Varemerke, merkevare, design, patent og opphavsrett
Vet du forskjellen på varemerke, merkevare, patent og opphavsrett?
Vi får ofte spørsmål som gjelder «patent på varemerke», «merkevareregistrering», «opphavsretten til produktet» og lignende. Ingen av disse begrepene er riktige, men hva er egentlig hva?
Her følger en kort oversikt over de ulike formene for beskyttelse.
Kort fortalt kan man ved registrering beskytte ulike deler av en gitt vare eller tjeneste. Som illustrasjon har vi valgt en kopp fra Espresso House som vi satt og drakk av ganske nylig. Dette er altså bare en illustrasjon, men koppen vil forhåpentligvis bidra til å holde begrepene fra hverandre.
1. Varemerket og merkevaren
Navnet som står på koppen, kan registreres som varemerke. I dette tilfellet er navnet på koppen også navnet på kafeen.
Ved søknad om varemerkeregistrering kan man få enerett til å bruke navnet/kjennetegnet for de varene og tjenestene man velger. Man får ikke beskyttelse for alle varer og tjenester i hele verden, man må angi hva merket skal beskytte. Espresso House selger kafétjenester og -varer, men de selger jo på en måte også kopper. Det er lurt å beskytte merket for begge deler.
Når varemerket er blitt kjent i kundekretsen, i området, eller i landet som en garanti for god kvalitet eller for andre egenskaper som kundene ønsker seg, så er det blitt en merkevare. Kunden kan da gjerne betale mer for varer fra denne produsenten eller leverandøren nettopp på grunn av varemerket.
Varemerker kan bestå av ord, av en figur (logo), eller som her, en kombinasjon av ord og figur.
En varemerkeregistrering beskytter altså varens navn – man får enerett til navnet. Når man har fått enerett til navnet (så ingen kan stjele det), kan man begynne arbeidet med å skape en merkevare.
2. Design
Det er også mulig å beskytte varens utseende. Det gjør man ved å søke om registrering av en design. Koppene til Espresso House har et artig mønster.
Dette mønsteret kan man altså få enerett til. Med en gyldig designregistrering kan ingen andre konkurrenter benytte en kopp med et mønster som ligner for mye på mønsteret til Espresso House.
Design omfatter ikke bare slike mønstre, men også den unike formen på en lampe, en potetskreller, en skibinding eller en båt. Eller til og med det gjenkjennelige interiøret i en kjede av kafeer.
3. Patent
Patent får man utelukkende på oppfinnelser. En oppfinnelse er en ny løsning på et teknisk problem. Det er neppe noe patenterbart ved koppen til Espresso House, men her skal vi altså bare illustrere.
Den som først kom på å konstruere «en fals i pappkrusets øverste periferi og en komplementær utkraging av lokkets nederste periferi slik at lokket, når det presses mot koppens overside med kraft som er mindre enn en kraft som vil deformere koppen, går i inngrep med koppens overliggende fals, slik at det danner en låseforbindelse som hindrer lokket i å falle av ved bruk», han kunne muligens ha fått innvilget patent på sin oppfinnelse.
Lokket kunne til og med omfatte «et hull, radielt fra lokket sentrum, som når lokket er i inngrep med koppen, tillater koppens innhold å strømme ut, i kombinasjon med et mindre hull i den andre enden av lokkets diameter som slipper luft inn i koppen for å unngå undertrykk og sikre en jevn strøm av væske ut av koppen».
Poenget er at patent får bare man på nye og smarte tekniske løsninger.
4. Opphavsrett
Opphavsrett oppstår i motsetning til varemerke, design og patentbeskyttelse helt uten registrering. Den som har skapt et åndsverk, har eneretten til å utnytte det kommersielt ved å fremstille eksemplarer av, og tilgjengeliggjøre verket for allmenheten.
Det er vel ingenting ved Espresso House-koppen som noen kan ha opphavsrett til?
Jo, kanskje det sinnrike mønsteret på koppen
Eller til og med logoen?
Opphavsretten kan altså beskytte kunstneriske elementer ved en vare. Brukskunst er vernet, og dermed kan både stoler, kjoler, smykker, briller og veldig mye mer være vernet.
Profesjonell bistand
Hvis du trenger profesjonell hjelp med varemerke, merkevare, design, patent og eller opphavsrett, så ikke nøl med å ta kontakt for en innledende samtale. La oss hjelpe deg med å beskytte og styrke dine immaterielle rettigheter!
Artikkelen er skrevet av
Steinar Lie
Steinar har ekspertise innen immaterialrett, fast eiendom, boligrett og jordskifte. Kontakt Steinar nedenfor for en uforpliktende samtale angående dine sak.
Har du spørsmål? Kontakt meg gjerne på telefon +47 469 46 974 eller fyll ut skjemaet for en innledende samtale.
Hurtigkontakt
Ønsker du at vi skal kontakte deg? Fyll ut navn og nummer under, så kontakter vi deg.
"*" obligatorisk felt
Kontakt oss i dag for en innledende samtale
Ta kontakt nå for en uforpliktende innledende samtale med oss.
"*" obligatorisk felt
Steinar Lie
Steinar har ekspertise innen immaterialrett, fast eiendom, boligrett og jordskifte. Kontakt Steinar nedenfor for en uforpliktende samtale angående dine sak.
Har du spørsmål? Kontakt meg gjerne på telefon +47 469 46 974 eller fyll ut skjemaet for en innledende samtale.