Hva er en ektepakt?

Vårt firma får ofte spørsmål om hva en ektepakt er, og om det er nødvendig å ha en ektepakt. Nedenfor skal vi si noe om dette.

Hva er en ektepakt?

En ektepakt er en avtale mellom ektefeller som regulerer hva som skjer med ektefellenes formue og eiendeler når ekteskapet tar slutt enten ved separasjon/skilsmisse eller hvis en av ektefellene dør og formuen skal deles mellom gjenlevende og avdødes arvinger (typisk barn). For at ektepakten skal være gyldig må lovens formkrav være oppfylt, jf. ekteskapsloven § 54. Ektepakten må være skriftlig. Ektefellene må samtidig og i nærvær av to vitner underskrive ektepakten. Vitnene må underskrive ektepakten mens begge ektefellene er til stede. Vitnene må være myndige og ved full sans og samling. Hvis ikke formkravene er oppfylt, er ektepakten ugyldig. En ektepakt må ikke tinglyses for at den skal være gyldig mellom ektefellene, men hvis den er tinglyst i ektepaktregisteret må også ektefellenes kreditorer i det vesentlige respektere fordelingen i ektepakten. 

Det er bare ektefeller som kan lage ektepakter, og ikke samboere. En ektepakt er et skjema hvor man krysser av og velger mellom de ulike alternativene. Det kan blant annet bestemmes at ektefellene skal ha helt særeie, delvis særeie, særeie i live og felleseie ved død med videre.  Det er vanskelig for ektefellene å forstå hvilke alternativer som passer best for ekteparet, og vi anbefaler at du tar kontakt med oss for å få hjelp til utfyllingen.

Ektepakten kan enten utarbeides før man gifter seg eller etter at man har giftet seg. Den kan også endres senere hvis ektefellene er enige om det. Enten kan den gamle ektepakten trekkes tilbake eller så kan man lage en ektepakt som supplerer /endrer tidligere inngått ektepakt.

Trenger jeg en ektepakt?

Det må opprettes ektepakt hvis ektefellene ønsker en annen formuesordninger enn «felleseie» hvor hovedregelen er at alle verdier ektefellene eier ved samlivsbruddet eller dødsfallet og inntekter de har mottatt under ekteskapet deles likt mellom dem. Det er noen få unntak fra likedelingsregelen. En ektefelle kan kreve «skjevdelt», det vil si å beholde alene, verdier man hadde med seg inn i ekteskapet og verdier man arver eller mottar i gave under ekteskapet. (Se mer om skjevdeling i punkt 4). Men det er en viktig presisering; Verdiene må være i behold ved samlivsbruddet. Hvis man arver en bil og denne senere blir kondemnert, er verdien tapt og man kan ikke kreve skjevdeling for noe som helst.

Hvis man ønsker en annen fordeling enn hovedreglene som gjelder for felleseiene, må man utarbeide en ektepakt. Det er viktig å være oppmerksom på at ektefeller ikke kan gjøre bindende avtaler seg imellom som vil gjelde ved et samlivsbrudd uten å bruke skjemaet «ektepakt».

arv

Giver eller arvelater bestemmer at arv eller gave skal være særeie

En arvelater/giver kan bestemme at arv eller gave som mottas skal være arvingens særeie. Hvis en av ektefellene har mottatt arv med denne klausulen, må dette respekteres, med mindre gavegiver/arvelater har tatt inn at mottaker kan endre dette hvis ønskelig. Det kan imidlertid bli urimelig for den andre ektefellen i visse situasjoner, og skjevhetene kan repareres ved at den andre ektefellen også får noe i særeie for å kompensere for dette.

Det er to typer særeie: fullstendig særeie og delvis særeie

Fullstendig særeie – separat økonomi – jf ekteskapsloven § 42 første ledd:

Ektefeller med felleseie har felles økonomi. Man kan imidlertid avtale fullstendig særeie i en ektepakt. Hver ektefelle beholder i så fall alle egne inntekter og egne eiendeler og gjeld ved et samlivsbrudd. Det bør skrives i ektepakten hvem som eier de viktigste gjenstandene, og hvilken eierbrøk man har, fordi ektefellene kan være uenige om hvem som eier hva og fordi det er vanskelig for arvingene å vite hvilke gjenstander avdøde eide.

