Har testator anledning til å begrense arvingens disposisjonsrett over arvede midler?

Eidsivating lagmannsrett har nylig avsagt en interessant avgjørelse som gjaldt spørsmålet om hvorvidt bestemmelser inntatt i et testament setter begrensinger for gjenlevendes samboer råderett.

Gjenlevende og avdøde hadde ingen felles barn, men gjenlevende hadde tre barn som var vokst opp i hennes og avdødes felles hjem.

Gjenlevende hadde i utgangspunktet arvet alt etter sin samboer gjennom mange år i henhold til et testament. Det klare utgangspunktet etter norsk rett er at en enearving, slik samboeren var i denne saken, har full disposisjonsrett over det vedkommende har mottatt i arv gjennom testament. Det foreligger ikke lovbestemte skranker som får direkte betydning for gjenlevendes råderett over arven.

Avdøde hadde imidlertid inntatt en bestemmelse i testamentet om at ett av barna til hans samboer, som han hadde et nærere forhold til enn de to andre, skulle arve hans fritidseiendom etter den gjenlevende samboerens død. Dette hadde vært kjent i familien over lenger tid og gjenlevende var sterkt imot at testamentet på denne måten forfordelte det ene barnet på bekostning av de andre. Hun hadde gjennom årene snakket mye med avdøde om fordelingen av hans midler, og hun var opptatt av at det skulle være større grad av likedeling mellom barna, men han hadde likevel valgt annerledes. 

Til tross for bestemmelsen i testamentet om hvem som skulle arve fritidseiendommen etter at også gjenlevende var gått bort, disponerte den gjenlevende samboeren over denne fritidseiendommen ved å gi den i gave til de to andre barna. 

Tolkning av testamentet

Hovedspørsmålet for retten var om det etter en tolkning av testamentet skulle anses å foreligge en rådighetsbegrensning for fritidseiendommen, slik at gjenlevende samboer etter testamentet ikke hadde adgang til å disponere over fritidseiendommen. 

I henhold til arveloven § 65 skal et testament tolkes i samsvar med det testator mente. Dersom testamentet har feilskrift, eller dersom annen feil har gjort at et testament har fått et annet innhold enn testator mente, skal testamentet gjelde slik han mente, når dette kan bli klarlagt. Arveloven har også andre tolkningsregler, og det vises til lovens § 67, men disse kommer ikke direkte til anvendelse i et tilfelle som nærværende sak.

Det var ikke et gjensidig testament. Testamentet var avdødes ensidige disposisjon, og testamentet må tolkes i lys av dette. Dette innebærer at det utvilsomt må være avdødes mening med testamentet som alene må være bærende ved tolkningen. Hva hans samboer har ment om arven etter han, det være seg forut for testamentet, ved opprettelsen av testamentet og i ettertid, er således uten direkte betydning for tolkningen av testamentet.

Dommen

Lagmannsretten kom til at testamentet klart inneholdt en rådighetsbegrensing som innebar at gavedisposisjonen fra gjenlevende samboer stred mot testators vilje og dermed stred mot testamentet. Gavedisposisjonen var dermed ugyldig og skulle således i utgangspunktet reverseres. Problemet var imidlertid at gavemottakerne hadde solgt den aktuelle fritidseiendommen videre mot et vederlag på 3 millioner kroner etter at tvisten hadde oppstått. Retten mente at de ved salget hadde handlet i strid med god tro. Gavemottakerne ble dermed kjent erstatningspliktige overfor vedkommende som var tilgodesett i avdødes testament, og ble dømt til å betale 3 millioner kroner i erstatning. 

Dommen var enstemmig, og kan leses i sin helhet her https://lovdata.no/dokument/LESIV/avgjorelse/le-2019-151968?q=LE-2019-151968

Advokatfirmaet Frøysaa & Bjørkgård AS er tett på kompetansen. Har du spørsmål knyttet til arv og tolkning av testament, ta kontakt med oss for en uforpliktende samtale. Advokatfirmaet Frøysaa & Bjørkgård AS – alltid tett på!  

Kontakt oss i dag på vår digitale møtebooker