Coronaviruset byr på utfordringer det norske samfunnet og verden for øvrig ikke har sett maken til i moderne tid. Hensynet til å begrense smitte og verne om borgernes liv og helse har tvunget myndighetene til å innføre en rekke drastiske strakstiltak.

Regjeringen gikk blant annet ut og ba folk om å reise hjem fra hytter og fritidsboliger, i frykt for at helsevesenet i små kommuner skulle kollapse dersom hytteeiere tok med seg smitte til kommunen. På bakgrunn av at ikke alle hytteeier valgte å følge myndighetenes råd ble det den 19. mars kunngjort forbud mot overnatting på fritidseiendom i annen kommune enn der vedkommende er folkeregistrert. Forbudet varer i utgangspunktet frem til 13. april, men det er tatt til orde for å forlenge forbudet utover dette. Bryter man forbudet risikerer man i verste fall bøter eller fengsel i inntil seks måneder. Ifølge Riksadvokaten er utgangspunktet for overtredelse forelegg med bot på kr 15 000,-, eventuelt fengselsstraff i ti dager, men dette vil vurderes individuelt.

Til tross for at det er bred enighet blant det norske folk om å følge de oppfordringer som kommer fra myndighetene med tanke på å forsøke å begrense smitte og verne om liv og helse, har forbudet skapt mye sinne og opphetet debatt. Folkeregisteret har fått en kraftig økning i antall flyttemeldinger fra folk som ønsker å bytte bostedsadresse slik de kan på bo på hytten i påsken, og mange hyttekommuner har mottatt krav fra sinte hytteeiere om tilbakebetaling av eiendomsskatt. Kommentarfeltene i landets store avviser koker, både av innlegg fra motstandere og forkjempere av hytteforbudet.

Hvorfor føles det så urettferdig å ikke kunne reise på hytten når dette er noe som er forbudt av myndighetene i et forsøk på å få bukt med den pandemien samfunnet nå står ovenfor?

For mange har hytten hatt en funksjon som et slags tilfluktsrom for det nær sagt utenkelige tilfellet av krig og katastrofer. Bildet hytten har i samfunnet som noe stabilt i en utrygg verden oppleves av mange som tilsidesatt av myndighetene. Andre hytteeiere melder om at de føler seg kriminalisert for å ønske å bruke hytten som et tilfluktsted for å komme vekk fra byene hvor smittefaren grunnet befolkningstettheten er stor.

Følelsen av å kunne ferdes fritt er dypt forankret i den norske befolkning, og er sammen med retten til privatliv og eiendomsretten vernet av menneskerettighetene. Direktør for Norges institusjon for menneskerettigheter, Adele Matheson Mestad mener at forbudet mot å overnatte på hytter kan utgjøre et inngrep i menneskerettighetene. Samtidig understreker hun at den viktigste menneskerettighetsforpliktelsen til staten er å sikre liv og helse, og at staten lovlig kan gjøre inngrep i beskyttede menneskerettigheter, dersom tiltakene som iverksettes er nødvendige og forholdsmessige. 

Frustrerte hytteeiere beroliges ikke av at Helsedepartementet ikke har noe skriftlig materiale å vise til hvor man kan få innsikt i hvordan departementet har tenkt og resonert før forskriften som hjemler forbudet ble vedtatt, og at forskriften heller ikke er sendt ut på høring i Stortinget slik den kontrollmekanismen som maktfordelingsprinsippet er legger opp til.

Det hjelper heller ikke saken at smittevernsekspert Preben Aavitsland, som er overlege ved Folkehelseinstituttet samt kommuneoverlege i Arendal og Froland opplyser om at Folkehelseinstituttet ikke var involvert i avgjørelsen om å forby overnatting på fritidseiendommer i andre kommuner enn hjemkommune. Aavitsland fastholder videre at en smittefaglig vurdering tilsier at det kan være nyttig å ha flere folk i fjellet enn i parker i byene hver helg. Det samme også i tråd med hva tidligere smittevernsjef i Sverige og nåværende rådgiver for Verdens Helseorganisasjon Johan Giesecke mener. 

Generalsekretær i Norsk Hyttelag, Audun Bringsvor støtter forbudet, samtidig som han mener det bør være mulig å åpne opp for “lett” bruk av egen hytte før påske. Tiltakene som er foreslått av Norsk Hyttelag er at det alltid skal være både transportmiddel og en sjåfør tilgjengelig under hele hytteoppholdet, at alle som oppholder seg på hytten skal være fra samme husstand, at innkjøp må gjøres på forhånd og at det ikke skal være lov å oppholde seg på hytten i mer enn seks døgn.

Frp leder Siv Jensen sier hun har stor respekt for at vurderingene regjeringen skal gjøre er vanskelige og kompliserte, samtidig som hun ber regjerningen vurdere om det er rom for mer fleksibilitet i reglene. Jensen poengterer at det er stor forskjell på hyttefelt rundt om i landet. Noen steder ligger hyttene veldig tett, andre steder veldig spredt. Et moment Frp ser ut til å ville ta opp med regjerningen er hvor tett befolkningen i for eksempel Oslo ferdes langs områder som Akerselven, Oslomarka eller på Aker Brygge i helgene.

Debatten om hytteforbudet raser med andre ord videre. Om forbudet er et inngripen som lar seg forsvare kan bare tiden svare på. Advokatfirmaet Frøysaa & Bjørkgård anbefaler alle å følge de anbefalinger myndighetene kommer med, og den til enhver tid gjeldende lovgivning.

Vi følger saken tett og er tilgjengelig for deg dersom du ønsker en uforpliktende samtale om de virkningene coronaviruset får for deg, din familie eller bedrift.

Ta kontakt med oss

Hos oss er vi tett på klienten, kompetansen og regionen. Vi hjelper deg med alt fra små og store problemer. Ta kontakt med oss for en uformell prat.