);

Ny arvelov

Av Siri Fadum Harstad, Advokatfirmaet Frøysaa & Bjørkgård AS

Etter mange års arbeid og mange lekkasjer fra lovforarbeidet ble endelig ny arvelov vedtatt av et samlet Storting i mai i år, men den nye loven er ennå ikke trådt i kraft. Pr. nå er det med andre ord fortsatt den gamle loven som gjelder når noen faller fra og arven skal fordeles. Den nye loven vil sannsynligvis ikke tre i kraft før 1. januar 2021, og den nye loven vil altså først gjelde for dødsfall etter det tidspunktet.

Den nye arveloven har en mere moderne språkdrakt og er bedre tilpasset dagens samfunn enn den nå gjeldene loven. Den er mer brukervennlig, og skal være lett å forstå for folk flest. Loven inneholder ingen radikale endringer. Reglene om slektens arverett, den gjenlevende ektefellens og samboeres arverett, og reglene om livsarvingenes rett til pliktdelsarv videreføres med noen endringer. Her følger en oversikt over de viktigste endringene i den nye arveloven. 

Ektefeller og samboere arverett endres ikke med ny arvelov

Ektefellen har fortsatt rett på en fjerdedel hvor arvelater etterlater seg ektefelle (en halvpart hvis ikke det ikke er livsarvinger) og har krav på minstearv på 4 grunnbeløp som i dag vil si i underkant av kroner 400.000,- . Se mer om regulering av grunnbeløpet nedenfor.

Den viktigste retten en gjenlevende ektefelle har er retten til å sitte i uskiftet bo og den fortsetter med den nye arveloven. Det absolutte forbudet mot å gi bort fast eiendom oppheves, men man kan ikke gi bort gaver som står i misforhold til formuen i uskifteboet. Uten at dette vil få noen særlig praktisk betydning for folk flest. Det er først i de store boene at dette vil få betydning, i de mindre boene vil det å gi bort fast eiendom som regel stå i misforhold.

Samboere med felles barn (har, har hatt eller venter), har arverett etter hverandre med 4 grunnbeløp hvis ikke annet er bestemt. Samboere uten barn har ingen arverett overhodet hvis det ikke er opprettet et testament. Dette kan med andre ord få store konsekvenser, og vi understreker at det er svært viktig at samboere både med og uten felles barn skiver samboerkontrakt og testament.

Barns arverett

Reglene om at to tredjedeler av arvelaters formue er pliktdelsarv for livsarvingene videreføres, men beløpsgrensen for pliktdelsarven økes og det var på høy tid. Grensen for hvert barns pliktdelsarv har nemlig ligget uendret siden 1980-tallet. Grensen for hva en arvelater er pliktig til å gi hvert barn (pliktdelen) med den nye arveloven, øker fra én million kroner til 15 ganger folketrygdens grunnbeløp. Folketrygdens grunnbeløp reguleres hvert år, og den nye ordningen innebære at pliktdelsbeløpet justeres årlig i takt med prisutviklingen. Ett grunnbeløp er pr. 1. mai 2019 på kroner kr. 99. 858,-. 15 ganger grunnbeløpet (G) i folketrygden vil i dag utgjør rundt 1,5 millioner kroner. Ønsker man å begrense hva hvert barn skal arve, må dette fastsettes i testament.

Den nye arvelovens betydning for gamle testamenter?

Pliktdelsarv- beløpsbegrensning

Mange arvelatere har allerede begrenset barnas arverett i testament  til kr. 1 million i tråd med dagens lov. Hva nå- vil disse testamentene bli ugyldige slik at barna kan kreve 2/3 deler av formuen?

Den nye arveloven inneholder overgangsregler for denne situasjonen slik at man skal ha tid til å områ seg og eventuelt opprette et nytt testament til erstatning for det gamle. Overgangsregler sørger for at pliktdelsarven på 15 grunnbeløp først for virkning ett år etter at den nye loven trer i kraft. Det vil si at hvis loven først trer i kraft 1. januar 2021, vil den nye beløpsbegrensningen først gjelde fra 1. januar 2022. Uansett vil en beløpsbegrensning på en million kroner i testamenter opprettet før den nye lovens ikrafttredelse etter all sannsynlighet forstås at livsarvingens arverett skal begrenses til det minste beløpet som er tillatt etter arveloven til enhver tid og bli oppjustert til den nye beløpsbegrensningen på 15 G.

Rett til bestemte gjenstander

En viktig nyvinning som gjør at det kan være ønskelig å endre gamle testamenter er at den den nye arveloven innebærer at arvelater kan bestemme at en livsarving i testament kan få rett til få utlagt en bestemt gjenstand selv om denne gjenstandens verdi overstiger det en livsarving har krav på. Dette er særlig praktisk hvor arvelater ønsker å overlate fast eiendom til en livsarving.  Arvingen må i så fall betale det overskytende til boet.

 

Vår kompetanse er verdi for deg – ta kontakt med en av våre advokater for å høre om hvordan vi kan hjelpe deg i din situasjon.

Advokatfirmaet Frøysaa & Bjørkgård AS – Alltid tett !

Ta kontakt med oss

Hos oss er vi tett på klienten, kompetansen og regionen. Vi hjelper deg med alt fra små og store problemer. Ta kontakt med oss for en uformell prat.