendig styreprotokoll, spesielt med tanke på å dokumentere hva dere har foretatt dere ved tap av egenkapital eller utilstrekkelig likviditet (aksjeloven § 3-5)
  • Unngå ekstraordinære betalinger til kreditorer
  • Mellomværende med personlige aksjonærer bør konverteres til aksjekapital (tap på fordring gir ikke rett til fradrag på skatt)

Det bør ikke bestilles nye varelager. Bestilte varer bør kanselleres og dere bør vurdere retur av varer som ikke er betalt så langt det lar seg gjøre. Sørg også for å være à jour med lønnsinnberetning og betaling av forskuddstrekk, samt innlevering og betaling av mva-terminer.

Insolvenspresumsjon
Den som begjærer konkurs må i utgangspunktet fremlegge bevis på at skyldneren er insolvent. Her kommer et annet juridisk begrep inn i bildet – insolvenspresumsjon, som beskrives i konkursloven paragrafer 62 og 63.

Insolvenspresumsjon innebærer at den som begjærer konkurs ikke trenger å føre bevis for at vilkåret om insolvens er oppfylt i følgende tilfeller:

  • Skyldnerens erkjennelse, det vil si at virksomheten selv skriftlig gjør rede for situasjonen
  • Skyldneren har stanset sine betainger
  • Kreditoren har ikke lykkes å oppnå dekning gjennom utlegg eller tvangsfullbyrdelse i løpet av de siste tre måneder før konkursbegjæringen blir innsendt

En begjæring om konkurs må fremsettes skriftlig for tingretten. Her må kreditoren eller virksomheten selv redegjøre for omstendighetene som har ført til at det er nødvendig å åpne en konkurs. 

Rettsmøte etter at en konkursbegjæring er sendt
Etter at tingretten har mottatt en begjæring om konkurs skal det så raskt som mulig innkalles til et rettsmøte. Formålet med møtet er å behandle spørsmålet om åpning av konkurs. 

Er det slik at en kreditor har begjært en virksomhet konkurs skal det i dette i rettsmøtet fremlegges bevis på insolvens. Virksomheten det gjelder vil så få anledning til å forklare seg før retten treffer en beslutning om konkursåpning.

Selv om det kan være svært ubehagelig å delta i et slikt møte anbefales det å møte opp. En advokat med god kjennskap til din sak kan være en fin bistand gjennom denne prosessen. Oppmøte fra skyldneren er likevel ikke et krav for at konkursbegjæringen skal kunne behandles. 

Konkursåpning
Ved en konkurs vil tingretten oppnevne en bostyrer. En bostyrer er som oftest en advokat, som har som oppgave å få oversikt over den økonomiske situasjonen i virksomheten og sørge for at kreditorene skal få dekket sine krav så langt det er mulig. I tillegg skal bostyrer ta hensyn til berørte arbeidstakere og eventuelle samfunnsinteresser som kan bli påvirket av konkursen. 

Bostyrerhonorarer dekkes av boets midler og rettsgebyret, som betales av den som begjærer virksomheten konkurs. Unntatt fra dette ansvaret er ansatte og skyldneren selv ved oppbud.  I tillegg kan bostyrer ha rett til dekning gjennom legalpant. Dette kan bli særlig belastende for deg som har stilt personlig realkausjon for selskapets forpliktelser, slik mange banker krever. 

Bostyrer vil overta virksomhetens eiendeler, såkalt bo. Virksomhetens ledelse og styremedlemmer i aksjeselskap er pliktig til å bistå bostyrer med nødvendige opplysninger og informasjon.

Så raskt som mulig etter at konkursen er åpnet skal bostyrer sikre regnskap og foreta registrering og verdsetting av eiendelene. 

Konkursboets beslagsrett

I utgangspunktet tar bostyrer beslag i alle virksomhetens eiendeler etter en konkurs. Dette reguleres i dekningsloven kapittel 2-2:

«Når ikke annet er fastsatt ved lov eller annen gyldig bestemmelse, har fordringshaverne rett til dekning i ethvert formuesgode som tilhører skyldneren på beslagstiden, og som kan selges, utleies eller på annen måte omgjøres i penger.»

Likevel kan det være eiendeler som unntas fra konkursboet da disse eies av en tredjepart. Dette kan være forhold som:

  • Leasing
  • Utlån
  • Salgspant – eiendomsforbehold
  • Kunders eiendeler (typisk bilverksted)
  • Ansattes eiendeler

Er det slik at virksomheten er involvert i et søksmål på konkurstidspunktet vil saken stanses da boet blir tatt under konkursbehandling, dersom tvistegjenstanden inngår i bomassen.

Konkursboet har også mulighet til å tre inn i virksomhetens avtaler, men er ikke automatisk bundet av disse. Dette reguleres av dekningsloven kapittel 7-3:

«Kommer skyldnerens bo under konkursbehandling, har konkursboet rett til å tre inn i de gjensidig tyngende avtaler skyldneren har sluttet. Konkursboet kan velge om det vil tre inn i en avtale, selv om avtalen har løpt videre etter åpningen av en forutgående gjeldsforhandling. Den annen part kan kreve at konkursboet uten ugrunnet opphold tar stilling til om det vil benytte sin rett.» 

Velger konkursboet å tre inn i en slik avtale forplikter det seg også til avtalens vilkår.

Avvikling av virksomheten

I teorien kan bostyreren velge å fortsette virksomheten. Det er likevel langt mer vanlig at driften avvikles ved hjelp av følgende steg: 

  • Stanse virksomheten
  • Sperre konti
  • Si opp ansatte
  • Gjennomføre sikring, registrering, verdsetting og salg av eiendeler

Er det ansatte som blir berørt av konkursen henvises disse til å søke lønn og feriepenger fra NAVs lønnsgarantiordning.

