);

Det er derfor lurt å snakke om hvordan arven skal fordeles

 

Denne artikkelen ble tidligere publisert på www.vg.no

I dag har skilsmisser, nye ekteskap, samboerskap og «mine og dine barn» blitt en naturlig del av hverdagen til mange. Ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå var det 22.537 par som giftet seg i 2016. Samtidig var det 9.345 som skilte seg i løpet av det samme året. Blant alle de som giftet seg i 2016, var det 8.119 personer som giftet seg for andre gang og 358 som prøvde lykken for tredje gang.

Advokat Magnus Frøysaa i Advokatfirmaet Frøysaa og Bjørkgård AS erfarer at arveoppgjørene i disse familiene ofte blir de mest konfliktfylte. Ofte oppstår det konflikter mellom hver fraksjon av arvinger. Det blir ofte konflikt om hvor verdiene stammer fra og hvilke arvinger som skal arve hva. Frøysaa anbefaler derfor at man snakker sammen i forkant om hvordan arven skal fordeles. I mange tilfeller kan det være lurt å foreta utdeling av arv, mens foreldrene lever. På den måten kan man unngå konflikter, og hjelpe barn, barnebarn eller andre, mens man fortsatt lever.

Planlegging av arv kan være et følsomt tema. Foreldre er ofte engstelig for å kunne skape splid mellom arvingene. De er redde for at noen av barna skal føle seg tilsidesatt, for eksempel hvis de mener at én skal arve hytta. Barna på sin side er redde for at det skal virke som de «går og venter» på arven. Frøysaa mener at det er spesielt viktig å ha et bevisst forhold til fordeling av verdiene i de tilfellene hvor man inngår nye ekteskap, samboerskap og det er «dine barn og mine barn».

Dersom man planlegger tidlig, enten ved at foreldrene selv diskuterer seg imellom hvilke verdier hver av dem eier og hvordan de ønsker at arveoppgjøret skal foregå, eller ved at de tar med barna i diskusjonen, vil det kunne gi større forutsigbarhet. Min erfaring er at de involverte er fornøyde når de har gjort grep. Venter man med fordeling av arv til arvelater er død overlates bare «problemet» til arvingene.

Frøysaa anbefaler at man rådfører seg med en advokat. Det kommer alltid mange problemstillinger som foreldrene og arvingene ikke har tenkt på. Et eksempel er fordeling av fritidsboligen. Foreldre ønsker å gi denne i til ett eller flere av barna når de selv føler at de blir for gamle og skrøpelige til å ha den. Hvis ett av barna får fritidsboligen som forskudd på arv, hvor mye skal de andre barna få når foreldrene en dag faller fra? Er det en hytte på Sørlandet kan den ha steget mange millioner i verdi. Spørsmålet blir da hvordan man skal kompensere de barna som ikke fikk hytta sier Frøysaa.

Dersom foreldrene ikke ønsker å involvere barna kan de gjøre mye ved å opprette samboeravtale eller ektepakt og testament. Her er det viktig å passe på formkravene. Hvis dette ikke gjøres riktig kan hele disposisjonen være ugyldig.

Kan du gjøre poden arveløs?

Mange har kanskje vært i en krangel med far eller mor og fått en trussel om å bli gjort arveløs slengt etter seg med en god dose ironi. Men kan man egentlig gjøre barna arveløse?

Her er det viktig å skille mellom det å gi gaver mens man lever og fordeling av arv etter dødsfall. Arvelovens regler kommer først til anvendelse når arven skal fordeles. Har foreldrene fordelt alt mens de lever er det ingenting igjen å arve. Frøysaa minner om den klare hovedregelen

så lenge man lever, kan man som hovedregel fritt disponere over alt man eier. Man kan kjøpe, selge, belåne, forbruke, eller gi bort det man vil, og til hvem man vil. Rett på arv oppstår først når noen er død.

Han understreker at gaveoverføringen må ha realitet mens giver lever. Derom man ikke er nøye med dette, kan overføringen bli vurdert som arv, og således bli rammet av begrensningene i arveloven. Arveloven har klare regler om ektefelle og samboers arverett. Det er også regler for livsarvingenes pliktdelsarv og minstearv, samt regler for opprettelse og tolking av testament.

