I dag har skilsmisser, nye ekteskap, samboerskap og «mine og dine barn» blitt en naturlig del av hverdagen til mange. Slike forhold skaper et større behov for planlegging av generasjonsskifte og fordeling av arv.

God kommunikasjon og dialog er avgjørende for å få til et mest mulig friksjonsfritt generasjonsskifte, ifølge familie- og arverettseksperter Siri Fadum Harstad og Magnus Frøysaa i Advokatfirmaet Frøysaa & Bjørkgård.

Advokatene anbefaler derfor alle familier å sette av tilstrekkelig tid til å snakke sammen om fordeling av arv.

Styres av arveloven etter dødsfall

Den klare hovedregelen er at så lenge man lever kan man fritt disponere over alt man eier. Man kan kjøpe, selge, belåne, forbruke eller gi bort det man vil, til hvem man vil. Her er det få begrensinger.

Arvelovens regler om hvem som er arvinger, fordeling av arv og adgangen til å sitte i uskifte gjelder først ved dødsfall. Arveloven inneholder også regler for opprettelse av testament og arvepakt.

Uansett om man ønsker å fordele verdiene mens man lever eller i testamentet står man langt friere enn det mange tror. Derfor er det viktig å ha et bevisst forhold både til generasjonsskifte og fordeling av arv.

Må tørre å ta diskusjonen om fordeling av arv

Planlegging av arveoppgjør er et følsomt tema i mange familier. Noen foreldrene ønsker ikke å ta dette opp i frykt for å gi et inntrykk av å favorisere ett av barna. I andre tilfeller vil ikke barna selv bringe inn temaet fordeling av arv i familiesamtalene da de er redde for å bli misforstått av sine foreldre.

Fadum Harstad og Frøysaa påpeker at planlegging er nøkkelen for å unngå konflikter. På denne måten kan foreldrene hjelpe barn, barnebarn og andre berørte, i spørsmål som angår fordeling av arv mens de selv fortsatt lever.

Venter man derimot med fordeling av arv til arvelater er død overlates denne prosessen til arvingene. Da kan det lett oppstå misforståelser og konflikter.  De to erfarne arverettsekspertene beroliger likevel med at de fleste arveoppgjør gjennomføres uten de store konfliktene og familiefeidene om fordeling av arv. 

Fordeling av arv til mine, dine og våre barn

Ved nye ekteskap og samboerskap med «dine barn og mine barn» er det

ekstra viktig å ha et bevisst forhold til fordeling av arv og verdier. 

Antall konflikter og konfliktnivået har en tendens til å øke i de mer sammensatte familiekonstellasjoner. Ofte kan det oppstå konflikter mellom hver fraksjon av arvinger.

For å unngå kostbare tvister ved fordeling av arv bør foreldre først og fremst ha et bevisst forhold til hvilke verdier hver av dem eier. Dersom foreldrene oppretter en samboeravtale eller ektepakt, som regulerer mange av disse forholdene,  vil det være til stor hjelp. Da er det lettere å unngå fremtidige misforståelser og diskusjoner. 

Uskiftet bo, skifte av dødsbo og fordeling av arv

Ett av forholdene som er viktige å avgjøre er om gjenlevende ektefelle skal sitte i uskifte eller gjennomføre skifte. Uskiftet bo innebærer at arveoppgjøret etter  arvinger utsettes til det begjæres skifte eller til lengstlevendes død. 

Ved uskiftet bo overtar den gjenlevende ektefellen den førsteavdøde formue, rettigheter og forpliktelser. Også samboere kan ha en avgrenset rett til uskifte og arv. Dersom gjenlevende ektefelle eller samboer sitter i uskiftet bo råder vedkommende over alt som inngår i boet, med enkelte begrensninger.

Gjennomføres det derimot et skifte, fullfører man fordeling av arv etter førstavdøde. Da må man blant annet finne ut hvilke verdier hver ektefelle eller samboer eier, og hvem som skal arve hva. Er det først gjennomført skifte står gjenlevende friere til å gi bort arv eller gjøre andre disponeringer. Hva som er den beste løsningen må vurderes spesifikt i hvert enkelt tilfelle. 

Testament og arvepakt som alternativ

Hvert generasjonsskifte og arveoppgjør må vurderes individuelt. Målsetningen er å finne den løsningen som er best egnet for den aktuelle familien og situasjonen.

I mange tilfeller er det tilstrekkelig med å opprette testament for blant annet fordeling av arv. Her er det viktig å oppfylle formkravene i arveloven for at testamentet skal være gyldig. Pass også på at ordlyden i testamentet ikke åpner for tolkningsalternativer.

I andre tilfeller kan det være lurt å opprette en arvepakt. En arvepakt er en avtale hvor partene forplikter seg til bestemte forhold. Som oftest inneholder en arvepakt en ytelse og en motytelse. En slik avtale kan ikke ensidig tilbakekalles eller endres. Da kreves det samtykke fra  partene. 

Mange løsninger på fordeling av arv

Fordeling av arv og generasjonsskifte kan også skje ved mellomløsninger. Enkelte ønsker å gi bort noen verdier mens de lever, men vente med å overføre de største verdiene til de dør. Dette er helt opp til arvelater å bestemme.

Hovedregelen er uansett slik at så lenge man lever kan man i utgangspunktet fritt disponere over alt man eier. Hvert generasjonsskifte og arveoppgjør krever ulike løsninger. For å komme frem til en best mulig løsning for alle parter må man vurdere og skreddersy fordeling av arv etter den enkeltes behov og ønsker.

Det viktigste er at man finner den løsningen som passer best for akkurat dere.

 

Vår kompetanse er verdi for deg – ta kontakt med en av våre advokater for å høre om hvordan vi kan hjelpe deg i din situasjon.

 

Advokatfirmaet Frøysaa & Bjørkgård AS – Alltid tett på!

Ta kontakt med oss

Hos oss er vi tett på klienten, kompetansen og regionen. Vi hjelper deg med alt fra små og store problemer. Ta kontakt med oss for en uformell prat.