Arverett i et «nøtteskall»

Spørsmål om arv og fordeling av verdier kan ofte være et vanskelig og konfliktfylt tema i mange familier. Mange kvier seg for å diskutere dette. Foreldre ønsker ikke å skape splid i familien dersom de har et bevisst forhold til hvem av barna som skal overta bestemte verdier. Barna på sin side ønsker ikke å fremstå som om de går og venter på arven. For å unngå konflikter og for å sikre at verdiene fordeles slik arvelater ønsker er det viktig å ha et bevisst forhold til reglene for å gi bort gave eller forskudd på arv mens man lever, og hva som skjer med verdiene hvis man ikke gjør noe før dødsfall.

Gaver og forskudd på arv

Det er viktig å skille mellom det å gi gaver og forskudd på arv mens man lever, og arveoppgjør etter arvelaters dødsfall. Vi kaller dette for skille mellom livs- og dødsdisposisjoner. Livsdisposisjoner er disposisjoner over formuesgoder som er gjennomføres mens eier lever. Så lenge man lever, kan man fritt disponere over alt man eier. En eier kan selge, forbruke, pantsette eller gi bort det man eier. Mitt er mitt og ditt er ditt, og vi bestemmer over verdiene våre.

Disposisjoner som er gjort på dødsleiet eller er ment å skulle oppfylles etter giverens død kalles dødsdisposisjoner. Grensen mellom livs- og dødsdisposisjoner følger ikke av loven, men har utviklet seg gjennom rettspraksis. Det sentrale spørsmålet er om overføringen hadde ”realitet” for giveren eller gavemottakeren mens giveren levde. Hvis overføringen ikke hadde realitet for giver mens vedkommende levde så må disposisjonen følge reglene i arveloven.

Reglene om fordeling av arv reguleres av lov om arv m.m. av 3.mars 1972 nr.5. Det er vedtatt en ny arvelov med virkning fra 01.01.2021. Reglene er i hovedsak i uforandret slik at det som fremkommer nedenfor fortsatt vil gjelder etter at ny lov har trådt i kraft. Der det er endringer vil jeg kommentere det.

Det er også viktig å være klar over at dersom overføringen er en gave til mottakeren skal det ikke gjøres avkortning ved senere arveoppgjør. Er overføringen ment som forskudd på arv skal man ta hensyn til dette ved et senere arveoppgjør.

Skifte eller uskifte

Et annet viktig spørsmål er om lengstlevende ektefelle skal gjennomføre helt eller delvis skifte, eller om ektefellen skal sitte i uskifte. Samboere er på bestemte vilkår likestilt med ektefeller. Uskifte er en særrett for gjenlevende ektefelle til å utsette arveoppgjøret. Ved skifte vil hele eller deler av arven etter førstavdøde bli fordelt mellom ektefellen og avdødes arvinger. Dette kommer jeg tilbake til lengre nedenfor.

Ved uskifte overtar gjenlevende ektefelle rådighet over førstavdødes rettigheter og plikter. Lengstlevendes verdier går også inn i uskifteboet. Det samme gjelder verdier som gjenlevende erverver mens man sitter i uskifte. Lengstlevende kan som hovedregel råde over alle verdiene som om de var ens egne, men med visse begrensinger. Gjenlevende ektefelle kan blant annet ikke gi bort fast eiendom eller gaver som står i vesentlig misforhold til verdiene i boet. Det vil si ca. 20 % av de samlede verdier. Her vil det skje en lovendring hvor det etter lovendringen vil være mulig å gi bort fast eiendom dersom det ikke krenker 20%-regelen.

Lengstlevende ektefelle har overfor egne barn rett til å kreve å sitte i uskifte. Derimot trenger lengstlevende samtykke fra førstavdødes særkullsbarn for å kunne sitte i uskifte. Det betyr at dersom førstavdødes særkullsbarna ikke gir nødvendig samtykke, må lengstlevende gjennomføre skifte med den eller de særkullsbarna som ikke samtykker til uskifte, mens man kan kreve å sitte i uskifte overfor egne barn. Retten til å sitte i uskiftet bo gjelder ikke overfor testamentsarvinger.

For å skape sikkerhet for ektefellene i forhold til uskifte og utbetaling av arv til særkullsbarn, kan det være hensiktsmessig å innhente et forhåndssamtykke fra særkullsbarn. Forhåndssamtykket kan være generelt eller spesielt i forhold til gjenlevendes situasjon og råderett over boet. Et samtykke kan også være tidsbegrenset og særkullsbarna kan sette noen betingelser for å gi samtykket.

Fordeling av verdiene

Dersom det skal gjennomføres skifte etter førstavdødes bortgang, skal det skje ved det vi kaller sammensatt skifte. Jeg kommer tilbake til hvordan arven skal fordeles dersom lengstlevende satt i uskifte, eller dersom det tidligere er gjennomført skifte etter førstavdøde.

Arveloven har klare regler for ektefellers arverett. Samboere kan hvis enkelte vilkår er oppfylt ha lik arverett som ektefeller. Går ikke inn på de her. Loven har også bestemmelser om livsarvingenes pliktdelsarv og minstearv, samt regler for arvelaters adgangen til å testamentere over verdier i boet. Reglene i arveloven er verdiregler. Den bestemmer hva hver arving skal ha i kroner og øre. Hvilke verdier arvingene skal ha utdelt til seg følger av skifteloven. Her vil det skje en endring i den nye arveloven.

