Fremtidsfullmakt vs. offentlig vergemål: Slik sikrer du dine interesser i tide

fremtidsfullmakt

Offentlig vergemål

«Hvis det er behov for det, kan det opprettes vergemål for den som har fylt 18 år, og som på grunn av sinnslidelse, herunder demens, psykisk utviklingshemming, rusmiddelmisbruk, alvorlig spilleavhengighet eller alvorlig svekket helbred ikke er i stand til å ivareta sine interesser.»

Dette er bestemmelsen om offentlig vergemål i vergemålsloven § 20.

Ulempen ved offentlig vergemål er at de nære og kjære ikke nødvendigvis får noen som helst innvirkning på hvordan den som er satt under vergemål har det, hvor vedkommende skal bo eller hvilke aktiviteter han eller hun skal delta i.

Innholdsfortegnelse

Et privatrettslig alternativ

Det ble derfor for en del år siden innført et nytt kapittel 10 i vergemålsloven som hjemler såkalte «fremtidsfullmakter». Vergemålsloven § 78 lyder slik:

«En fremtidsfullmakt er en fullmakt til én eller flere personer om å representere fullmaktsgiveren etter at fullmaktsgiveren på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser innen de områdene som omfattes av fullmakten.»

Hvis vi sammenligner med § 20 ovenfor, blir det tydelig at en fremtidsfullmakt er et privatrettslig alternativ til offentlig vergemål. Det er en praktisk, rimelig og effektiv forsikring mot at man ender som «kasteball» i et system som sliter med knappe ressurser.

Hva må til for at en fremtidsfullmakt er gyldig

Hvem som helst kan opprette fremtidsfullmakt, så sant vedkommende er ved sine fulle fem og er beslutningsdyktig. Det er strenge formkrav som må være oppfylt for at fullmakten skal være gyldig. Den som ønsker å skrive en fremtidsfullmakt selv, bør være oppmerksom på disse formkravene.

Man må også være oppmerksom på at slike fullmakter vi kunne bli gjenstand for tolkning av en rettsinstans, dersom det kommer til en tvist, for å bringe på rene hva den omfatter og hvor langt den rekker.

Hvem kan være fullmektig?

Det første og aller viktigste en fullmaktsgiver må ta stilling til, er naturligvis hvem som skal være fullmektig. Dette bør jo være en person man har stor tillit til, ettersom vedkommende fullmektig i prinsippet kan treffe de aller fleste avgjørelser på fullmaktsgivers vegne. Det kan også være lurt å velge en erstatning for fullmektigen, en såkalt «sekundærfullmektig» dersom primærfullmektigen skulle falle fra eller av andre grunner ikke kan påta seg oppdraget.

Ofte ønsker ektepar å være hverandres fullmektig, og det er det gode grunner til – ektefeller kjenner normalt den andres behov godt. Ulempen er at sinnslidelse/demens ofte inntrer når begge ektefellene er i langt fremskreden alder, og da kan det hende at det i realiteten ikke er stort bedre fatt med fullmektigen enn det er med fullmaktsgiver. En yngre (sekundær)fullmektig kan derfor være fornuftig å få på plass.

Fullmaktens innhold

Dernest må man beslutte hva fullmakten skal omfatte av personlige og økonomiske forhold, og man må vurdere om man skal ha samme fullmektig på alle områder. Det er fullt mulig å dele opp fullmektigkompetansen slik at én fullmektig sitter med ett ansvarsområde og en annen fullmektig med et annet. Fullmaktsgiver kan altså bestemme at ektefellen skal håndtere alle personlige forhold, mens datteren skal overta styringen av aksjeporteføljen.
Dersom det er meningen at fullmektigen skal kunne råde over fast eiendom, bør dette presiseres. Det samme hvis det gjelder hvis fullmektigen skal ha rett til å dele ut forskudd på arv, også til seg selv, gi gaver etc.

Hvem må godkjenne fremtidsfullmakt?

Fullmakten trer i kraft automatisk når vilkårene i vergemålsloven § 78 er oppfylt, det vil si at fullmaktsgiver er sinnslidende/dement. Det kreves altså ikke noen annen godkjenning enn det, men det er selvsagt klokt å få fullmaktsgivers helsetilstand bekreftet av lege dersom det er mulig. Dersom en fullmektig har disponert i kraft av fremtidsfullmakten, og det viser seg at fullmaktsgiver ikke var dement/sinnslidende, så kan fullmektigen i verste fall risikere erstatningsansvar.

I visse sammenhenger må fremtidsfullmakten likevel godkjennes, eller stadfestes, av Statsforvalteren for å være gyldig. Eksempelvis er dette et krav hos Kartverket og mange banker. Skal man f.eks. selge fullmaktsgivers bolig, så må altså fremtidsfullmakten stadfestes. For å få slik stadfestelse må legeattest fremlegges.

Kan man skrive fremtidsfullmakt selv?

Det finnes en lang rekke maler for fremtidsfullmakt tilgjengelig på nettet. Flere av disse er imidlertid helt utilstrekkelige, og det kan fort bære galt av sted hvis man ukritisk benytter seg av en slik mal. Det finnes mange eksempler på at en fremtidsfullmakt i praksis ikke gir fullmektigen rett til å handle på fullmaktsgivers vegne på de områdene som viste seg å være aller viktigst.

Våre advokater vil sørge for å kartlegge behovene til den enkelte fullmaktsgiver før et utkast til en skreddersydd fullmakt fremlegges for gjennomgang, signering og nødvendig bevitnelse.

Våre klienter skal være trygge på at fullmakten, når den er signert og fullmektigen har fått den til oppbevaring, vil sette fullmektigen i stand til å ivareta fullmaktsgivers ønsker og behov når han eller hun ikke lenger er i stand til å ivareta sine egne interesser på en fornuftig måte

Artikkelen er skrevet av

Steinar Lie

Hurtigkontakt

Ønsker du at vi skal kontakte deg? Fyll ut navn og nummer under, så kontakter vi deg.

"*" obligatorisk felt

Kontakt oss i dag for en innledende samtale

"*" obligatorisk felt

Steinar Lie