Partene bør også har tenkt igjennom om gjenlevende ektefelle eller samboer skal sitte i uskifte eller om det skal gjennomføres skifte. Uskiftet bo innebærer at arveoppgjøret med førsteavdødes arvinger utsettes, og at gjenlevende overtar førsteavdøde formue, rettigheter og forpliktelser. Hvis det er særkullsbarn eller særeie må arvingene samtykke til uskifte. Dersom gjenlevende ektefelle eller samboer sitter i uskiftet bo råder vedkommende over alt som inngår i boet, men med enkelte begrensninger. Man kan ikke gi fast eiendom eller gi bort gaver som er større en 20 % av verdiene i boet. Gjenlevende kan heller ikke sløse bort alle verdiene i boet. Hvis det skal gjennomføres arveoppgjør etter førstavdøde, må man først finne ut hvilke verdier hver ektefelle eller samboer eier, før man forestår oppgjøret. Er det gjennomført skifte står gjenlevende fritt til å gi bort arv eller gjøre andre disponeringer.

Ved skifte arver ektefellen en fjerdedel av boet hvis avdøde etterlater seg livsarvinger. Minstearven skal uansett være fire ganger folketrygdens grunnbeløp (4G = kr.387 532,-). Hvis avdøde var barnløs arver gjenlevende ektefelle halvparten av arven, likevel minimum seks ganger folketrygdens grunnbeløp (6G = kr. 581298,-). Har avdøde livsarvinger arver de to tredjedeler (pliktdelsarven) av det avdøde etterlater seg. Dette gjelder uavhengig av hvor mange barn avdøde har. Barna får hver sin andel av pliktdelsarven. Resterende verdier kan arvelater testamentere over. Hvis avdøde ikke har gjenlevende ektefelle eller samboer med arverett utvides testasjonsfriheten. Hvis det ikke foreligger testament øker barnas andel. Arvelater har uansett rett til å begrense barnas arv til én million pr. barn og to hundretusen pr. barnebarn. Dette øker handlingsrommet. Hvis det er store verdier i boet, la oss si ti millioner kroner, kan du ni millioner til favorittbarnet, mens det andre barnet får en million. Dette viser viktigheten av å planlegge hvordan verdiene etter deg skal fordeles.

Frøysaa opplever ofte at det er store verdier i dødsboene. Mange har fast eiendom som har steget mye i verdier de siste årene. Ved å opprette ektepakt eller samboeravtale kan man «flytte» verdiene fra en av foreldrene til den andre. På den måten kan man sørge for å tilgodese den enes barn på bekostning av den andres. Advokaten minner om at arveloven har verdiregler. Den regulerer ikke hvilke formuesgoder hver arving skal ha. Loven gir et visst handlingsrom, men dersom man har ønsker og meninger om hvordan verdiene skal fordeles, så bør man gjøre grep før man dør. Han legger til at selv om det ofte er mye følelser i sving gjennomføres de fleste arveoppgjør uten de store konfliktene.

Det er mulig skreddersy løsninger

Fordeling av arv og generasjonsskifte kan også skje ved mellomløsninger. Enkelte ønsker å gi bort noen verdier mens man lever, men vente med å overføre de største verdiene til man dør. Det er opp til foreldrene å bestemme. I mange tilfeller er det tilstrekkelig med å opprette testament. I andre tilfeller kan det være lurt å opprette en arvepakt eller gi bort gaver mens man lever. En arvepakt er en avtale hvor partene forplikter seg til bestemte forhold. Som oftest inneholder en arvepakt en ytelse og en motytelse. Den kan ikke ensidig tilbakekalles eller endres. Det kreves da samtykke fra alle parter. Dette kan være en god løsning i «de moderne familier». På den måten kan man sikre gjenlevende ektefelle eller samboer samtidig som barna vet hvilke verdier de skal arve.

Hvert generasjonsskifte og arveoppgjør må vurderes individuelt. De involverte må finne den løsningen som passer best for seg.

 

Vår kompetanse er verdi for deg – ta kontakt med en av våre advokater for å høre om hvordan vi kan hjelpe deg i din situasjon.

Advokatfirmaet Frøysaa & Bjørkgård AS – Alltid tett !

 

Ta kontakt med oss

Hos oss er vi tett på klienten, kompetansen og regionen. Vi hjelper deg med alt fra små og store problemer. Ta kontakt med oss for en uformell prat.