Delvis særeie, jf ekteskapsloven § 42 andre ledd:


Dette er den vanligste formen for særeie. Da er det bare de gjenstandene som listes opp i ektepakten som er særeie, og det øvrige deles likt ved et skifte.

Hva er forskjellen mellom «skjevdelingskrav» og «særeie».

Dette kan man si mye om, men vi velger å redegjøre for de viktigste likhetene og forskjellene.

Det er mange likhetstrekk ved skjevdelingskrav og særeie. I begge tilfeller kan en av ektefellene beholde formuesgjenstander og verdier udelt, det vil si uten å måtte likedele med ektefellen.

Forskjeller:

  • Gjenlevende har lovbestemt rett til å sitte i uskiftet bo etter førsteavdøde dersom de har felleseie, men gjenlevende har ikke rett til å sitte i uskiftet bo med særeiemidler. “Uskiftet bo” betyr at arveoppgjøret etter førstavdøde ektefelle i praksis utsettes. Fellesbarna mottar ikke arven før begge foreldrene er døde.

    Man kan imidlertid bestemme at gjenlevende ektefelle kan sitte i uskiftet bo med særeie, hvis det krysses av for dette i ektepakten. Dette kan være aktuelt hvis en av ektefellene har særeie i felles bolig, og man ønsker at gjenlevende skal kunne sitte i uskiftet bo med boligen etter dødsfallet.
  • Skjevdelingskravet er et nettokrav, slik at opprinnelig gjeld trekkes fra ved beregningen av skjevdelingskravet størrelse. Hvis det er tatt opp lån for å finansiere boligen den ene av ektefellene hadde med seg inn i ekteskapet, er det bare nettoverdien, det vil si verdien uten lånet, som skjevdeles. Hvis gjenstanden derimot er gjort til særeie får eieren normalt beholde bruttoverdien utenfor delingen. Det er imidlertid langt fra alltid at denne forskjellen mellom brutto og nettoberegninger gir seg noe økonomisk utslag, på grunn av andre regler.

  • Oppgjøret etter skilsmisse består ikke bare i en fordeling av verdier i kroner og øre, det må også bestemmes hvem som skal overta de enkelte eiendelene. Ved dette gjenstandsmessige oppgjøret er det noe ulike regler for særeie- og skjevdelingstilfellene. Eieren er normalt sikker på å beholde selve gjenstanden ved særeie. Ved felleseie er mulighetene til overtakelse noe større for den som ikke er eier.

Eksempler på noen situasjoner hvor det er det praktisk og ønskelig med særeie:

  • Hvis to ektefeller har særkullsbarn kan det være hensiktsmessig å avtale særeie for å sikre at gjenstander (som f.eks familiehytten) beholdes i familien. Når en ektefelle med delvis særeie dør, består dødsboet hans/hennes av ½ parten av felleseie pluss særeiet. Det er disse samlede verdiene som deles mellom avdødes arvinger, typisk barn. Ved særeie er det lettere å sikre at familiehytta går videre i egne barn.

  • Hvis den ene ektefelle ønsker å overføre verdier til den andre ektefelle som gave må dette gjøres i en ektepakt, jf ekteskapsloven § 50.

  • Hvis ekteparet ikke har vært klar over reglene for felleseie, og de ser at resultatet vil bli urimelig hvis man følger de vanlige reglene for felleseieoppgjør bør man opprette ektepakt for å korrigere urimelighetene. Begge ektefellene kan f.eks ha arvet midler og den ene har investert arvede midler i en hytte som er i behold, og den andre har brukt store deler av arven på forbruk. Hvis man ikke retter opp dette ved å opprette særeie i en ektepakt, vil ektefellen som har investert arven i hytta kunne kreve å beholde hytta udelt, mens den andre får lite eller ikke noe igjen av arvede midler.

