Immaterielle verdier del 1

Del I – Innledning


Hva er immaterielle rettigheter?

Alle virksomheter som ikke er helt banale, besitter en eller annen form for immaterielle rettigheter, populært kalt ‘IPR’ (Intellectual Property Rights) eller bare ‘IP’. Når man hører uttrykket, tenker de fleste på patent, varemerke og designrettigheter. Mange inkluderer også domene- og foretaksnavn. IP favner imidlertid mye videre enn disse riktignok svært sentrale registrerbare rettighetene.

Grovt sett omfatter immaterielle rettigheter alt som er av verdi for virksomheten utover fysiske gjenstander. Noen eksempler er pris og kundelister, goodwill, opphavsrett, domenenavn, modeller, prosedyrer, tegninger, markedsstrategier, manualer, rutinebeskrivelser, samt kommersiell og teknisk knowhow. Vi skal i denne artikkelen gi en oversikt over de viktigste prinsippene for beskyttelse av slike rettigheter. Forhåpentligvis kan det bidra til en økt bevissthet omkring denne helt essensielle delen av virksomheters aktiva.

Verdien av IP i moderne virksomheter

Ifølge markedsindeksen S&P 500 Market Value fordelte virksomhetenes totale markedsverdi seg i 1975 på 83 % materielle (tangible) og 17 % immaterielle (intangible) verdier. I 2015 var fordelingen snudd på hodet: Bare 13 % av den totale markedsverdien bestod nå av «tangible assets», mens hele 87 % var «intangible». I noen tilfeller utgjør virksomhetens IP i praksis hele markedsverdien alene. Nike Inc. er eksempelvis kjent for verken å eie produksjonsmidler, produktutviklings-, salgs- eller logistikkavdeling. Selskapet forvalter egentlig bare sin egen varemerkeportefølje.

IP er altså ikke bare en kuriositet som kan anses vel ivaretatt ved registrering av et foretaksnavn eller et varemerke – IP kan utgjøre den absolutte hovedtyngden av helt alminnelige virksomheters markedsverdi. Det vil si at alle bedrifter har et behov for å identifisere sine immaterielle verdier og å lage en god strategi for hvordan de skal forvaltes. Denne strategien må være en integrert del av selskapets forretningsplan.

Det er innledningsvis også på sin plass å minne om det helt selvsagte utgangspunktet i all næringsvirksomhet: prinsippet om fri konkurranse. Dette prinsippet innebærer at det er tillatt, ikke bare å la seg inspirere av andre markedsaktører, men å etterligne og endog kopiere dem. Selger Petter Stordalen «Norges beste jordbær!» på torget i Porsgrunn, så kan jeg stille meg ved siden av ham og gjøre nøyaktig det samme. Finner jeg ut hvilke kunder han selger mest til og hva prisen er, kan jeg dumpe mine priser overfor de samme kundene. Oppdager jeg hvor han får de fine bærene fra, så kan jeg inngå en eksklusiv avtale med produsenten, og dermed stenge ham ute. Selger han bærene i runde kurver, kan jeg kopiere disse. Osv. osv.

Målet med å beskytte immaterielle rettigheter er altså å etablere unntak fra etterligningssadgangen ved å legge beslag på større eller mindre enerettsposisjoner. På denne måten utnytter man den adgangen lovverket gir til å holde konkurrentene en god armlengdes avstand unna egen virksomhet og eget forretningsgrunnlag. Skal enerettsposisjonene gi bedriften den merverdien de er ment å skulle skape, så er det likevel ikke nok å identifisere, etablere og forvalte de ulike rettighetene, de må også håndheves konsekvent og resolutt.

Denne artikkelserien gir en kortfattet oversikt over noen hovedprinsipper om de sentrale immaterielle rettighetene. Del II vil omhandle patentrettigheter.

Frøysaa & Bjørkgård har unik spisskompetanse på immaterialrettslige spørsmål og kan bistå våre klienter med alle aspekter knyttet til identifisering, etablering, forvaltning og håndhevelse av slike rettighetsposisjoner.

Vår kompetanse er verdi for deg – ta kontakt med en av våre advokater for å høre om hvordan vi kan hjelpe deg i din situasjon.

Advokatfirmaet Frøysaa & Bjørkgård AS – Alltid tett på!

Ta kontakt med oss, det koster ingenting.