Ved et arveoppgjøret etter førstavdøde skal verdiene til avdøde fordeles mellom gjenlevende ektefelle, avdødes livsarvinger og eventuelle testamentsarvinger. Arvingene må da finne ut hva førstavdøde eide og hva tilhører lengstlevende. De må først avklare om det er opprettet ektepakt hvor bestemte verdier skal være i særeie, samt finne ut av om det er skjevdelingsmidler. Skjevdelingsmidler er verdier som ektefellene hadde med inn i ekteskapet eller senere har ervervet ved arv eller gave. Øvrige verdier er i felleseie og skal fordeles med en halvpart på hver. Det er viktig å merke seg at det er nettoverdiene som skal fordeles. Det er verdien av aktiva (hus, hytte, bil, bankinnskudd, aksjeposter mv.) minus passiva (gjeld) som legges til grunn ved arveoppgjøret. Når arvingene har funnet ut av hva avdøde eide, så skal arven fordeles.

Det er viktig å merke seg at reglene om ektefellearv, pliktdelsarv og minstearv er minimumsrettigheter for partene. Ektefellene og livsarvingene kan fritt avtale seg bort fra ovennevnte fordeling eller gi avkall på arv.

Ektefellearv

Ektefellens arverett går foran de øvrige arvingenes arverett. Dersom avdøde etterlater seg barn vil gjenlevende ektefelle ha krav på en fjerdedel av det avdøde etterlater seg. Er boet lite vil gjenlevende ektefelle minimum arve 4G (fire ganger folketrygdens grunnbeløp). Hvis avdøde ikke hadde barn, men foreldre eller søsken i live arver ektefellen halvparten, minimum 6 G

Hvis en ektefelle ønsker å begrense gjenlevende ektefelles arverett må dette skje i testament og lengstlevende må være klar over forholdet. Ektefelles minstearv kan likevel ikke begrenses. Det krever ektefellenes samtykke.

Livsarvingers arverett

Dersom avdøde hadde livsarvinger skal de arve to tredjedeler av det avdøde etterlot seg. Arven kalles pliktdelsarv. Regelen gjelder uavhengig av hvor mange livsarvinger avdøde hadde og om de er fellesbarn eller særkullsbarn. Pliktdelsarven fordeles med en lik del på hver av livsarvingene.

Arvelater kan imidlertid i testament begrense arven til livsarvingene til en minstearv på én million. Når den nye arvelov trer i kraft vil livsarvingenes minstearv kunne begrenses til 15 G (folketrygdens grunnbeløp), som pr. nå utgjør ca. 1, 5 millioner kroner.

Hvis en av ektefellene satt i uskiftet bo ved lengstlevendes død så skal hele boet deles med en lik del på hver gren av ektefellenes arvinger. Det skal da ikke beregnes noen arv til lengstlevende ektefelle. Dersom det allerede er gjennomført skifte etter førstavdøde skal arven tilfalle lengstlevendes arvinger.

Testament

Dersom arvelater ønsker en annen arveløsning enn den som følger av arveloven kan arvelater opprette testament. Her er det viktig å oppfylle formkravene. I utgangspunktet har arvelateren fri testasjonsadgang. I praksis foreligger det imidlertid en relativt omfattende begrensning i denne friheten. Som vi har sett har ektefeller og livsarvinger en beskyttet arverett. Når ektefellen har mottatt en fjerdedel og livsarvingene mottatt to tredjedeler, gjenstår det en tolvtedel som arvelater kan testamentert bort. Dersom det ikke er noen ektefelle eller samboer med arverett er den testasjonsfrie delen en tredjedel av boet husk at arvelater har adgang til å begrense ektefellens og livsarvingenes arverett. Den testasjonsfrie delen vil da øke. Arvelater står fritt til å testamentere over testasjonsdelen til den han ønsker, enten om dette ektefellen, en eller flere bestemte livsarvinger, eller en tredjeperson. Dersom det ikke er opprettet testament tilfaller testasjonsdelen til livsarvingene med en lik del på hver. Arvelater kan i testament bestemme hvem som skal ha utdelt bestemte eiendeler, men arvelater må sørge for å være innenfor arvelovens begrensninger.

Utdeling av boet.

Hvis arvelater ikke har testamentert over verdiene må arvingene fordele eiendelene seg imellom. Er det er flere arvinger som ønsker å få utdelt de samme eiendelene må de finne en løsning ved kjøpe ut de andre (høystbydende), trekke lodd eller eie det i sammen. . Hvis det er gjenlevende ektefelle eller samboer kan de ha en særlig rett. Arvingene har ingen plikt til å motta arven i eiendeler. De kan alltid kreve verdiene solgt eller kreve å få arven utbetalt i penger.

Skreddersydde løsninger for arv

Fordeling av arv og generasjonsskifte kan også skje ved mellomløsninger. Noen ønsker å gi bort enkelte verdier mens de lever, men at fordelingen av de store verdiene utsettes til etter at man dør. Dette er opp til arvelater å bestemme.

I mange tilfeller er det tilstrekkelig å opprette et testament. Andre ganger kan det være lurt å opprette en arvepakt eller gi bort gaver mens man lever. En arvepakt er en avtale hvor partene forplikter seg til bestemte forhold. Som oftest inneholder en arvepakt en ytelse og en motytelse. Den kan ikke ensidig tilbakekalles eller endres uten at alle parter samtykker. En arvepakt kan være en god løsning i «de moderne familier». På den måten kan man sikre gjenlevende ektefelle eller samboer samtidig som barna vet hvilke verdier de skal arve.

Husk likevel på at hvert generasjonsskifte og arveoppgjør må vurderes individuelt. På denne måten kan man finne frem til en best mulig for alle de involverte.

Kontakt oss i dag på vår digitale møtebooker