Varsling i arbeidslivet

Reglene i arbeidsmiljøloven skal legge til rette for et godt ytringsklima. Varsling er en viktig del av helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet, og kan bidra til at virksomheten avdekker og forbedrer kritikkverdige forhold. Stortinget vedtok i juni 2019 viktige endringer i varslingsreglene i kapittel 2A i arbeidsmiljøloven. Endringene trådte i kraft 1.1.2020. Varslingskapittelet vil fra ikrafttredelsen inneholde syv bestemmelser, og får dermed tre nye bestemmelser kapittel om varsling.


Loven får en definisjon av begrepet «kritikkverdige forhold»
Det har til nå vært uklart hva som menes med «kritikkverdige forhold». Varsling om kritikkverdige forhold flyttes fra arbeidsmiljøloven kapittel 2 A til § 2 A-1 (2), der det presiseres at kritikkverdige forhold er «forhold som er i strid med rettsregler, skriftlige etiske retningslinjer i virksomheten og etiske normer som det er bred tilslutning til i samfunnet”.

Loven eksemplifiserer slike retningslinjer eller normer som følger;

  1. a) fare for liv eller helse
    b) fare for klima eller miljø
    c) korrupsjon eller annen økonomisk kriminalitet
    d) myndighetsmisbruk
    e) uforsvarlig arbeidsmiljø
    f) brudd på personopplysningssikkerheten.

Loven presiserer at ytringer om forhold som kun gjelder arbeidstakerens eget arbeidsforhold, ikke regnes som varsling med mindre forholdet omfattes av nevnte bestemmelse.  

Arbeidsgivers plikt til å følge opp et varsel
Den nye loven regulerer arbeidsgivers plikt til å følge opp et varsel, ved den nye bestemmelsen i arbeidsmiljølovens § 2A-3 som sier loven at:

«Når det er varslet om kritikkverdige forhold i virksomheten, skal arbeidsgiver sørge for at varselet innen rimelig tid blir tilstrekkelig undersøkt.»

Den nye reguleringen pålegger arbeidsgiver en aktivitetsplikt ved varsling, og at arbeidsgiveren innen rimelig tid må sørge for å undersøke varselet. 

Arbeidsgivers plikt til å verne den ansatte
Det gjelder fortsatt et forbud mot gjengjeldelse mot arbeidstakere som varsler. Den nye lovteksten understreker at gjengjeldelsesbegrepet skal forstås vidt ved å definere gjengjeldelse som «enhver ugunstig handling, praksis eller unnlatelse som er en følge av eller en reaksjon på at arbeidstaker har varslet» og gir konkrete eksempler på gjengjeldelse.

Det er arbeidsgivers ansvar å forhindre at den som varsler, blir utsatt for gjengjeldelse. Arbeidsgiver skal ikke bare selv avstå fra aktive gjengjeldelseshandlinger; men plikter aktivt å gripe inn for å forhindre at den som varsler, blir trakassert eller mobbet av for eksempel kollegaer. 

Varslere får utvidede rettigheter til erstatning ved gjengjeldelse
Ansatte som utsettes for gjengjeldelse etter å ha varslet har også tidligere kunnet  kreve erstatning fra arbeidsgiver etter de vanlige erstatningsreglene. Dette innebar at varsleren måtte bevise at det foreligger skyld hos arbeidsgiver og at gjengjeldelsen har medført et økonomisk tap. Med de nye reglene innføres nå en rett for arbeidstaker til å kreve erstatning for økonomisk tap uten hensyn til arbeidsgiver skyld, altså erstatning på «objektivt grunnlag». I tillegg til oppreisningserstatning på objektivt grunnlag vil varsleren nå kunne kreve erstatning for det økonomiske tapet den ansatte måtte ha som følge av gjengjeldelse.

Flere får rett til å varsle
Arbeidstakere og innleide arbeidstakere har rett til å varsle om kritikkverdige forhold på egen arbeidsplass. Fra nyttår omfatter varslingsreglene flere grupper, når disse utfører arbeid i en virksomhet som omfattes av arbeidsmiljøloven. De nye gruppene er elever, vernepliktige, sivile tjenestepliktige, pasienter og personer som deltar i arbeidsmarkedstiltak eller -opplæring. Arbeidstilsynet eksemplifiserer dette med at en elev som utfører arbeid i forbindelse med utdanning, kan varsle om uforsvarlig oppbevaring av kjemikalier, jf.  arbeidsmiljøloven § 1-6.

Formålsparagrafen i arbeidsmiljøloven endres for å tydeliggjøre varslingsreglene
Arbeidsmiljølovens formålsparagraf endres for å forankre varslingsreglene på prinsipielt grunnlag. Den nye § 1-1 bokstav c og § 1-1 første ledd lyde:

“Lovens formål er (…) å legge til rette for et godt ytringsklima i virksomheten”

Praktisk virkning for virksomhetene som omfattes
Formålet med lovendringene er å klargjøre regelverket om kritikkverdige forhold, og å legge mer ansvar på arbeidsgiver. Virksomhetene som omfattes må gjennomgå virksomhetens varslingsrutiner, for å sikre at de er i samsvar med kravene i arbeidsmiljøloven. Varslingsrutinene bør også inneholder bestemmelser om hvordan saksbehandlingen av varsel skal gjennomføres.

Vår kompetanse er verdi for deg – ta kontakt med en av våre advokater for å høre om hvordan vi kan hjelpe deg i din situasjon.

Advokatfirmaet Frøysaa & Bjørkgård AS – Alltid tett !

Ta kontakt med oss

Hos oss er vi tett på klienten, kompetansen og regionen. Vi hjelper deg som enten eier eller har andre rettigheter i fast eiendom med alt fra små og store problemer.