Forskudd på arv

Hva betyr forskudd på arv?

Forskudd på arv betyr at man gir en arving, vanligvis et barn, deler av arven før man dør. Man kan gi forskudd på arv i form av et pengebeløp, en eiendom eller andre gjenstander. Hvis man overfører fast eiendom til et barn, som f.eks en hytte, bør overføringen registreres i grunnboken. Da må det imidlertid betales dokumentavgift, som er 2,5 % av markedsverdien på eiendommen. Hvis man gir en bil i forskudd på arv, må det sendes melding til Statens vegvesen om eierskiftet.

Hva er forskjellen på forskudd på arv og gave?

Det er i praksis ikke store forskjeller på forskudd på arv og gave. Hvis man gir likt beløp til alle barna, spiller det ingen rolle om man kaller det forskudd på arv eller gave. Det skal uansett ikke betales arveavgift, samme hva man kaller det.

Avkorting i arv

Hvis man gir et arveforskudd til et barn, må både foreldre og barn ta stilling til hvilke konsekvenser dette skal få når begge foreldrene dør. Skal dette barnet motta mindre arv enn søsknene når foreldrene dør, eller skal man se bort fra gaven/arveforskuddet når foreldrene er døde slik at alle barna mottar det samme?

Hvis man vil utjevne arveforskuddet/gaven, er det regler om avkorting i arv i arveloven § 75. Der står det at hvis en livsarving har mottatt en ytelse av økonomisk verdi fra arvelateren, skal ytelsen avkortes i livsarvingens arv «hvis dette var satt som en betingelse for ytelsen. En betingelse om avkorting bør være skriftlig og gjort kjent for de andre livsarvingene».

Det står videre i § 75 at:

Hvis ikke noe annet er satt som betingelse for ytelsen, skal følgende, gjelde for avkortingen:

A) Avkortingsbeløpet settes til verdien av ytelsen da den ble mottatt.

B) Hvis avkortingsbeløpet er større enn livsarvingens rett til arv, plikter ikke arvingen å tilbakeføre noe til dødsboet.

C) Hvis livsarvingen som har mottatt ytelsen dør før arvelateren, skal avkortingen gjøres i arven til livsarvingens livsarvinger.

D) Avkortingsbeløpet får betydning bare for fordeling mellom livsarvingene og deres linjer og ikke for beregningen av ektefellens andel av felleseiet eller ektefellens eller samboerens arv, eller for hva arvelateren kan rå over ved testament.»

Disse reglene ble endret noe da den gamle arveloven fra 1972 ble opphevet. Arvelateren kan ikke lengre ensidig påby avkorting i arven. Betingelsen må ha vært gjort kjent for arvingen i forbindelse med at ytelsen ble mottatt, slik at livsarvingen kunne velge om han eller hun vil motta ytelsen på slike vilkår eller avslå den. At avkortingen var satt som betingelse for ytelsen, må også innebære at ikke arvelateren ensidig kan påby avkorting i etterkant av at ytelsen er gitt.

Det er ikke oppstilt formkrav for påbudet om avkorting. Det kan være skriftlig, muntlig eller det kan fremgå av situasjonen at ytelsen var betinget av at den senere skulle avkortes. Derimot er det satt inn en ordensregel om at betingelsen bør gjøres skriftlig og gjøres kjent for de andre arvingene. Skriftlighet og varsling av de andre arvingene vil gjøre bevissituasjonen lettere dersom det senere skulle oppstå tvist om hvorvidt avkortingsplikt var satt som vilkår for ytelsen.

Hvis det bare er gitt et muntlig vilkår, er risikoen stor for at avkortingen ikke blir gjennomført som forutsatt. Den som har fått forskudd på arv, og eventuelle søsken, må sørge for å oppbevare dokumentet hvor det fremgår hva som skal skje ved foreldrenes dødsfall.

Hvem kan gi arveforskudd?

Utgangspunktet er at foreldre kan gjøre hva de vil med egne midler så lenge de lever. De kan velge å gi betydelige beløp i arveforskudd/gave til et av barna, uten å gi tilsvarende til søsknene. Hvis gjenlevende sitter i uskiftet bo, kan man imidlertid ikke gi arveforskudd til en av barna, uten å gi tilsvarende til øvrige arvinger. Det står i arveloven § 24 at «den lengstlevende ektefelle kan bare gi fullt eler delvis arveoppgjør av uskifteformuen til en arving bare når alle arvingene får like stor del av sin arv eller har gitt samtykke».

Giveren/arvelaters mentale tilstand

Den som gir forskudd på arv/gave må forstå hva han/hun gjør, og ikke være dement eller liknende. Hvis en potensiell giver er under vergemål, er det regler om arveforskudd til livsarvinger i vergemålsloven § 41. Der står det at «Med statsforvalterens samtykke kan vergen gi arveforskudd til en livsarving hvis det foreligger et særlig behov for det, eller hvis det foreligger skriftlige nedtegnelser eller andre holdepunkter for at et slikt forskudd er i samsvar med ønsket til den som er under vergemål».

En giver kan i en fremtidsfullmakt bestemme på forhånd i hvilke tilfeller det skal gis arveforskudd. Det må stå klart og tydelig i fremtidsfullmakten hvilke arveforskudd som skal gis og i hvilke situasjoner. Det står i vergemålsloven § 87 at «en fullmektig kan gi sedvanlige gaver på fullmaktsgiverens vegne. Andre gaver kan bare gis hvis det er angitt særskilt i fullmakten».

Beløpsgrense

Det er ingen beløpsgrense for hvor mye man kan gi i arveforskudd. Hvis man ønsker å likebehandle barna, og vil avkorte arven, må man imidlertid sørge for at det er tilsvarende beløpet igjen til de øvrige søsken når foreldrene faller fra.

De mest typiske tilfellene:

Arveforskudd er særlig aktuelt hvis man har flere barn, og et av barna pga spesielle forhold, har et særlig behov for å få tilført midler før begge foreldrene er døde. Foreldrene har godt økonomi og er i stand til å hjelpe det ene barnet mens de lever, men har ikke råd til å gi tilsvarende til søsknene før de er døde.

Det er også aktuelt hvis man eier en hytte som man ønsker at skal være i familiens eie, og foreldrene pga redusert helsetilstand eller av andre grunner ikke lengre kan bruke hytta som tidligere. Hvis et av barna mottar hytta som arveforskudd vil man slippe å betale løpende utgifter til hytta og ha ansvar for vedlikehold. Foreldrene kan også sikre seg en bruksrett til hytta.

Trenger du profesjonell bistand? Ta gjerne kontakt med oss for en innledende samtale.