«Luften er for alle» er et kjent uttrykk for de fleste, men det er altså en sannhet med modifikasjoner. Høyesterett har i en rykende fersk dom slått fast at en grunneier også har rettigheter til luftrommet over sin eiendom.
Bakgrunnen for dommen var at Voss herad traff vedtak om ekspropriasjon av grunn til gjennomføring av reguleringsplan for en gondolbane i 2017 med hjemmel i plan- og bygningsloven. Voss Gondol AS ble gitt fullmakt til å begjære ekspropriasjonsskjønn.
Banen ble åpnet juli 2019, og Bergen tingrett kom under skjønnsbehandlingen i desember 2020 til at grunneierne hadde krav på erstatning for ulike konsekvenser av tiltaket. Voss Gondol og Voss herad begjærte overskjønn.
Overskjønnet (Gulating lagmannsrett) la til grunn at eiendomsretten innebærer at det som hovedregel ikke kan plasseres permanente innretninger over en naboeiendom. Retten mente at eiendomsretten strekker seg så langt som grunneieren har påregnelig interesse i å utnytte egen eiendom, eller må anses å ha berettiget og saklig interesse i å nekte aktivitet over egen grunn.
Voss Gondol og Voss herad anket til Høyesterett.
Høyesterett slår innledningsvis fast at det ikke er gitt noen generell definisjon om eiendomsrettens utstrekning i lov. I en tidligere sak som gjaldt etablering av vindmøller, hadde imidlertid Høyesterett fastslått at selv om luft i seg selv ikke er underlagt eiendomsrett, så vil eiendomsrett til grunnen innebære at grunneieren som utgangspunkt har rett til å utnytte luften og vinden over egen eiendom.
Retten foretar så en gjennomgang av lovregulering av tiltak i luftrommet. Det gjaldt blant annet lov av 1894 om tvungen avståelse av grunn til anlegg for elektriske kraftledninger, og lov om tvungen avståelse av grunn til taubaner og løypestrenger av 1912. Begge lot til å bygge på at det forelå eiendomsrett oppover til en viss høyde.
Sivillovbokutvalget foreslo i sin utredning i 1988 (et lovforslag som ikke ble noe av) at grunneieren skulle ha eiendomsrett til luftrommet så langt han hadde interesse av å gjøre eiendomsretten gjeldende.
Retten ser deretter på rettspraksis og juridisk teori, før den konkluderer med at eiendomsrettens grense oppover kan oppsummeres slik:
«Eiendomsretten strekker seg videre så langt som grunneieren etter en objektiv vurdering har en berettiget og saklig interesse i å nekte aktivitet eller tiltak over egen grunn. I praksis innebærer dette at det ikke kan plasseres permanente innretninger innenfor dette området, uten at det foreligger vedtak om ekspropriasjon eller er inngått avtale med grunneieren.»
I den konkrete vurderingen kom Høyesterett til at grunneierne hadde ekspropriasjonsrettslig vern fordi gondolbanen krenket deres eiendomsrett.
Nylige kommentarer