Inndrivelse av pengekrav og grunnleggende tvangsfullbyrdelse

De aller fleste næringsdrivende innretter mye av sin virksomhet på tillit. Tjenester og salg blir levert, men oppgjøret blir utsatt ved kreditt. Det er imidlertid ikke salget eller leveransen som danner livsgrunnlaget for bedriften, det er oppgjøret. Hva gjør man så når tilliten brytes og oppgjøret ikke kommer? Denne artikkelen gir et overordnet og forenklet bilde av fremgangsmåten for inndrivelse av pengekrav ved tvangsfullbyrdelse.

Hva gjør man når oppgjør ikke skjer?

Dersom skyldneren ikke kan eller vil betale, er det flere fremgangsmåter som kan følges. Det kan gjøres forsøk på frivillige ordninger med delbetalinger, frivillig sikkerhetsstillelser eller andre oppgjørsformer, men ofte resulterer dette i det samme, at det må tas skritt for inndrivelse av kravet i form av utlegg. Er det tvist om kravet -og det ikke finnes grunnlag for en minnelig løsning- så vil ofte saken måtte bringes inn for forliksrådet eller tingretten for å få en avgjørelse av tvisten, og med det etablere grunnlag for tvangsfullbyrdelse. 

Hva er tvangsfullbyrdelse?

Tvangsfullbyrdelse er sikring og inndrivelse av forfalte krav gjennom offentlig namsmyndighet. Tvangsfullbyrdelsesloven oppstiller fremgangsmåten og vilkår for sikringen av krav (sikringsstadiet) og selve tvangsdekningen av kravet (dekningsstadiet).

Tvangsgrunnlag

For at et krav kan tvangsfullbyrdes kreves det et tvangsgrunnlag. I tillegg må tvangsgrunnlaget være tvangskraftig. Tvangsgrunnlagene deles i to kategorier, alminnelige tvangsgrunnlag og særlige tvangsgrunnlag. De alminnelige tvangsgrunnlagene er f.eks. dom og rettsforlik, mens de særlige tvangsgrunnlagene er mange og ulikeartet, f.eks. gjeldsbrev med vedtakelse om inndrivelse, veksler, realregistret avtalepant, utlegg, mm.

Faktura eller skriftlig meddelelse til skyldneren om kravets grunnlag og omfang

En faktura og andre klart tilkjennegitte betalingsforpliktelser kan i seg selv være et særlig tvangsgrunnlag som kan gi grunnlag for utlegg, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 f. For slike krav er prosessen med tvangsfullbyrdelse noe forenklet.

Hva kan man oppnå med tvangsfullbyrdelse?

Etter begjæring kan en kreditor for et pengekrav oppnå utlegg. Utleggspant er en tvangsmessig stiftelse av panterett i skyldnerens formuesgoder (utleggspant) eller tilsvarende stiftelse av panterett i skyldnerens løpende ytelser (utleggstrekk). Etableringen av utlegget refererer seg til sikringsstadiet av kravet.

Et utlegg kan deretter benyttes som grunnlag for tvangsdekning i det formuesgodet som det er tatt utlegg i. Selve tvangsdekningen, dekningsstadiet, skjer da i form av et tvangssalg. Tvangsdekning vil også kunne begjæres direkte på bakgrunn av allerede etablerte tvangsgrunnlag, f.eks. avtalepant i fast eiendom.

Hva kan man få sikkerhet i?

Utlegg kan stiftes i ethvert formuesgode som tilhører skyldneren og som det kan tas beslag i etter dekningsloven kapittel 2., jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-1 annet ledd.

Det kan etableres utlegg i tilnærmet alt av verdi, blant annet i innestående på bankkonto, aksjer, kjøretøy, fast eiendom, mv. Reglene om beslag og beslagsfrihet setter imidlertid noen begrensninger, så som i personlige eiendeler, vanlig innbo, kjøretøy av begrenset verdi, løsøre til bruk i arbeid, og i pengeytelser nødvendig til livsopphold mv. Også reglene om private beslagsforbud og utleggsforbud kan oppstille begrensninger i kreditors dekningsadgang. 

Fremgangsmåte for utlegg

Utlegg må begjæres. Før det kan begjæres utlegg knyttet til et særlig tvangsgrunnlag, f.eks. en faktura, må skyldneren varsles om at tvangsinnfordring vil bli iverksatt dersom kravet ikke blir betalt, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 4-18.

