Det offisielle eiendomsregisteret i Norge
Matrikkelen er Norges offisielle eiendomsregister, med informasjon om eiendomsgrenser, areal, bygninger, boliger og adresser. Ifølge matrikkelloven § 29 har alle rett til innsyn i matrikkelen. For å se hva som er registrert på egen eller andres eiendom, kan du gå inn på www.seeiendom.no eller www.norgeskart.no, og søke opp aktuell eiendom eller navigere deg frem i kartet.
Formålet med matrikkelen er å sikre tilgang til viktige eiendomsopplysninger, slik at det blir ført et ensartet og pålitelig register over alle faste eiendommer i landet. Det følger av matrikkelloven § 1. Registrering av eiendomsgrenser i matrikkelen gir imidlertid ikke rettsvirkninger på selvstendig grunnlag. De i matrikkelen registrerte eiendomsgrensene kan etter omstendighetene være relevante for spørsmål om hvor grenselinjer går, men rettslig grensefastsettelse må bygge på et juridisk grunnlag. Matrikkelkartet er ikke et slikt juridisk grunnlag, men kan eksempelvis ha bevisverdi i forbindelse med hva som er avtalt og hvilken oppfatning partene har hatt om hvor grensene går.
Grensene i matrikkelkartet er kartfestet med koordinater. Etter 1980 ble grenser hovedsakelig innmålt med moderne teknologi, som skal sikre god nøyaktighet. Eldre grenser har derimot varierende nøyaktighet, men grenser i tettbygde strøk har ofte bedre nøyaktighet enn grenser i spredtbygde strøk. Fargekodene på grenselinjene man ser i matrikkelkartet, forteller hvilken nøyaktighet grensene har. Grønne grenser er mest nøyaktige, mens de gradvis blir mindre nøyaktige mot rød.
GRUNNLAG FOR EIENDOMSRETT
Nabogrenser kan fastsettes ved avtale, for eksempel ved at A selger en del av sin eiendom til B, og at partene i forbindelse med salget avtaler hvor grensene skal gå.
Ved motstrid mellom det partene har avtalt og grenser iht. oppmålingsforretning, er det avtalen som gjelder, jf. Rt. 2000 s. 1325.
Eiendomsgrenser kan være fastsatt ved dom eller annen rettslig avgjørelse. Saker om eiendomsgrenser kan fremmes både for alminnelige domstoler og jordskifterettene.
Ekspropriasjon. Avståelse av eiendom ved tvang, mot erstatning. Som regel er ekspropriasjon aktuelt ved avståelse av grunn til offentlige formål.
Hevd. Man kan ved langvarig bruk i god tro bli eier av eiendom, selv om man opprinnelig ikke var eier. Man må ha brukt eiendommen som en eier, i hevdstid som er 20 år.
Alders tids bruk. Det kan etableres en rettighet til eiendom som man opprinnelig ikke hadde rett til, gjennom lang tids bruk. Det er krav om bruksutøvelse i strid med rette eiers rett, utøvet i god tro. Det er ikke like strenge krav til intensitet, eksklusivitet og kontinuitet ved bruken, som ved hevd, men krav om adskillig lengre bruksutøvelse (100 år er veiledende).
Ekstinksjon. Et ervervsgrunnlag for fast eiendom, som går ut på at man utsletter opprinnelig eiers rett uten vedkommendes medvirkning.
Hvilke dokumenter kan si noe om grenseforløpet og hvor finner du disse?
Frem til 1980 ble fradeling og oppretting av ny grunneiendom på landsbygda hovedsakelig gjennomført ved skylddeling. En skylddeling inneholder typisk kun en tekst som beskriver grensene, og som gjør at skylddelingsdokumenter kan være uklare og unøyaktige. Kopi av skylddelingsdokument for en eiendom kan bestilles på www.kartverket.no.
I 1980 ble skylddeling erstattet fullt ut av kartforretninger og utstedelse av målebrev. Etter bygningsloven hadde kommunene måleplikt, og målebrevet er et tinglyst dokument som inneholder skisse over eiendommen, areal og informasjon om målte grenser. Målebrevene kjenner vi helt tilbake fra 1700-tallet, men de erstattet altså skyld-deling helt og holdent, først i 1980. Kopi av målebrev kan bestilles på www.kartverket.no.
Når matrikkelloven trådte i kraft i 2010, var ikke kommunene lenger forpliktet til å utstede målebrev med bekreftende eiendomsgrenser, og målebrevet ble erstattet av matrikkelbrev. I matrikkelbrevet finner du oversikt over informasjon som er registrert om eiendommen i matrikkelen. Matrikkelbrevet kan bestilles fra kommunen.
Grensefastsettelse
Grensefastsettelse mellom eiendommer må bygge på et juridisk grunnlag. Det er flere rettslige grunnlag som er aktuelle for fastsettelse av eiendomsgrenser, herunder avtale, dom eller annen rettslig avgjørelse, ekspropriasjon, hevd, alders tids bruk og ekstinksjon. Matrikkelkartet og de ovenfor nevnte dokumentene er typisk relevante bevis i grensetvister, i tillegg til blant annet partenes bruk og oppfatning av eiendomsforholdene ved tvisteområdet, og eventuell passivitet og aksept overfor motpartens bruk.
Ved uenighet om hvor grensene går, kan man få en avklaring ved dom fra tingretten eller jordskifteretten. Vi i Advokatfirmaet Frøysaa & Bjørkgård har solid kompetanse innenfor grensetvister, og bistår grunneiere i disse sakene.
Nylige kommentarer