Forvaltning av mindreåriges midler

I henhold til vergemålsloven § 8 er personer som ikke har fylt 18 år mindreårige. Mindreårige har ikke det som heter rettslig handleevne og mangler som utgangspunkt adgang til selv å foreta rettslige handlinger og råde over sine midler (vergemålsloven § 9).  Reglene om vergemålsmyndighetens forvaltning av finansielle eiendeler er begrunnet i ønsket om å bidra til en trygg forvaltning for mindreårige og voksne som ikke kan ivareta dette selv. Det er Fylkesmannen som står for denne forvaltningen, hvis det ikke er oppnevnt annen verge. Når en mindreårig mister sin mor eller far tilfaller den mindreårig ofte arv og eller utbetaling av en forsikringssum. Spørsmålet blir således om en slik forsikringsutbetaling også skal forvaltes av Fylkesmannen?

Det klare utgangspunktet er at dersom arven overstiger 2 Grunnbeløp (G), skal midlene forvaltes av Fylkesmannen på vegne av den mindreårige. Dette følger av vergemålsloven § 48. 2 G tilsvarer pr. i dag kroner 199 716,-.  Imidlertid inneholder vergemålsloven § 95 en særskilt bestemmelse som åpner for at giver eller testator skal kunne fastsette hvorledes midler som tilfaller en person som er under vergemål skal forvaltes og brukes.

Statens sivilrettsforvaltning har nylig omgjort et vedtak om å ta midler på 2G til forvaltning fattet av Fylkesmannen, se Statens sivilrettsforvaltning (vergemål) – vedtak: VMM-2020-32. I aktuelle sak hadde den mindreårige mottatt en sum pålydende kr 199 716,- som følge av en utbetaling av en gruppelivsforsikring den mindreåriges avdøde mor hadde gjennom sin arbeidsgiver. Summen var altså lik den fastsatte beløpsgrensen (2 G) i vergemålsloven § 49 første ledd.

Moren hadde klart uttrykt og bestemt i sitt testament at arv og avkastning av denne ikke skulle forvaltes av Fylkesmannen, men av den mindreåriges far eller noen han peker ut, jf. vergemålsloven § 95.

I vedtaket kom Statens Sivilrettsforvaltning frem til at utbetaling av en gruppelivsforsikring ikke er arv etter arveloven, slik at disse midlene ikke synes å falle inn under vergemålsloven § 95. Eller med andre ord at morens vilje i sitt testament vedrørende forvaltning ikke kom til anvendelse for forsikringsutbetalingen til barnet. Fylkesmannen kan imidlertid unnlate å ta midler som overstiger en fastsatt beløpsgrense til forvaltning, dersom særlige grunner tilsier det, jf. Vergemålsloven § 49, jf. Vergemålsforskriften § 26.  Den fastsatte beløpsgrensen er to ganger folketrygdens grunnbeløp, som utgjør kr 199 716,- altså likt det beløpet den mindreårige hadde fått utbetalt fra forsikringsselskapet etter sin mors bortgang.

Foreligger det «særlige grunner» som tillater at forsikringsutbetalingen ikke skal under Fylkesmannens forvaltning?

I sitt omgjøringsvedtak hevdet Statens sivilrettsforvaltning at det fremsto som noe urimelig at Fylkesmannen skulle ta disse midlene til forvaltning, da de ikke kan sies å overstige beløpsgrensen. Videre fremgikk det at i denne aktuelle saken hadde den mindreårige gitt uttrykk for sitt syn gjennom samtale med sin far, og hadde et ønske om at han skulle forvalte hennes midler. Det følger videre av vergemålsloven § 17 fjerde ledd at vergen skal «høre hva den mindreårige mener før det treffes avgjørelser». Det følger også av forvaltningsloven § 17 første ledd andre punktum at forvaltningen skal «påse at mindreårige parter har fått mulighet til å gi uttrykk for sitt syn, i den grad de er i stand til å danne seg egne synspunkter på det saken gjelder».

I forarbeidene til vergemålsloven Ot.prp. nr 110 (2008-2009) pkt. 8.4 (særlig om forvaltning av utbetalinger av barneforsikringer) fremgår det dessuten at, og det siteres herfra at

 «forsikringsposter som gjelder ombygging av bolig og andre tilpasninger, dekning av behandlingsutgifter osv. kan sies å være ment for å lette familiens økonomi og å muliggjøre tilpasninger som letter familiens praktiske hverdag. Det er ikke naturlig at slike midler overføres til forvaltning av vergemålsmyndigheten».

Statens sivilrettsforvaltning begrunnet sitt vedtak med at noen av de samme hensynene kan gjøre seg gjeldende også ved andre forsikringsutbetalinger til barn og at det fremgår det av forarbeidene at loven skal ivareta slike hensyn ved at vergemålsloven § 49 åpner for at forvaltning av midlene kan unnlates selv om vilkårene ellers foreligger, og at denne bestemmelsen kan benyttes for forsikringer til barn.

I denne saken er det snakk om løpende utgifter til familiens underhold etter tap av forsørger. Etter Statens sivilrettsforvaltnings mening er det «ikke naturlig», jf. Ot.prp.nr.110 (2008-2009), at Fylkesmannen vanskeliggjør familiens hverdag ved å ikke la klager forvalte disse midlene selv. I vedtaket presiserte imidlertid Statens sivilrettsforvaltning at midler som ikke skal forvaltes av Fylkesmannen, skal settes på bankkonto i eierens navn, jf. Vergemålsloven § 36 tredje ledd. Det forutsettes derfor at midlene settes på konto tilhørende den mindreårige. Videre forutsettes det at midlene brukes til å dekke den mindreåriges utgifter.

Det kan ikke være tvilsomt at morens intensjon var at alt etter henne skulle forvaltes av den mindreåriges far. Forsikringsutbetalingen var således også omfattet i dette.

Statens sivilrettsforvaltning har etter dette, sammenholdt med at størrelsen på utbetalingen ikke kan sies å overstige beløpsgrensen i vergemålsloven § 49, kommet til at det foreligger særlige grunner til ikke å ta midlene til forvaltning.

Vår kompetanse er verdi for deg – ta kontakt med en av våre advokater for å høre om hvordan vi kan hjelpe deg i din situasjon. 

AdvokatfirmaetFrøysaa & Bjørkgård AS – Alltidtettpå! 

Kontakt oss i dag på vår digitale møtebooker