Når bør man opprette testament?

Opprette testament lover

For ektefeller med bare felles livsarvinger

For ektefeller med bare felles livsarvinger er det normalt ikke behov for å opprette testament. I de fleste tilfeller vil lengstlevende ektefelle benytte sin rett til å sitte i uskifte etter førsteavdødes død, og ved lengstlevendes død arver livsarvingene alt etter begge foreldre.

Og skulle lengstlevende i levende live ønske å skifte etter førsteavdøde, ivaretar arveloven en rimelig fordeling av førsteavdødes verdier: lengstlevende ektefelle arver ¼, mens livsarvingene arver resten.

Kombinasjonen av livsarvingenes pliktdelsarv (2/3, men kan begrenses til 15 G pr. livsarving) og lengstlevende ektefelles arv (1/4), begrenser dessuten testasjonsfriheten for mange arvelatere:

opprette testament

Testament – Et verktøy for å sikre en riktig og hensiktsmessig fordeling

Men for mange kan både testament, ektepakt og andre disposisjonsmåter være viktige verktøy for å sikre en riktig og hensiktsmessig fordeling av verdiene etter at man har gått bort. Særlig i følgende tilfeller er det nødvendig å få vurdert alternativer hos advokat:

  • Når man har stor formue.
  • Når formuen ligger i familieeid aksjeselskap.
  • Når man ikke har livsarvinger (ektefellen arver i slike tilfeller bare halvparten, mens resten tilfaller slekten, med mindre man har opprettet testament).
  • Når man lever i samboerskap (samboers arverettslige stilling er på flere punkter svakere enn ektefellers).
  • Når man har livsarvinger og har ny samlivspartner (ektefelle eller samboer).
  • Når man ønsker å fordele ulikt.
  • Når man har særskilte ønsker for fordelingen.

Noen ganger må man bruke andre verktøy enn testament for å oppnå en slik fordeling man ønsker. Et eksempel: En mann med to livsarvinger fra tidligere ekteskap har giftet seg på ny. Hans formue består primært av boligen ektefellene bor i (og som han hadde med seg inn i ekteskapet), mens hustruen ikke eier verdier av betydning. Ekteskapet har allerede vart lenge, og mannen ønsker å sikre at hustruen kan ha en romslig økonomisk situasjon etter hans død dersom han faller fra først.

Om mannens netto skjevdelingsformue (boligen) er samlet MNOK 6, vil hustruen ha krav på ¼ av dette, altså MNOK 1,5. Med testament kan hustruen få inntil 1/3, altså MNOK 2. Men om mannen ønsker å sikre hustruen i større monn enn dette, kan han i ektepakt bestemme at hans skjevdelingsformue ikke skal skjevdeles, altså slik at formuen deles likt mellom ektefellene på ektefelleskiftet. Da vil hustruen beholde først halvparten (MNOK 3) på ektefelleskiftet, før hun deretter arver ¼ av hans halvpart, altså ytterligere kr. 750 000. Også alternativer mellom disse ytterpunkter kan oppnås ved bruk av ektepakt.
Det gjelder strenge formregler for gyldigheten av testament og ektepakt. Man bør derfor alltid opprette slike viktige dokumenter med bistand fra en erfaren advokat som behersker både ektefellejussen og arveretten godt.

Skrevet av:
Lars Marius Holm
Advokat MNA
Advokatfirmaet Frøy AS

Kontakt oss i dag for en innledende samtale

"*" obligatorisk felt

Lars Marius Holm

Hurtigkontakt

Ønsker du at vi skal kontakte deg? Fyll ut navn og nummer under, så kontakter vi deg.

"*" obligatorisk felt