Varsel om tvangsfullbyrdelse kan tidligst fremsettes på kravets forfallstidspunkt, og tvangsfullbyrdelse kan ikke iverksettes før det har gått to uker fra varselet, regnet fra påkravets avsendelsesdato. Dersom kravet ikke betales og fristen oversittes, så er tvangsgrunnlag et tvangskraftig, det vil si modent for innfordring gjennom namsmyndighetene. 

Hvem utfører?

Det er namsmyndigheten som gjennomfører tvangsfullbyrdelsen, både på sikringsstadiet og dekningsstadiet. Før utleggsforretningen holdes skal skyldneren som hovedregel varsles om tid og sted for utleggsforretningen. Utleggsforretningen gjennomføres ved at det besluttes utlegg. Utleggspant stiftes ved at namsmannen fører inn i namsboken at det er tatt utlegg i et eller flere bestemte formuesgoder. Om skyldneren ikke har formuesgoder det kan oppnås sikkerhet i, så avsluttes utleggsforretningen med «intet til utlegg».

Ved en begjæring om utleggstrekk som tas til følge, så skjer sikkerheten og tvangsinnfordringen samtidig. Det etableres et fast trekk i skyldnerens lønnsytelser. Etter utleggstrekk er besluttet er arbeidsgiver ansvarlig for å gjennomføre trekket.

Skyldneren kan klage utleggsforretningen etter nærmere regler i tvangsfullbyrdelsesloven

§ 7-26 flg.

Tvangsdekning

Tvangsdekning, det vil si tvangsrealisasjon av det formuesgode man har sikkerhet i, kan gjennomføres når man har et tvangsgrunnlag. Har man skaffet seg utlegg, så kan tvangsdekningen som utgangspunkt tidligst gjøres to uker etter at underretning om utlegget er sendt til skyldneren.

Ved gjennomføringen av tvangssalget vil kreditor kunne oppnå dekning av sitt krav gjennom fordelingen av kjøpesummen. Kjøpesummen fordeles på kreditorene etter prioritet. Prioriteten avgjøres av når kreditoren har fått rettsvern, f.eks. i form av tinglysning av utlegget eller avtalepantet. Det vil si at den som sikrer seg først står lenger foran i køen, med tilhørende større sannsynlighet for å ta del i det oppgjøret som skal fordeles.

Hurtig tvangsfullbyrdelse

For de tilfeller tvangsfullbyrdelse haster, så finnes det regler som muliggjør en raskere prosess. Varsling om utleggsforretningen kan unnlates dersom det foreligger konkret grunn til å tro at varslingen vil medføre at fullbyrdelsen bli vesentlig vanskeliggjort, f.eks. dersom et formuesgode hos skyldneren vil gå tapt eller unndras fra å tjene til dekning. 

Alternativer til tvangsfullbyrdelse

Det finnes også alternativer til tvangsfullbyrdelse. En kreditor kan gå i dialog med skyldneren, vurdere nedbetalingsavtaler, eller søke å et gjeldsbrev fra skyldneren, men husk i så fall klausul om tvangsinndrivelse i § 7-2 (1) bokstav a. En kreditor kan også begjære en insolvent skyldner konkurs, men uten sikkerhet vil man i en konkurs havne langt bak i køen.

Det kan også iverksettes egen prosess for retten om midlertidig sikring i form av arrest i skyldnerens formuesgode (for pengekrav) eller midlertidig forføyning (for krav på annet enn penger). Her vil man på samme måte kunne oppnå en sikkerhet, men prosessen styres av tingretten og det stilles strenge krav til begrunnelse for å påvise en sikringsgrunn.

Avslutning

Hvilken fremgangsmåte som bør velges, og hvordan man deretter skal gå frem er ofte krevende å vurdere. Ta derfor kontakt med oss for en samtale om hva vi kan bistå med og hvordan vi best kan gå frem for å bøte på tillitsbruddet og sikre at oppgjøret for kravet faktisk kommer.

Advokatfirmaet Frøysaa & Bjørkgård AS bistår kreditorer og skyldnere i forbindelse med tvangsinndrivelse av pengekrav. For å sikre oppgjør kan vi bistå kreditor med dialog med skyldneren, etablering av utlegg og senere begjæring om tvangsdekning.

Opplever du at en kreditor går til tvangsfullbyrdelse, så kan vi undersøke og kontrollere grunnlaget for kravet og utferdigelse av eventuell klage. Vi vil også kunne bistå i dialog med kreditoren for å søke å unngå tvangsfullbyrdelse.

Kontakt oss i dag på vår digitale møtebooker