Opphavsrett

Hva betyr opphavsrett?

Opphavsrett er den eneretten den som skaper et litterært, vitenskapelig eller kunstnerisk verk, har til å fremstille eksemplarer av verket og til å gjøre det tilgjengelig for allmennheten. Det første er altså eneretten til å lage flere «kopier» eller eksemplarer av verket (jf. det engelske «copyright»), det andre er eneretten til å vise eller distribuere verket til offentligheten eller å fremføre det offentlig.

I tillegg til disse kommersielle rettighetene, har opphavsmannen – eller opphaveren som det heter i dag – også ideelle rettigheter til verket – det vil i hovedsak si retten til å bli navngitt som opphavsperson og vern mot krenkende bruk.

Åndsverksloven av 15. Juli 2018

Den nye åndsverksloven trådte i kraft 15. juni 2018, og innebærer en forenkling og modernisering av den gamle 1961-loven. Mest praktisk er kanskje de nye reglene om erstatning for brudd på opphavsrett, som nå er i samsvar blant annet med varemerke- og patentlovgivningen. Reglene er ment å skulle beskytte skapende og utøvende kunstnere slik at de lettere kan leve av sin kunstneriske virksomhet. Begrepet «kunstnere» må i denne sammenhengen forstås vidt.

Hva omfattes av opphavsrett?

Opphavsretten omfatter «litterære eller kunstneriske verk av enhver art». Dette omfatter «klassiske» kunstneriske frembringelser som bøker, billedkunst og musikk, men også en lang rekke andre frembringelser er vernet: Fotografiske verk, filmverk, arkitektur og brukskunst er alle uttrykkelig nevnt i loven.

For at en frembringelse skal ha opphavsrettslig vern, må den i tillegg være «uttrykk for original og individuell skapende åndsinnsats». Dette er det såkalte «verkshøydekravet», som langt på vei er harmonisert innenfor EØS-området. Definisjonen er utformet på bakgrunn av Bernkonvensjonen, som 179 stater er tilsluttet. Det vil si at opphavsretten på dette punktet er noenlunde lik i alle land. Det sentrale poenget er at det eksisterer en «terskel» for å oppnå vern.

Ved vurderingen av om en frembringelse har verkshøyde, skal det tas hensyn både til enkeltelementer og til verket som helhet. Et av de sentrale momentene ved vurderingen er om opphaveren har hatt mulighet til å foreta frie og kreative valg. Det er verdt å merke seg at den underliggende ideen eller konseptet ikke er vernet, det er bare den individuelt pregede konkrete uttrykket som det gis enerett til.

Kravet til verkshøyde, «terskelen», er ikke tolket særlig strengt i rettspraksis – også nokså trivielle avisartikler og skoleportrettfotografier er som regel vernet. Det er likevel slik at jo mer originalt verket er, jo sterkere er beskyttelsen mot etterligninger («plagiater»). Opphavsretten oppstår idet verket har kommet til uttrykk på en slik måte at det kan oppfattes eller oppleves av andre. Dette betyr ikke at det må være nedtegnet eller fremstilt på noen konkret måte, også muntlig frembringelse genererer opphavsrett.

Opphavsretten oppstår formløst – det betyr at opphavsrettigheter verken må eller kan registreres noe sted i Norge. Dette i motsetning til for eksempel USA, som har et eget copyright-register. Vernetiden, altså rettighetenes varighet, varer fra verket er skapt og helt til 70 år etter utløpet av opphaverens dødsår. Når vernetiden er utløpt, faller verket i det fri – det tilfaller allmennheten – og det kan da utnyttes og kopieres fritt av enhver.

Brudd på opphavsretten

Opphavsrett gir altså enerett for opphavspersonen til å utnytte verket kommersielt ved å fremstille kopier av det og å gjøre det tilgjengelig for allmennheten.

De vanligste bruddene på retten til eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring gjelder gjerne ren kopiering av hele eller deler av et skriftstykke, et fotografi, et musikkverk eller lignende. Typisk kan det dreier seg om bruk i reklameøyemed, eller ulovlig bildebruk på Internett. For bruk av (deler av) et vernet åndsverk går det en grense mot den lovlige sitatretten. Sitatretten gjelder likevel bare offentliggjorte verk, i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger. Vurderingen av «god skikk» har en side både til sitatets lengde og til navne- og kildeangivelse.

I andre tilfeller kan brudd på opphavsretten også dreie seg om en etterligning. Opphavsretten omfatter også verket i endret skikkelse, det vil si at også ikke helt nærliggende etterligninger kan omfattes av vernet – det er som nevnt ovenfor, verkets originalitet som langt på vei avgjør hvor nærgående en etterligning må være for å rammes. Det opphavsrettslige etterligningsvernet har i mange tilfeller fellestrekk med etterligningsvernet i markedsføringsloven, og det kan særlig være praktisk innenfor brukskunstområdet.

Møbler og andre interiørgjenstander har ofte et utsmykningsformål som tilsier at produktet oppfyller kravet til verkshøyde. I slike tilfeller kan det ofte konstateres at en konkurrents nærgående etterligning av produktet kan utgjøre et brudd på opphavsretten. Det vil likevel alltid bero på en konkret vurdering av det opprinnelige verkets originalitet og egenart (da i lys av hva som ellers finnes av lignende uttrykk på markedet) opp mot graden av likhet mellom de konkurrerende produktene.

Når bør du kontakte advokat?

Dersom du opplever at ditt opphavsrettslige beskyttede verk er kopiert eller etterlignet, at ditt åndsverk er benyttet av andre i en sammenheng du ikke har samtykke til, eller hvis du opplever at du ikke er behørig navngitt eller kreditert som opphaver, bør du kontakte advokat for å få en vurdering av hvordan saken din står rettslig.

Ta gjerne kontakt for en innledende samtale