Konkurssalg

Hvis ikke virksomheten videreføres ønsker bostyrer i de aller fleste tilfellene å realisere eller selge eiendelene så raskt som mulig. Dette kan skje i løpet av bare noen få dager.

Selv om bostyrer skal etterstrebe å innhente mest mulig penger for boet, blir eiendelene som regel solgt til en svært lav pris sammenlignet med andre salgssituasjoner, enten til en oppkjøper eller direkte til sluttbrukere. Det er ikke uvanlig at prisen man oppnår ved et konkurssalg ligger på 10 prosent av den normale utsalgsprisen.

For å kunne håndtere konkurssalget får bostyrer ofte hjelp av en bomedhjelper som bistår i denne prosessen.

Konkursbehandlingen

En viktig del av arbeidet med konkursbo for bostyrer er å skaffe seg oversikt over selskapets historikk og årsaker til insolvensen. Det skjer ved hjelp av følgende dokumenter:

  • Regnskap
  • Bilag
  • Styreprotokoller og andre protokoller
  • Korrespondanse
  • Kontrakter
  • Opplysninger fra tredjeparter

På bakgrunn av denne informasjonen vil bostyrer vurdere om det er grunnlag for mistanke om:

  • Straffbare og karantenebetingende forhold
  • Det er foretatt omstøtelige disposisjoner, det vil si de kan kreves å bli omgjort eller tilbakeført til konkursboet
  • Det er grunnlag for andre krav fra boets side, herunder personlig erstatningsansvar for selskapets styremedlemmer for tap påført gjennom styremedlemmers uaktsomhet

Du kan i enkelte tilfeller bestride konkursåpningen og anke avgjørelser. I andre situasjoner kan det være mer aktuelt å starte på nytt og kjøpe boet. Enkelte opplever også at et personlig kausjonsansvar gjør seg gjeldende som en del av konkursen.

For å vite nøyaktig hva som er mest gunstig for deg i de ulike situasjonene anbefaler vi at du tar kontakt med én av våre dyktige medarbeidere. Våre advokater og advokatfullmektiger har solid spesialkompetanse og utstrakt erfaring på dette området. 

Kreditorene ved en konkurs

Når en konkurs kunngjøres settes det også en innmeldingsfrist for krav fra kreditorene. Kravene må bevises gjennom dokumenter, opplysninger om grunnlag, sikkerhet og liknende. Kreditorene må også angi hvilken prioritet deres krav har, som er med på å avgjøre hvor stor sannsynlighet det er for at de skal få dekket disse fordringene.

Såkalte massefordringer har førsteprioritet og dekkes fremfor de andre kategoriene. Det innebærer blant annet kostnader knyttet til boet, for eksempel omkostninger ved bobehandlingen eller gjeldsforhandlinger som følge av konkursen.

Dekningsloven kapittel 9 regulerer den øvrige rekkefølgen:

  • Prioriterte krav av første klasse: lønn og feriepenger til ansatte
  • Prioriterte krav av andre klasse: offentlige krav – skatt, forskuddstrekk, aga og mva
  • Alminnelige konkursfordringer: vanlige uprioriterte krav – resten, herunder alle leverandører

Prioritetsrekkefølgen er uavhengig av alder på kravet. Innen samme klasse likestilles alle krav.

Kreditorutvalg og skiftesamling

I enkelte tilfeller utnevnes det et eget kreditorutvalg, der medlemmene inngår som en del av bostyret. Utvalget skal føre tilsyn med bostyreren og trenger derfor å ha nødvendig innsyn i både dokumentasjonen og den pågående konkursbehandlingen. Beslutninger i spørsmål av vesentlig betydning skal også treffes i samråd med kreditorutvalget.

Øvrige kreditorer blir underrettet om bobehandlingen gjennom bostyrers innberetninger og skiftesamlinger. Det er vanlig med én skiftesamling, men kreditorer som representerer minst 1/5 av det samlede beløp kan begjære flere slike samlinger. Det er dog uvanlig at kreditorene møter i disse foraene.

Oppstår det stor uenighet ved bobehandlingen kan kreditorene overprøve bostyrets avgjørelse i tingretten. Det kan for eksempel være at vedtaket oppleves som åpenbart urimelig. I praksis er det likevel svært sjeldent at retten omgjør bostyrers vedtak.

Avslutning av konkursboet

Det er flere faktorer som må være på plass før konkursboet kan avsluttes. Boets andeler skal blant annet være solgt og det skal foreligge en enighet om hvordan midlene skal fordeles blant kreditorene. Etter at bostyrer har lagt frem et revidert regnskap og fått det godkjent kan tingretten avslutte boet.

 Da vil også alle meldinger om konkursåpning slettes. Det samme vil gjelde konkursanmerkninger i Brønnøysundregisteret. Etter en avsluttet konkurs får også virksomheten tilbake eventuelle eiendeler som ikke har blitt solgt som en del av konkursbehandlingen. 

 

Vår kompetanse er verdi for deg – ta kontakt med en av våre advokater for å høre om hvordan vi kan hjelpe deg i din situasjon.

Advokatfirmaet Frøysaa & Bjørkgård AS – Alltid tett !

En uformell prat

Hos oss er vi tett på klienten, kompetansen og regionen. Vi hjelper deg med alt fra små og store problemer. Ta kontakt med oss for en uformell prat.