  • Hvis en ektefelle skal kreve «skjevdeling» er det denne ektefellen som har bevisbyrden for å bevise hvor verdiene befinner seg, og å dokumentere at verdiene fortsatt er i behold. Dette kan bli vanskelig hvis man har investert og reinvestert verdiene flere ganger. Man har f.eks arvet en hytte, og deretter solgt hytta og brukt deler av pengene til å kjøpe en ny hytte og noe har blitt investert i en båt. Ekteparet kan ha brukt felles midler til å totalrenovere den nye hytta. Her kan det være vanskelig å dokumenter hvor stor del av de arvede midlene som er i behold. Da kan det være praktisk at ektefellene går gjennom dette på et tidspunkt de fortsatt er gift, og bestemmer hvor stor del av formuesmassen det etter en helhetsvurdering er rimelig at er ektefellen som har arvede midler har som sitt særeie.

  • Det følger av ekteskapsloven § 49 at det som trer i stedet for eiendom som er særeie, blir særeie hvis ikke ektefellene ved ektepakt har bestemt noe annet. Det samme gjelder avkastning av slik eiendom.  Hvis særeie verdier er solgt og reinvestert mange ganger kan det være vanskelig å skille ut hva som nå er særeie. Da kan man lage et tillegg til ektepakten hvor man oppsummerer hva som nå er særeie.

  • Ektepakt med særeie er også høyst aktuelt hvis en av ektefellene er ansatt i eget selskap, og det er viktig å beholde verdiene i dette selskapet også etter et samlivsbrudd, for fortsatt å ha en arbeidsplass. Som eksempel kan nevnes en tannlege- eller legepraksis gjøres til særeie for å sikre at tannlegen/legen kan arbeide i selskapet etter samlivsbruddet.

  • Det er også særlig aktuelt med ektepakt hvis en av ektefellene har arvet betydelige midler, eller hadde med seg betydelige verdier inn i ekteskapet, og man ønsker å tilgodese den gjenlevende som ikke har arvet betydelige midler.

  • Det er mulig å avtale at særeie blir felleseie ved død, jf ekteskapsloven § 42 tredje ledd. Da vil ektefellen i praksis kunne overføre betydelige verdier til den andre ektefellen ved dødsfall og på den måten redusere livsarvingenes pliktdelsarv. En ektefelles ønske om å tilgodese den andre ektefellen er ofte veldig forskjellig avhengig av om de skal separeres eller om de er ektefeller frem til førstavdødes død. Hvis den ektefellen som dør først har betydelig større verdier enn den andre, kan vedkommende ønske å beholde store deler av verdiene selv ved en skilsmisse, men hvis man fortsatt er gift ved dødsfallet, er det ønskelig at den andre skal få halvparten av verdiene i boet.

Tinglysing av eierbrøk i grunnboken

Hvis hele eller deler av fast eiendom gjøres til særeie, bør denne endringen også fremgå på eiendommens grunnboksblad hos kartverket for å få best rettsvern overfor kreditorer. Det betales ikke dokumentavgift når ektefeller overfører eiendom seg imellom, og en advokat kan bistå slik at de registrerte eierforholdene blir riktige.

Hva kan avtales i en ektepakt?

Det følger av skjemaet i ektepakten hvilke alternativer man har. Hvis man avtaler noe det ikke er adgang til risikerer man at hele ektepakten blir ugyldig. Gjennom juridisk praksis har man presisert nærmere hva som lovlig kan avtales, så vi anbefaler at man tar får profesjonell hjelp. Man kan f.eks avtale at noen gjenstander er særeie, at et bestemt beløp er særeie, eller at en bestemt prosentandel er særeie. Fordelingen av gjeld kan ikke tinglyses i en ektepakt. Her kan advokaten komme med innspill og forslag til løsninger som passer for dere.

Våre advokater har lang erfaring med å opprette ektepakter og spørsmål knyttet til dette. Vår kompetanse er verdi for deg – ta kontakt med en av våre advokater for å høre om hvordan vi kan hjelpe deg i din situasjon.

Advokatfirmaet Frøysaa & Bjørkgård AS – Alltid tett på!